SPPT1030 Continuing Communication in Norwegian Sign Language Course description

Godkjent i studieutvalget 2. mai 2013. Redaksjonelle endringer foretatt 29. juni 2015. Revisjon godkjent i studieutvalget 11. mai 2017. Gjeldende fra vårsemesteret 2018.

Studentene skal videreutvikle sine språklige ferdigheter slik at de kan forstå og selv delta i samtaler om de fleste av dagliglivets hendelser og gjøremål, og slik at de kan forstå videotekster om ulike emner fortalt av tegnspråkbrukere i ulike aldre og med ulik bakgrunn.

Ingen forkunnskapskrav.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om morfologiske prosesser, om proformtegn
• har kunnskap om ulike tegnspråklige varianter hos tegnspråkbrukere i ulike aldre og med ulik bakgrunn
• har utviklet sine språklige kunnskaper at de kan forstå og selv delta i samtaler om dagliglivets hendelser og gjøremål

Ferdigheter

Studenten

• kan gjøre seg forstått og forstå videotekster om ulike emner fortalt av tegnspråkbrukere i ulike aldre og med ulik bakgrunn
• kan bruke morfologiske endringer på tegn og aktivt kunne bruke proform-tegn

Generell kompetanse

Studenten

• har kjennskap til hva som kreves i tegnspråklige monologer om ulike temaer
• har kjennskap til prinsipper for å utvikle fagterminologi innen ulike fagområder

Den praktiske undervisningen foregår gruppevis med faglærer. Det forutsettes aktiv bruk av video ved selvstudium. Det blir gitt fortløpende tilbakemeldinger fra faglærerne på studentenes tegnspråklige produksjon. Undervisningen gis i all hovedsak på norsk tegnspråk. Det forventes at studentene ikke bruker talespråk i disse timene. Det benyttes tolk ved behov.

Undervisningen gis i form av forelesninger, veiledning og praktiske oppgaver. Gjennomføring av praktiske oppgaver skjer på tegnspråk. Tavlebruk, bilder, skrift, video og håndalfabet vil også bli benyttet. Utstyr som hørselsvern og ørepropper vil benyttes i perioder.

Emneplanen gjelder for høstsemesteret i tredje studieår. Emne 3 bygger på de to første emnene og omhandler endringer i lærer- og elevrollen i et historisk, filosofisk, samfunnsmessig og internasjonalt perspektiv. Dette innebærer kunnskap om skolen som organisasjon, profesjonelt utviklingsarbeid og profesjonsetisk bevissthet som grunnlag for læreres samarbeid med kolleger, foresatte og ulike instanser. Dette er også hovedområdet for samarbeidet med praksisopplæringen.

Avsluttende vurdering gjennomføres i vårsemesteret.

Avsluttende vurdering

Eksamen er en individuell to timers eksamen, hvor 1,5 timer er forberedelsestid. Eksamen foregår i språklab. Oppgaven kommer i form av en video, hvor studenten presenteres for en tekst på tegnspråk presentert muntlig av en tegnspråkmodell. Studenten skal svare på et antall spørsmål knyttet til denne teksten. Så får studenten en valgfri oppgave, og skal forberede en egen tekst på tegnspråk på ca. 3 minutter. Etter forberedelsestiden skal studenten inn til muntlig eksaminasjon og besvare oppgavene på tegnspråk.

Eksamensspråk

Eksamensspråk er norsk tegnspråk.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen foregår som ordinær eksamen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om skolen som kompleks organisasjon, rammebetingelser og styringsstruktur, om samarbeidet med kommende kolleger i skolen, elever, foresatte og relevante instanser utenfor skolen og betydningen det har for elevenes læring og utvikling
• har kunnskap om sosialt, språklig, kulturelt og religiøst mangfold for å støtte elevenes læring i en inkluderende skole preget av dialog, toleranse og respekt for den enkelte
• har kunnskap om fellesskapets betydning for elevenes læringsprosesser
• har kunnskap om hvordan konflikter og mobbing kan forebygges og håndteres
• har kunnskap om overgangen mellom barnetrinn og ungdomstrinn og ungdomstrinn og videregående skole
• har kunnskap om sentrale faser og strategier i skolens historiske utvikling, og om skolens og utdanningens mandat og funksjon til ulike tider i Norge
• har kunnskap om demokrati, dannelse og utvikling av identitet, og betydningen dette har for skolens virksomhet i en internasjonalisert verden
• har kunnskap om skolen som institusjon i samfunnet, og forstår samarbeidsprosesser på ulike nivå for best mulig å legge til rette for elevenes læring

