SPPT3020 Communication, Language and Profession 2 Course description

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• grunnleggende forskningsmetoder, spesielt knyttet til journalistikk- og medieforskning
• temaområder i journalistikk- og medieforskningen
• et journalistfaglig tema som studenten ønsker å gå i dybden på

Ferdigheter

Studenten kan

• utvikle en problemstilling
• gjennomføre en undersøkelse innen et valgt tema
• begrunne hvorfor et emne er interessant
• diskutere egne funn opp mot annen forskning

Generell kompetanse

Studenten har

• en reflekterende og kritisk holdning til vitenskapelig kunnskap
• evne til å gå i dybden
• strukturere og skrive en akademisk tekst

Emnet starter med en ukes undervisning i forskningsmetode. Deretter skriver studentene oppgaven individuelt eller to og to sammen, under veiledning. Veileder for fordypningsoppgaven skal normalt være en av instituttets lærere. Studenten har krav på seks veiledningstimer. Dersom to studenter jobber sammen om oppgaven, har de krav på ni veiledningstimer samlet.

Studenten(e) leverer, innen en bestemt frist, inn en prosjektskisse etter mal. Skissen skal beskrive problemstillinger, metoder, kildegrunnlag og en tidsplan for arbeidet. Skissen skal godkjennes av emneansvarlig eller oppnevnt veileder. Det blir lagt vekt på at arbeidet kan gjennomføres innenfor den gitte tidsrammen. Skissen må være innlevert innen fastsatt frist og godkjent for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen.;

Ved ikke godkjent skisse, kan studenten levere en ny og forbedret utgave innen angitt frist. Ved sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn kan det avtales egen frist med faglærer. Hvis studenten ikke overholder fristen som er gitt i kursplanen, eller fristen som er avtalt med faglærer, mister studenten retten til å gå opp til eksamen.

Undervisningen i emnet gis i form av forelesninger i plenum, av kortere forelesninger og samtaler og diskusjoner knyttet til de praktiske emnene, veiledning, prosjektoppgaver og praktiske oppgaver i ulike grupper. Deler av undervisningen kan organiseres som PBL (problembasert læring)

Arbeidet med bacheloroppgaven er organisert som undervisning og kurs, veiledning, innlevering av skriftlig oppgave og sammendrag på tegnspråk. Hver kandidat vil få oppnevnt en faglig veileder. Temaområde, problemstilling og opplegg for oppgaven skal godkjennes av veileder.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før før bacheloroppgaven kan leveres til vurdering:

Tre arbeidskrav i form av refleksjonsnotat og andre skriftlige oppgaver. Ett av arbeidskravene er å utarbeide en prosjektskisse, mens de to andre oppgavene vil variere fra år til år, og blir kunngjort i undervisningsplanen. Formålet med arbeidskravene er å gi studenten tilstrekkelig refleksjonsgrunnlag og veiledning i emnets faglige innhold.

Prosjektskissen på 600 ord +/- 20 % for bacheloroppgaven skal leveres innen en gitt frist for å ha rett på veiledning. Prosjektbeskrivelsen skal inneholde en valgt problemstilling, samt valg av metode, og en foreløpig litteraturliste.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Det er krav om tilstedeværelse i undervisningen i emnet. Kravet om tilstedeværelse har sammenheng med emnets betydning for evnen til å delta i profesjonsetiske diskusjoner og refleksjoner i undervisningen på programmet. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent tilstedeværelse. Sykdom og dokumentert fravær fritar ikke for kravet om deltakelse. Ved helt spesielle omstendigheter kan det etter avtale med faglærer gis kompensatoriske oppgaver ved overskridelse av fraværet.

Fordypningsoppgaven vurderes av en kommisjon som består av intern og ekstern sensor.

Ingen forkunnskapskrav.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• kunnskaper om brukergruppene av TSS, deres behov og preferanser ved bruk av tolk
• kunnskaper om blandingsformer mellom norsk tegnspråk og norsk talespråk
• kunnskaper om munnavlesningens muligheter og begrensninger

Ferdigheter

Studenten kan

• tolke tilfredsstillende til TSS i ulike sammenhenger
• tilpasse tolkeformen etter brukernes behov og preferanser

Generell kompetanse

Studenten

• har den profesjonelle kompetansen som er spesifikk for denne formen for tolking

Studentene skal i dette emnet videreutvikle kompetansen sin i gravejournalistikk / undersøkende metoder. Parallelt med dette skal de utvikle kunnskapen om det norske samfunnet slik at de vet hvordan det fungerer strukturelt og økonomisk.