STKD6700 Introduction to Programming I Course description

Dette emnet gir innsikt i hvordan programmering brukes for å lage digitale løsninger på oppgaver som kan forenkles og effektiviseres med kode. Emnet legger opp til mye praktisk programmering, og viser hvordan koding er både konstruktivt og kreativt, samt hvordan enkle prinsipper kan skaleres opp til programmer som løser sammensatte oppgaver.

Emnet begynner med å bygge opp forståelse for hva programmering og algoritmisk tenkning er. Videre i emnet fokuseres det på programmeringsspråket Python, med syntaks, variabler og datatyper, betingelser, logiske uttrykk, strukturer for gjentakelse, og funksjoner, samt filhåndtering. Det vil også legges vekt på hvordan man navigerer nettressurser innenfor programmering, slik at man selv kan utvikle ferdighetene sine videre.

Studentene arbeider individuelt og eventuelt i grupper med fagstoff og utvikling av undervisningsopplegg. I tillegg til studentenes egen kompetanseutvikling, skal studiet bidra til organisasjonsutvikling og endring av praksis på egen arbeidsplass. I forbindelse med arbeidskravene skal studentene dele erfaringer, oppdagelser og refleksjoner med hverandre og kollegaer.

Det forventes at deltakerne følger den oppsatte progresjonen, deltar i nettbasert samhandling, gjennomfører hospitering (yrkesfaglig praksis) i relevante virksomheter og arbeidskrav knyttet til studiet. Samarbeid og felles kompetanseutvikling innen anvendelse av ny teknologi og digital kompetanse står sentralt i studiet. Det vil bli lagt vekt på en kollektiv læringsprosess gjennom erfaringsutveksling og refleksjon på egen arbeidsplass. Det legges vekt på at innhold og arbeidsformer skal være praksisnære og praksisrelevante i tråd med de krav som stilles til yrkesfaglærere, faglige ledere og instruktører som organiserer yrkesopplæring.

Studentene skal hospitere tre til fem dager pr emne i relevante virksomheter og yrker, med fokus på bruken av ny teknologi og digital kompetanse i yrket.

Følgende yrkespedagogiske prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer: Praksisorientering, problemorientering, eksemplarisk læring, erfaringslæring, opplevelsesorientering, verdiorientering og studentinnflytelse.

Ingen

Etter å ha fullført dette emnet, så bør studentene ha følgende læringsutbytte

Kunnskap

Ved vellykket gjennomføring av dette emnet, vil studenten ha:

• Kunnskap om hva en algoritme er, samt hvordan algoritmisk tenkning kan brukes til problemløsning
• grunnleggende kunnskap om hvordan prosesser må analyseres for å kunne automatiseres med programvare
• innsikt i hvordan programkode skrives

Ferdigheter

Ved vellykket gjennomføring av dette emnet, vil studenten ha utviklet evner til å:

• skrive og formattere grunnleggende kode i programmeringsspråket Python
• forklare hvordan problemløsningsprinsipper brukes i programmering
• kunne bruke enkle metoder for å debugge programvare
• kunne bruke metoder for å gjøre programvare mer effektiv

Generell kompetanse

Ved vellykket gjennomføring av dette emne, vil studenten være i stand til å:

• lese og tolke enkel programkode
• identifisere og rette opp i feil i programkode
• se muligheter for automatisering av egne og andres arbeidsoppgaver ved hjelp av programmering
• evne til å drøfte slike muligheter videre

Den teknologiske utviklingen skjer med et høyt tempo, og det stilles høye krav til den enkelte yrkesfaglærer. Nye arbeidsmetoder, ny teknologi og relevant opplæring i yrkesfagene er sentrale drivkrefter i samfunnet. Velferdsteknologi og Industri 4.0, økt digitalisering og robotisering er sentrale begreper for studiet.

Med utgangspunkt i analyse av læreplanene for studentenes egne programområder skal studentene utvikle og tilrettelegge for gode undervisningsopplegg hvor ny teknologi i relevante fagområder og yrker er sentrale begreper. Som grunnlag for dette skal studentene via hospitering i virksomheter/bedrifter kartlegge og finne frem til relevante og bærekraftige arbeidsoppgaver med bruk av ny teknologi. Deretter skal de planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere ulike undervisningsopplegg hvor elevene får mulighet til dybdelæring og få bedre forståelse for teknologi i eget fag. På den måten vil studiet bidra til å styrke både studentenes og elevenes digitale kompetanse. Tilrettelegging av prosesser som utvikler elevenes evne til kritiske tenkning, refleksjon og etiske vurderinger i yrkesutøvelsen vil være sentralt i studiet.

Studiet omfatter egne innholdskomponenter for ulike utdanningsprogrammer og tilpasses tilbudsstrukturen for de enkelte fagområdene. Studentene skal utvikle oppgaver og undervisningsopplegg tilpasset yrkene og elevens læreforutsetninger, og i dialog med elevene. Kunnskapsdeling står sentralt i studiet, og i løpet av studiet vil det vektlegges samarbeid hvor studentene skal utvikle gode profesjonsfelleskap og danne grunnlag for utvikling av gode arbeidsmiljø for deling og refleksjon.

Gode grunnleggende ferdigheter er viktig i all yrkesutøvelse. Når studentene skal gjøre arbeidsoppgavene om til læringsoppgaver og undervisningsopplegg, vil trening og bevisstgjøring av grunnleggende ferdigheter inngå.

