SPPT3020 Communication, Language and Profession 2 Course description

Godkjent i studieutvalget 2. mai 2013. Revisjon godkjent i studieutvalget 11. mai 2017. Redaksjonell endring lagt inn 30. april 2018. Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 14. februar 2019. Gjeldende fra høstsemesteret 2019.

Kommunikasjon, språk og profesjonskunnskap 2, bacheloroppgave utgjør teoridelen av tredje trinn på bachelorstudiet i tegnspråk og tolking. Tematisk bygger det på emnet kommunikasjon, språk og profesjonskunnskap 1.

Pedagogikk og elevkunnskap har et særskilt ansvar for å integrere teori og praksis slik at utdanningen fremstår som en helhet for studentene. Praksisopplæring omfatter observasjon, planlegging, gjennomføring og refleksjon over undervisning, individuelt og i samarbeid med flere. Undervisning skal gjennomføres i større og mindre grupper.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• teoretiske kunnskaper om språk og språkbruk
• kunnskaper i kommunikasjonsteori
• kunnskaper i oversettingsteori
• kunnskaper om tolkens yrkesetikk
• kunnskaper om ulike områder innen tolkens profesjonskunnskap
• kunnskaper om kollegaveiledning
• kjennskap til tolking fra engelsk og skandinaviske talespråk

Ferdigheter

Studenten kan

• bruke, gjenkjenne, beskrive og analysere språklige/kommunikative elementer som er til stede i en tolkesituasjon
• reflektere over egen og andres tolking/oversetting og annen språkbruk
• veilede tolkestudenter og kollegaer
• reflektere etisk omkring egen og andres praksis
• gi nyttig informasjon om tolketjenesten til de som trenger eller etterspør det

Generell kompetanse

Studenten

• har god forståelse av sin egen rolle og praksis som tolk
• har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger
• kan gi informasjon om tolking til ulike målgrupper, også i et internasjonalt perspektiv

Undervisningen i emnet gis i form av forelesninger i plenum, av kortere forelesninger og samtaler og diskusjoner knyttet til de praktiske emnene, veiledning, prosjektoppgaver og praktiske oppgaver i ulike grupper. Deler av undervisningen kan organiseres som PBL (problembasert læring)

Språk og læring er et arbeidskrav i alle de tre fagene studentene har første studieår. Det er en flerfaglig oppgave knyttet til planlegging og gjennomføring av undervisningsopplegg som har fokus på språk og læring. Studentene får undervisning som støtter opp om temaet i forkant av andre del av praksis, og kommer til praksis med ferdig utarbeidet undervisningsopplegg i matematikk og norsk. Dette skal gjennomføres når kontaktlærer fra HiO er på praksisbesøk. Praksislærer og kontaktlærer skal sammen med studentene evaluere undervisningsoppleggene ved endt gjennomføring.

Grunnlaget for vurdering er læringsutbyttebeskrivelser det enkelte studieår (konkretisert i vurderingsrapporter). Studenten blir vurdert i gjennomføring av undervisning, ved deltakelse i veiledning og gjennom skriftlige refleksjonslogger. Vurdering i praksisopplæringen skal bidra til læring og utvikling hos studentene. Vurderingen skal foregå underveis i praksisperiodene slik at studentene er orientert om hvordan de fungerer i forhold til forventet læringsutbytte det enkelte studieår.

I løpet av praksisperioden skriver studentene ukentlige refleksjonslogger. Innholdet i refleksjonslogger skal knyttes til relevante profesjonstema og vurdering av egen utvikling av lærerkompetanse.

Etter avsluttet praksisopplæring hvert studieår skriver praksislærere en vurderingsrapport som er studentenes sluttvurdering. Vurderingsrapporten underskrives av praksislærer.

Vurdering av studenter i praksisopplæring er et felles ansvar mellom praksislærer, faglærer og rektor. Partene må avklare roller og oppgaver mht. vurdering.

Studenter som står i fare for ikke å bestå en praksisperiode, skal ha melding om dette senest midtveis i praksisperioden. Dersom en student vurderes til "ikke bestått" i en praksisperiode, skal praksisutvalget fatte endelig vedtak om karakteren. Studenter som blir vurdert til "ikke bestått" i en veiledet praksisperiode, kan fullføre det aktuelle semesteret. Deretter må studenten avvente videre studieprogresjon i ett år. Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres, normalt neste studieår. Hvis praksis blir vurdert til "bestått" ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet. Hvis praksisperioden blir vurdert til "ikke bestått" ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes. For nærmere presisering av bestemmelsene, se § 4-5 i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo.

Karakteruttrykk

Praksisopplæringen vurderes til "bestått"/"ikke bestått" og må være bestått i første studieår før studenten kan fortsette i andre studieår. Tilsvarende krav gjelder for alle studieår i utdanningen.

Profesjonstemaer

For at studentene skal kunne oppnå det forventede læringsutbyttet er noen nøkkeltema i hvert emne felles for undervisningen og praksisopplæringen. Profesjonstemaer for samarbeidet med praksisopplæringen i emne 1 (første studieår) For mer detaljert informasjon se vurderingsrapport:

• Lærerrollen.
• Klasseledelse og kontaktlærerfunksjon.
• Læreplanarbeid.
• Betydningen av lærerens handlinger for å lede, stimulere, variere, aktivisere og gi læringen retning for alle elever på 1. - 7. trinn.

Hovedområde for samarbeid med fagene i emne 1 (første studieår):

• Grunnleggende ferdigheter og begynneropplæring.
• Planlegging og gjennomføring av undervisningsopplegg med fokus på språk og læring.

Det benyttes gradert karakter med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen

Bacheloroppgaven vurderes av intern og ekstern sensor.