SPPT2120 Communication, Language and Profession 1 Course description

Godkjent i studieutvalget 2. mai 2013. Revisjon godkjent i studieutvalget 11. mai 2017. Redaksjonell endring lagt inn 30. april 2018. Gjeldende fra høsten 2018.

Dette er teoriemnet for andre studieår i bachelorstudiet i tegnspråk og tolking (180 studiepoeng). Det kan være definerte teoriforelesninger eller faglige samtaler knyttet til et praktisk arbeid.

Ingen forkunnskapskrav.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studentene har kunnskaper om:

• ulike forståelser av kommunikasjon
• forholdet mellom muntlig og skriftlig kommunikasjon
• aspekter innenfor diskursanalyse
• tegnspråkgrammatikk
• analyse av tekster
• språklig variasjon
• tolkens yrkesrolle i et samfunnsperspektiv
• tolkens yrkesetiske retningslinjer
• den offentlige tolketjeneste
• samarbeidsformer i tverrfaglig arbeid
• tolkeorganisasjoner
• yrkesskader, avspenning

Ferdigheter

Studenten har ferdigheter i:

• å kunne reflektere over, evaluere og begrunne oversettelser og andre kommunikative valg i egen og andres praksis.
• skriftlig og muntlig presentasjonsevne

• å evaluere og analysere en muntlig eller skriftlig tekst ut fra ulike perspektiver som sjanger, funksjoner etc.
• å kunne drøfte grammatiske og funksjonelle trekk ved en tekst med et presist fagspråk

• å kunne informere effektivt om tolking og tolkens arbeidsoppgaver
• å reflektere omkring yrkesetikk knyttet til egen og andres praksis
• å kunne redegjøre for sentrale kjennetegn ved tolking som profesjon.

Generell kompetanse

Studentene har

• utviklet sine praktiske ferdigheter i tegnspråk og norsk tale- og skriftspråk
• utviklet teoretiske kunnskaper om språk, kommunikasjon, oversetting, yrkesetikk og andre aspekter ved tolkens profesjonskunnskap som setter dem i stand til å reflektere over egen praksis og å drøfte faglige spørsmål knyttet til tolking i ulike situasjoner.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan formidle avansert kunnskap om de klinisk mest relevante bakteriene, deres patogenese, epidemiologi, hvordan de diagnostiseres i laboratoriet og spres i miljøet/smitter
• kan erverve og videreformidle detaljert og oppdatert kunnskap om forskjellige antimikrobielle agens, deres virkningsmekanismer og anvendelsesområder
• kan innhente og formidle oppdatert kunnskap om resistensutvikling og hvordan dette overvåkes og forsøkes motvirket
• kan forklare og utdype behovet for å anvende nyere teknologi som massespektrometri og neste generasjons sekvensering i diagnostikk og epidemiologisk forskning
• kan forklare generelle fremgangsmåter for resistenstesting og redegjøre for muligheter, begrensninger og fremtidige tilnærminger i diagnostikken
• kan redegjøre for den globale helseutfordringen som antibiotikaresistens utgjør

Ferdigheter 

Studenten 

• kan analysere ulike typer kildemateriale som offentlige nasjonale og internasjonale tilrådninger og forskningslitteratur og formidle sentrale trekk
• kan anvende kunnskaper fra pensum, forskningslitteraturen og fra emnets seminarer til å forklare årsaker til de vanligste infeksjoner og hvordan de diagnostiseres

Generell kompetanse  

Studenten 

• kan drøfte komplekse sammenhenger mellom epidemiologi, klinikk og resistensutvikling og se dette opp mot lokale/nasjonale retningslinjer og globale bærekraftige strategier
• kan formidle faglige synspunkter og eget selvstendig arbeid, både til spesialister innen medisinsk mikrobiologi og til allmennheten
• kan forholde seg til forskningsetiske normer og lovverk som regulerer biomedisinsk forskning i klinisk mikrobiologi

Emnet gis i form av tradisjonelle forelesninger i plenum, og i form av kortere forelesninger, samtaler og diskusjoner knyttet til de praktiske emnene. All undervisning i programmet vil på denne måten kunne sies å inneholde deler av dette emnet. Undervisningen gis i form av forelesninger, veiledning, prosjektoppgaver og praktiske oppgaver i ulike grupper. Deler av undervisningen kan organiseres som PBL (problembasert læring)

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• 3 arbeidskrav i form av refleksjonsnotat og andre skriftlige oppgaver. Oppgavene vil variere fra år til år, og blir kunngjort i undervisningsplanen. Formålet med arbeidskravene er å gi studenten tilstrekkelig refleksjonsgrunnlag og veiledning i emnets faglige innhold.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Det er krav om tilstedeværelse i undervisningen i emnet. Kravet om tilstedeværelse har sammenheng med emnets betydning for evnen til å delta i profesjonsetiske diskusjoner og refleksjoner i undervisningen på programmet. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent tilstedeværelse. Sykdom og dokumentert fravær fritar ikke for kravet om deltakelse. Ved helt spesielle omstendigheter kan det etter avtale med faglærer gis kompensatoriske oppgaver ved overskridelse av fraværet.

Avsluttende vurdering gjennomføres i vårsemestret.

Avsluttende vurdering

Emnet har mappevurdering. Fire større oppgaver, to i høstsemesteret og to i vårsemesteret, er mappebidrag som til sammen utgjør eksamen og grunnlag for avsluttende vurdering. De fire mappebidragene vil omhandle ulike delområder innen emnet. Mappebidrag som leveres innen gitt frist får tilbakemelding fra lærer, og kan endres helt fram til endelig levering på slutten av vårsemesteret.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Formålet med emnet er å gjøre studentene i stand til å bidra aktivt i forskning innen bakteriell diagnostikk og i bekjempelse av antimikrobiell resistens i helsetjenesten og i samfunnet for øvrig. Emnet gir et bredt teoretisk grunnlag innen medisinsk bakteriologi og omfatter historikk, teknologi og fremtidige helsemessige utfordringer. Fokus er på de vanligste bakterielle infeksjonssykdommene og antibiotikaresistens. Med introduksjon av nye diagnostiske verktøy i klinisk mikrobiologi øker behovet for helsepersonell med inngående kunnskap om teknologiens nye anvendelsesområder og endret praksis. Emnet fokuserer derfor også på sammenhengene mellom klinikk, diagnostikk og epidemiologi for bedre å kunne møte forestående tekniske endringer og fremveksten av resistens mot antimikrobielle agens.

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helse og teknologi. Emnet tilbys også som enkeltemne. For opptak til enkeltemne kreves bachelorgrad eller tilsvarende innen helsefag.