SPPT3030 Introduction to Speech to Text Interpreting Course description

Godkjent i studieutvalget 2. mai 2013. Revidert emneplan godkjent på fullmakt av leder i studieutvalget 30. juni 2015. Revisjon godkjent i studieutvalget 11. mai 2017. Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 29. januar 2018 og 14. februar 2019. Gjeldende fra høstsemesteret 2019.

Skrivetolking er tolking fra muntlig til skriftlig språk. Skrivetolking benyttes av hørselshemmede, døvblitte, samt syns- og hørselshemmede som ønsker skriftlig tolking av muntlig språk fremfor tegnspråk eller TSS/NMT-tolking i gitte situasjoner. I tillegg til å beherske hurtigskriving og de tekniske aspektene ved bruk av IT-utstyr, må en skrivetolk beherske teknikker for komprimering av tekst, samt kunne gjøre hensiktsmessige omformuleringer til funksjonell skriftlig form.

Emnet må ses i sammenheng med praksis, og emnet kommunikasjon, språk og profesjonskunnskap 2, bacheloroppgave (SPPT3020).

Ingen forkunnskapskrav.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• kunnskaper om bruk av tekstbehandlingsprogram, pc/mac og annet utstyr for skrivetolking
• kunnskaper om hvordan tekst kan komprimeres
• kunnskaper om hvordan prosodiske trekk ved talespråk kan fremstilles skriftlig

Ferdigheter

Studenten kan

• skrivetolke på en tilfredsstillende måte
• fungere som medtolk i et to-tolk-system
• sette opp et funksjonelt autokorrekturapparat til en gitt tolkesituasjon
• tilrettelegge ferdige tekster for bruk i skrivetolking

Generell kompetanse

Studenten

• har den profesjonelle kompetansen som er spesifikk for denne formen for tolking
• kan tilrettelegge tolkingen for brukere med kombinert syns- og hørselshemming

Familiebehandling er et deltidsstudium på fire år normert studietid, og har et omfang på 120 studiepoeng. Arbeidsbelastningen er beregnet til gjennomsnittlig 18 timer per uke, men vil variere noe fra emne til emne og fra semester til semester.

Studiet består av tre deler; teoriemner, masterklinikk og masteroppgave. De teoretiske emnene utgjør 60 studiepoeng, masterklinikk 30 studiepoeng og masteroppgave 30 studiepoeng.

Studiestart er obligatorisk. Undervisningen foregår på dagtid og er hovedsakelig organisert i bolker. Det betyr at studentene gjennomfører undervisning og eksamen i ett emne før neste emne begynner. Undervisningen er ikke samlingsbasert.

Teoriemnene bygger på hverandre. Det anbefales derfor å ta emnene i den rekkefølge de er satt opp i i oversiktstabellen. Emnene Systemisk grunnlagsforståelse og Psykiske tilstandsbilder hos barn og unge må være bestått før studenten kan begynne sin praksisperiode.

Emnet Masterklinikk går over fem semestre med oppstart i andre semester og eksamen i sjette semester. Studentene velger i fjerde semester mellom emnet Kunnskapsproduksjon i sosialfag, kvantitativ metode og emnet Kvalitative forskningsmetoder- og design. Det metode-emne en student ikke tar i fjerde semester, tar studenten i sjette semester. Det anbefales at studenten velger den metoden hen planlegger å anvende i sin masteroppgave i fjerde semester.

Oppstart av Masteroppgave i familiebehandling er i sjette semester. Masteroppgaven er et selvstendig arbeid. Pågående forskningsprosjekter som studenten kan knytte seg til vil bli presentert i sjette semester på instituttets mastertorg. I sjette semester skal studenten utarbeide en prosjektskisse for masteroppgaven og deretter få tildelt veileder. Masteroppgaven leveres i åttende semester.

Alle emner som inngår i graden må være bestått før studenten kan levere masteroppgaven til sensur.

I tillegg til forelesninger arbeides det med praktiske øvinger og oppgaver i felleskap, og det gis nødvendig opplæring til å kunne øve på egenhånd.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Det er krav om tilstedeværelse i undervisningen i emnet. Kravet om tilstedeværelse har sammenheng med emnets praktiske karakter. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent tilstedeværelse. Sykdom og dokumentert fravær fritar ikke for kravet om deltakelse. Ved helt spesielle omstendigheter kan det etter avtale med faglærer gis kompensatoriske oppgaver ved overskridelse av fraværet.

Masterprogrammet i sosialfag, studieretning familiebehandling gir praktisk og teoretisk spesialkompetanse innen endringsarbeid med familier med barn og unge. Studiet fokuserer blant annet på familier med hjelpebehov som faller innunder barnevernstjenesten, barne- og ungdomspsykiatrien, familievernet, PP-tjenesten, rusmiddelomsorgen, voksenpsykiatrien, kommunens lavterskeltilbud og andre sektorer. Systemisk tenkning er en grunntanke gjennom hele studiet.

