STKD6110 User Interfaces in Medical Imaging Technology II Course description

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om hvordan barnemedisinske sykdomstilstander starter, utvikles, observeres og behandles
• har inngående kunnskap i nyfødtmedisin (neonatologi), pediatri, barnekirurgi, nevrokirurgi og intensivmedisinsk behandling av barn
• har inngående kunnskap om medikamentell behandling av barn
• har kunnskap om anestesiformer og ettervirkninger
• har inngående kunnskap om smerte- og kvalmebehandling av barn
• har inngående kunnskap om faktorer og sykdom som påvirker barns psykiske helse
• har inngående kunnskap om prinsipper for administrering av medisinsk utstyr som brukes i barnekirurgisk, nyfødtmedisinsk, barnemedisinsk og intensivmedisinsk behandling av barn

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og forholde seg kritisk til teori og metoder innenfor barnemedisin, barnekirurgi, nevrokirurgi, anestesiologi og medikamentell behandling av barn
• kan arbeide selvstendig med teoretisk problemløsing relatert til forordnet medisinsk behandling av barn, delegert av lege
• kan analysere og forholde seg kritisk til kunnskap om patofysiologi og svikt i vitale funksjoner som grunnlag for å observere og tolke sykdomstegn hos barn

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger innen neonatalogi, pediatri og barnekirurgi

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene.

Et uttrekk på minst 25% av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Forelesninger, simulering, gruppearbeid, seminar og selvstudier.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan gjøre rede for grunnleggende teorier relevante for å forstå finansmarkedenes oppgaver i en moderne markedsøkonomi
• kan gjøre rede for sentrale økonomiske begreper relevante for å forstå og beskrive investeringsprosjekter og finansieringsprosjekter som økonomisk aktivitet
• kan beskrive det teoretiske grunnlaget bak metoder som brukes for å lønnsomhetsberegne investeringsprosjekter
• kan gjøre rede for sammenhengen mellom metoder for å analysere lønnsomhetsberegning og eiernes økonomiske interesser
• kan beskrive ulike finansieringskilder og hvordan finansieringsstruktur påvirker avkastning og risiko
• kan gjøre rede for sentrale teorier og kontroverser innen finansiell økonomi
• har kjennskap til aktuell empiri innen finansmarkedene i Norge

Ferdigheter

Studenten kan

• budsjettere beslutningsrelevant kontantstrøm til totalkapitalen og egenkapitalen i investeringsprosjekter
• bruke finansmatematikk for å diskontere kontantstrømmer
• beregne risikojustert avkastningskrav ved hjelp av kapitalverdimodellen
• gjennomføre lønnsomhetsanalyser av investeringsprosjekter basert på nåverdi, internrente, modifisert internrente og tilbakebetalingsmetoden
• utføre sensitivitetsanalyser for å belyse risiko i investeringsprosjekter
• beregne økonomisk levetid for investeringsprosjekter
• beregne effektiv rente og kan anvende den i ulike finansieringsbeslutninger
• ta hensyn til skatt og inflasjon ved investerings- og finansieringsbeslutninger
• beregne forventet avkastning og avkastningens standardavvik for risikoutsatte prosjekter
• beregne forventet avkastning og avkastningens standardavvik for porteføljer, og kan finne minimum-varians porteføljen
• beregne Value-at-Risk for risikoutsatte prosjekter og porteføljer
• bruke regresjonsanalyse for å avdekke kredittrisiko
• bruke IKT-verktøy for å analysere lønnsomhet og risiko i investerings- og finansieringsprosjekter

Generell kompetanse

Studenten kan

• reflektere kritisk rundt etiske problemstillinger knyttet til investerings- og finansieringsprosjekter

Forelesninger og øvinger

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• elementære kunnskaper i lineæralgebra og differensiallikninger
• kunnskaper i matematisk analyse utover Matematikk 1

Ferdigheter

Studenten kan

• regne med vektorer, matriser og determinanter
• løse systemer av lineære likninger med eliminasjonsmetoder og med Cramers formler
• finne inversmatriser
• finne inverse funksjoner
• beregne grenser og bruke L-Hopitals regel
• standard integrasjonsmetoder
• løse enkle separable differensiallikninger
• løse enkle førsteordens lineære differensiallikninger
• undersøke homogenitet for funksjoner av flere variable
• implisittderivere og differensiere ikkelineære systemer av likninger

Generell kompetanse

Studenten kan

• lese mer avansert matematisk formulert faglitteratur og har fått trening i logisk og analytisk tenkning

Arbeidsmåtene veksler mellom forelesninger, filmvisninger, prosjektarbeid, gruppearbeid, seminarer, praktisk arbeid med mer. Studentene må regne med å utføre mye praktisk arbeid i grupper og individuelt. Den enkelte student må innstille seg på at det også kan være nødvendig å avsette tid til studiearbeid på ettermiddagen og kvelden.

Undervisningen er organisert slik at det både gis felles teoriforelesninger gjennom hele semesteret, samt undervisning gruppevis.

Alle emnene består av arbeidskrav som må være godkjent før man kan fremstilles seg til vurdering. Det forventes at studentene trekker med seg medieteoretisk refleksjon i det praktiske arbeidet med medieproduksjoner.

Følgende hjelpemidler er tillatt:

• Kalkulator (se programplan for regler som gjelder bruk av kalkulator)

I emner med tekniske/praktiske ferdighetskrav er det obligatorisk oppmøte på all undervisning eller på tekniske kurs.

Fravær utover den aktuelle grensen på undervisning, se den enkelte emneplan, medfører at studenten ikke kan fremstille seg til eksamen. Studenten vil miste ett eksamensforsøk. Ved dokumentert sykdom eller andre vektige grunner, kan det gis skriftlige eller muntlige oppgaver for å dokumentere at studenten oppfyller ferdighetskravene i emnet. Slike oppgaver kompenserer fravær og regnes som ekstra arbeidskrav (se regler for arbeidskrav under Vurdering i den enkelte emneplan).

Fravær fra obligatorisk deltagelse på tekniske kurs vil ikke kunne erstattes på denne måten. Studenter som mangler tekniske kurs må fullføre disse neste gang emnet tilbys og deretter fremstille seg for eksamen.

Obligatoriske innleveringsoppgaver, kurs og faglige studentfremlegg (arbeidskrav) er integrert i studieforløpet. Det vil framgå av undervisningsplanen, som legges ut i Canvas ved semesterstart, hvilke oppgaver som skal innleveres til hvilken frist. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg orientert om de ulike tidsfristene. Arbeidskravene innleveres individuelt eller i samarbeid med andre studenter.

Arbeidskrav vurderes som godkjent/ ikke godkjent. Dersom et arbeidskrav blir vurdert til "ikke godkjent", må det leveres et nytt produkt innen den frist som blir satt. Dersom et arbeidskrav ikke leveres innen angitt frist, må grunnen til dette dokumenteres, og det avtales en utsatt frist med faglærer. Arbeidskrav kan normalt leveres inntil tre ganger. Med mindre det er gjort endringer i emneplanen er arbeidskrav gyldige som grunnlag for eksamensrett i de to påfølgende studieårene.

Alle arbeidskrav i et emne må være godkjent for å kunne gå opp til avsluttende vurdering.

Hvor mange arbeidskrav som knytter seg til de enkelte emner, fremgår under beskrivelsen av hvert emne.

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene.

Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Ivar Bredesen