Studiet retter seg primært mot yrkesfaglærere, men også mot faglærere, fellesfaglærere, faglige ledere, instruktører og andre tilsatte i videregående opplæring.

Opptakskravet er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse, og tilsetting som yrkesfaglærer, faglærer, faglig leder eller instruktør i videregående opplæring. Andre tilsatte i videregående opplæring kan tas opp etter nærmere avtale.

Følgende krav må oppfylles for å være kvalifisert realkompetansesøker:

1. Søkere må være 25 år eller eldre i opptaksåret og kan ikke ha generell studiekompetanse. Søkere må dokumentere ett av følgende:

• fagbrev eller tilsvarende, og minimum to års relevant yrkespraksis;
• minimum fem års relevant yrkespraksis. Inntil to av de fem årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende.

2. Søkere må ha tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) til å kunne gjennomføre studiet. Faget norsk (eller annet nordisk språk) skal bestå av minimum 112 årstimer fra videregående opplæring eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Alternativt kan kravet til norsk dokumenteres med en attest fra arbeidsgiver som beskriver hvordan søkeren på en tilfredsstillende måte har brukt norsk skriftlig og muntlig (eller annet nordisk språk) som en vesentlig del av sitt arbeid. Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller krav til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, i henhold til krav i forskrift om opptak til høyere utdanning.

Relevant deltidsarbeid av ulikt omfang og lengde kan regnes om til heltid, etter gjeldende regelverk.

Søkere som har fått innvilget stipend og/eller vikarmidler fra Utdanningsdirektoratet (Udir) får 5 tilleggspoeng.

Studiet skal kvalifisere studentene til å anvende ny teknologi i læringsarbeidet. Studentene skal etter gjennomført studium kunne analysere eget utdanningsprogram for yrkes- og arbeidsoppgaver med fokus på ny teknologi, og med utgangspunkt i egne analyser kunne utvikle tilpassede læringsoppgaver.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

KunnskapStudenten har

• kunnskap om hvordan ny teknologi brukes ved yrkesutøvelse i eget fagfelt
• kunnskap om bruk av ny teknologi og digital kompetanse for planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og vurdering av opplæringen i sentrale yrkesoppgaver innen eget utdanningsprogram
• kunnskap om hvordan teknologi brukes, styres, evalueres og forstås i et samfunnsperspektiv

FerdigheterStudenten kan

• anvende ny teknologi og digital kompetanse til planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og vurdering av sentrale og relevante yrkesoppgaver innen eget utdanningsprogram
• anvende relevante faglige og yrkespedagogiske verktøy, teknikker og uttrykksformer.
• vurdere og dokumentere innvirkningen av ny teknologi og digital kompetanse på yrkesfaglige arbeidsprosesser

Generell kompetanseStudenten

• har endrings- og utviklingskompetanse for å møte framtidens behov i skole, arbeids- og samfunnsliv.
• kan utveksle og argumentere for egne synspunkter og erfaringer innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis.
• kan anvende relevant nasjonal og internasjonal forskning

Studiet består av to emner:

• ATEKO6100 Anvendelse av ny teknologi i yrkesfag: Kartlegging, analyse og utprøving, 15 studiepoeng
• ATEKO6200 Anvendelse av ny teknologi i yrkesfag: Planlegging og gjennomføring, 15 studiepoeng

ATEKO6100 omhandler kartlegging, analyse, deling og nettbasert samhandling rundt teknologisk utvikling, bærekraftighet og yrkesfaglig teknologisk kompetanse innen eget utdanningsprogram. Emnet omhandler også dokumentasjon og utprøving av digitale læringselementer i opplæringen. Det faglige innholdet vektlegger blant annet personvern, sosiale medier, digitale læringselementer og analyse av læreplaner og arbeidsprosesser.

ATEKO6200 legger vekt på å anvende ny teknologi innenfor eget utdanningsprogram og utvikle læringsoppgaver/undervisningsopplegg basert på teknologien og digital kompetanse. Sentralt i dette emnet er profesjonsfelleskap, didaktisk tilrettelegging som fremmer kritisk tenkning og dybdelæring, simulering, ulike digitale verktøy og tjenester, dokumentasjon og vurdering av og for læring.

Studiet kan enten organiseres som et samlingsbasert studium eller helt nettbasert, uten fellessamlinger. Innhenting av informasjon om bruk av ny teknologi i arbeidslivet og studieoppgaver inngår i studiet.

ATEKO6100 danner grunnlag for ATEKO6200, og gjennomført og bestått ATEKO6100 eller tilsvarende er en forutsetning for å kunne avlegge eksamen på ATEKO6200.

Normal progresjon er 15 studiepoeng pr semester. Dersom studiet gjennomføres som oppdrag, kan annen organisering avtales.

Første semester: ATEKO6100 Anvendelse av ny teknologi i yrkesfag: Kartlegging, analyse og utprøving, 15 stp. Individuell semesteroppgave. Vurderingsuttrykk: bestått/ikke bestått

Andre semester: ATEKO6200 Anvendelse av ny teknologi i yrkesfag: Planlegging og gjennomføring. 15 stp. Individuell semesteroppgave. Vurderingsuttrykk: bestått/ikke bestått.

Innlevering av eksamensoppgave er ved avslutning av hvert emne. For informasjon om bruk av sensorer, se de enkelte emneplanene.

Det kan klages over karakterfastsetting og på formelle feil i samsvar med bestemmelsene i lov om universiteter og høgskoler, jfr også forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Studentenes rettigheter og plikter ved evt ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studentene er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.