Emnet Masterklinikk er todelt; prakisutplassering hvor studenten gjennom veiledet praksis skal øve seg på å være familieterapeut og workshops/undervisning knyttet til ferdighetstrening i de ulike familieterapeutiske tilnærmingene. Emnet går over fem semestre med totalt 300 timer veiledet praksis fordelt over to semestre. Praksisen skjer eksempelvis på familievernkontor, i barneverntjenesten, i helseforetak, i andre etater eller privat praksis. Studenten forventes i løpet av perioden å ha rollen som hovedterapeut i egne saker.

Det skal være tett sammenheng mellom det studenten lærer i praksis og det som læres i workshop. Foruten praktiske ferdigheter og samtaleteknikker lærer studenten om ulike teoretiske tilnærminger til familiebehandling. Personlig profesjonell utvikling (PPU) skjer i en kombinasjon av workshops, veiledet praksis og selvdrevne kollokviegrupper og PPU-grupper.

Studiet har et bredt nedslagsfelt og kvalifiserer til:

• endringsarbeid i virksomheter innenfor familievern og andre familievirksomheter, barnevern og i barne- og ungdomspsykiatri

• arbeid med familiefaglige problemstillinger i velferdsforvaltningen

• stillinger knyttet til utviklings - og forskningsprosjekter innen fagfeltet

• opptak til ph.d.-studier

Master i sosialfag, studieretning familiebehandling godtas av FO som ett av kriteriene for klinisk godkjenning for sosionomer, barnevernspedagoger og vernepleiere. Se ellers gjeldende FO-krav på deres nettsider.

Masterstudium i sosialfag, studieretning familiebehandling er et tilbud til dem som har fullført bachelorgrad eller treårig grunnutdanning i sosialt arbeid, barnevern, vernepleie, sykepleie og psykologi. Studiet egner seg for dem som både ønsker en teoretisk fordypning innen familieforskning og terapeutisk trening i arbeid med familier.

Studiet kan godkjennes som ledd i en klinisk spesialisering for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere med fordypning i familieterapi.

Opptakskravet er fullført bachelorgrad eller treårig grunnutdanning i sosialt arbeid, barnevern, vernepleie, sykepleie eller psykologi.

Opptak skjer i henhold til Forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Tilleggspoeng

Det gis 1 tilleggspoeng for søkere med grunnutdanning i barnevern og sosialt arbeid.

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1) for relevant praksis ut over opptaksgrunnlaget. Relevant praksis er erfaring fra helse- og sosialfeltet.

Alle søkere blir rangert på grunnlag av den totale poengsummen.

Opptak til enkeltemner i dette programmet har samme krav som opptak til programmet, inkludert krav om karaktersnitt på C.

Politiattest

Det må fremlegges politiattest ved opptak til studiet. Politiattesten leveres ved studiestart.

En kandidat med fullført studium skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

• avansert kunnskap om samfunnsvitenskapelige teorier og forskningsmetoder, familiepolitikk og familiesosiologi

• inngående kunnskap om sosiologiske og psykologiske perspektiver på barn og voksne

• inngående kunnskap om familieteori og familieterapeutiske behandlingsmetoder

• avansert kunnskap om helsefremmende perspektiver i familiebehandling

Ferdigheter

Kandidaten kan

• utføre endringsarbeid med familier innenfor ulike helse- og sosialtjenester

• anvende ulike teorier som analytiske redskap i arbeid med familier

• utøve kritisk refleksjon i forhold til ulike former for familiebehandling

• anvende barnespesifikk kunnskap som en integrert del av det terapeutiske repertoar

• arbeide systematisk med utvikling av hjelpetjenester for familier og familiepolitiske problemstillinger i ulike helse- og velferdstjenester

• gjennomføre en systematisk og kritisk analyse av en problemstilling, anvende sentrale forskningsprinsipper og gi en klar akademisk framstilling av resultatene

Generell kompetanse

Kandidaten har

• inngående kunnskap om vitenskapens muligheter og begrensninger for familiebehandlingsfeltet

• inngående kunnskap om og kan analysere etiske problemstillinger

Kandidaten kan

• vurdere og anvende inngående ulike terapeutiske metoder i klinisk praksis

• formidle inngående kunnskap om familiers livsvilkår og bruke familieperspektiv på en relevant måte

• utøve avansert vitenskapsteoretisk og metodologisk refleksjon over problemstillinger i familiebehandlingsfeltet

• velge egnet forskningsmetode i forhold til forskningsproblemstilling