SPVKMF Qualitative methods: interview and participant observation Course description

Deltagende observasjon og intervju er sentrale kvalitative forskningsmetoder. Disse har som formål å gripe folks erfaringer, oppfatninger og ulike praksiser innenfor et felt, som profesjonsutøvelse og profesjonell praksis. Kvalitativ forskning i profesjonsstudier representerer et stort og til dels uoversiktlig felt som trekker på ulike teoretiske tradisjoner og disiplinære forankringer Hvordan kan vi vite om en kvalitativ studie er god eller dårlig? Hvilke etiske og metodiske utfordringer står forskeren overfor og hvordan kan disse løses? Et kjennetegn ved profesjonsforskning er at den utøves av forskere som forsker på «egen profesjon», noe som reiser en rekke forskningsetiske og metodiske spørsmål. Gjennom aktivt å bruke deltagernes prosjekter, vil dette kurset belyse utfordringer og muligheter ved bruk av kvalitative forskningsmetoder. Emnet diskuterer ulike forskningstradisjoner der kvalitative metoder står sentralt Videre presenteres ulike teknikker for datainnsamling og analyse i kvalitativ metode med vekt på intervju og deltagende observasjon/feltarbeid, og hvordan de ulike teoretiske tradisjonene legger føringer for hvordan disse ulike teknikkene anvendes.

Målet med kurset er å bidra til en dypere forståelse av hvordan forskerens teoretiske og metodologiske forankring kan bidra til å begrunne og tydelig gjøre forskerens metodevalg, og stimulere til økt refleksjon over etiske og metodiske utfordringer og dilemmaer.

Bestått mastergrad (120 stp.) eller tilsvarende utdanning, med forkunnskaper i kvalitativ metode på masternivå.

Emnet er heldigitalt og omfatter det biologiske grunnlaget for, og effekter av, medisinsk strålebruk med fokus på ioniserende stråling. Hovedvekten er på biologiske effekter og faktorer som innvirker på strålefølsomheten samt anvendelse av stråling i diagnose, screening og behandling. Etiske utfordringer for individ og samfunn blir også belyst.

Emnet er utviklet i samarbeid med McMaster University i Canada og Oslo universitetssykehus.

Emnet starter med en gjennomgang av forskningsprosessen. Videre følger en diskusjon av ulike metodologiske perspektiver på kvalitativ forskning. Under ethvert forskningsdesign og metodevalg ligger forskerens (ofte implisitte) forståelse av hvordan verden er og hvordan den burde studeres. Disse underliggende prioriteringer gir forskere den filosofiske ballast som er nødvendig for å adressere viktige spørsmål angående sannhet, sikkerhet og objektivitet i et gitt prosjekt. De utgjør et metodologisk utgangspunkt. Problemstillinger som tas opp er blant annet:

• Hvilke ulike forståelser av kunnskap ligger forut for ulike teoretiske og metodologiske posisjoner i kvalitativ forskning?
• Hvilken betydning har ulike teoretiske perspektiver for hvordan man tenker om datainnsamling og dataanalyse?
• Hva kjennetegner ulike kunnskapsteoretiske posisjoner, som for eksempel naturalistiske, etnometodologiske og postmodernistiske posisjoner?
• Hvilke utfordringer står man overfor i kvalitative prosjekter i profesjonsstudier?
• Hvordan foretar man utvalg, datainnsamling og analyse?
• Hvordan kan vi vurdere kvaliteten på kvalitativ forskning i profesjonsstudier?

Med utgangspunkt både i deltagernes egne prosjekter og forskningsartikler med fokus på profesjonsstudier der kvalitative metoder er brukt, diskuteres slike spørsmål.

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helse og teknologi - spesialisering i radiografi. Emnet kan tas som valgfritt emne av studenter tatt opp på spesialisering i biomedisin, med forbehold om at det er ledig plass. Emnet tilbys også som enkeltemne. For opptak til enkeltemne kreves bachelorgrad eller tilsvarende.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan analysere karakteristika ved strålingstyper som anvendes i medisinsk diagnostikk og behandling
• kan analysere strålebiologiske langtidseffekter på molekyl-, celle- og organnivå ved bruk av lave og høye doser
• kan analysere genetiske variasjoner og andre faktorer som har innvirkning på cellers strålefølsomhet
• kan kritisk vurdere og drøfte hovedteorier og modeller som brukes for estimering av strålingseffekter og langtidsbivirkninger
• kan kritisk vurdere prinsipper for nyere strålingsbaserte teknologier, deres medisinske anvendelsespotensiale og potensielle konsekvenser for strålevern og langtidseffekter
• kan identifisere og evaluere strålevernspolitikk på nasjonalt og internasjonalt nivå samt retningslinjer for strålevern

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og kritisk vurdere hvordan medisinsk strålebruk påvirkes av teknologiske, medisinske, sosiokulturelle og politiske forhold
• kan drøfte og kritisk vurdere eksisterende teorier og modeller innenfor bruk av stråling med hensyn til fortolkning av eventuelle langtidseffekter

Generell kompetanse

Studenten

• kan tolke og kritisk vurdere samfunnets utfordringer forbundet med bruk av ny teknologi som anvender ioniserende stråling
• kan delta i diskusjoner med andre eksperter på fagområdet om valg av behandlingsteknikker og diagnostiske metoder
• kan identifisere og drøfte etiske utfordringer relatert til medisinsk strålebruk på individ- og samfunnsnivå, herunder risikovurdering og formidling
• kan arbeide for å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder
• kan ivareta alle individers rett til likeverdige helsetjenester og mindre ulikhet ved å ha fokus på berettigelse, optimalisering og stråledose ved bruk av medisinsk stråling

Emnet er nettbasert og gjennomføres på engelsk eller norsk, avhengig av om det er engelskspråklige studenter som følger emnet. Arbeids- og undervisningsformene omfatter e-leksjoner (som inkluderer videoforelesninger og nettressurser), digitale seminarer og oppfølgingssamlinger med muntlige studentpresentasjoner og diskusjoner, gruppearbeid og selvstudier. I forbindelse med studentenes forberedelser av studentpresentasjoner, kan studentene avtale tid for veiledning med faglærer.

Nettbasert undervisning formidles og gjennomføres via OsloMets ulike digitale læringsplattformer. Studentene må ha god internett-tilgang og datautstyr som gir mulighet for kommunikasjon både ved hjelp av lyd og bilde.

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

• digital tilstedeværelse på 2 seminarer som gjennomføres til fastsatt tid
• muntlig, digital presentasjon av 2 seminaroppgaver, i gruppe på minimum 2 og maksimum 4 studenter. Gruppestørrelse vil avhenge av antall deltakere. Dersom undervisningen går på engelsk, må presentasjonene holdes på engelsk.

Individuell muntlig eksamen (gjennomføres digitalt), inntil 30 min.

Besvarelsen kan gis på engelsk eller et skandinavisk språk.

Ingen.