Ferdigheter

Studenten

• kan ut fra kunnskap om sosiale systemer kritisk analysere samhandlinger i klasser og grupper av elever og fatte beslutninger som stimulerer elevenes læring
• kan stimulere til forståelse av demokrati og til demokratisk deltakelse og treffe begrunnede verdivalg
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere utviklingssamtaler
• kan reflektere over didaktiske, fagdidaktiske og skolefaglige spørsmål knyttet til elever med ulik bakgrunn i lys av arbeidet med de grunnleggende ferdigheter
• kan legge til rette for estetisk opplevelse, erfaring og erkjennelse
• kan nyttiggjøre seg lokalt arbeids-, kultur- og samfunnsliv i elevenes læreprosesser

Generell kompetanse

Studenten

• kan aktivt forholde seg til hvordan profesjonelle verdivalg påvirker elevenes læringsarbeid og kan kommunisere og analysere profesjonsetiske utfordringer både med hjemmet, kolleger og andre samarbeidspartnere
• kan fremme dialog, gjensidig toleranse og respekt i læringsfellesskap preget av språklig og kulturelt mangfold
• har innsikt i lærerrollens utvikling og de utfordringer læreren står overfor som oppdrager i et pluralistisk og internasjonalisert samfunn

I studiet vil studentene møte ulike arbeidsmåter, som for eksempel individuelt studiearbeid, gruppe- og klassearbeid, vurderingssamtaler og andre vurderingsprosesser, digitalt arbeid, skriftlig og muntlig arbeid, formidling/presentasjon, seminardeltakelse, undervisningsøvelser, arbeid med case og rollespill.

Undervisningen kan foregå i grupper, klasser eller trinn og kan være én - eller flerfaglig. Det legges også vekt på at arbeidsmåter i pedagogikk og elevkunnskap skal kobles til praksisopplæringen.

Flerfaglig samarbeid

I tredje studieår er de flerfaglige temaperiodene knyttet til følgende temaer:

• Entreprenørskap og innovasjonsarbeid i yrkesliv og skole (i samarbeid med fag 1 og 2).
• Samfunnsperspektiv, global bevissthet, bærekraftig utvikling (i samarbeid med fag 2).

Praksisopplæring

Praksisopplæringen i tredje studieår er lagt til skolens 8.-10. trinn og har et omfang på 30 dager. Hovedtema er skolen som organisasjon, profesjonelt utviklingsarbeid og profesjons etisk bevissthet som grunnlag for læreres samarbeid med kolleger, foresatte og ulike instanser.

Profesjonstemaer

For at studentene skal kunne oppnå det forventede læringsutbyttet er noen nøkkeltema i hvert emne felles for undervisning og praksisopplæring (jf. praksisplanen).

• Lærerens samfunnsmandat: lover, forskrifter og læreplaner.
• Klasseledelse - elevenes deltakelse.
• Lokalt utviklingsarbeid.
• Samarbeid med aktører i og utenfor skolen.
• Overganger elevene møter i utdanningsforløpet.
• Handle og begrunne ut fra profesjonsetiske krav og utfordringer.
• Skolens rolle i et demokratisk og flerkulturelt samfunn.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav må studentene avtale med den aktuelle faglærer i hvert enkelt tilfelle.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak får ingen nye forsøk.

• Skriftlig fagnotat på motsatt målform . Studenter som ikke har valgt faget norsk i grunnskolelærerutdanningens trinn 5-10 skal levere et skriftlig fagnotat på omlag 1000 ord. I dette skriftlige arbeidet skal det benyttes motsatt målform av den studenten til vanlig bruker. Vurderes til godkjent/ikke godkjent av en faglærer i norsk.
• Fagnotatet skal utvikles på grunnlag av pensumlitteratur, samt LK-06s generelle del.
• Lage skriftlig case på en side og delta på dagsseminar om konflikthåndtering.
• Deltakelse i flerfaglig uke om entreprenørskap og innovasjonsarbeid i yrkesliv og skole
• Deltakelse på to-dagers prosjekt med tema Det miljøbevisste menneske. Prosjektet avsluttes med en forestilling.
• Deltakelse på dagsseminar om skolejuss.

Studentenes forsknings- og utviklingsarbeid

• Studentene skal i løpet av studiet utvikle kompetanse til å forstå sammenhenger mellom relevant forskning og pedagogisk praksis og utvikle sin egen forsknings- og utviklingskompetanse.
• Tredje studieår: Skriftlig fagnotat med framlegg i seminargruppe.
• Analyse av forskningsartikler.

Frister for levering av arbeidskrav og tider for program med krav om deltakelse går fram av undervisningsplanen (se innledningen i fagplanen).

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over, medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke får deltatt på faglig aktiviteter med krav om deltakelse, avtaler i hvert enkelt tilfelle alternativt arbeidskrav med den aktuelle læreren.