SP9280 Research Ethics Course description

Planen er utarbeidet ved OsloMet - storbyuniversitetet etter forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningen, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. februar 2011.

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i planen er utarbeidet i henhold til rammeplan og kvalifikasjonsrammeverket.

Studiet er relatert til problematikk rundt energi og miljø i bygg. Det vektlegger kunnskap om friske bygg og godt inneklima. Samtidig vektlegges den globale problematikken med økt forurensing, knappe energiressurser og bærekraft. Sentralt i studiet står energi- og miljøriktig prosjektering, rent bygg, livsløpskostnader, drifting av varmeanlegg, miljøregnskap og økoprofil for bygninger. Deler av undervisningen er prosjektbasert.

Studiet kan kvalifiserer for arbeid som entreprenør eller rådgivere i bedrifter som har byggteknikk som område. Tekniske etater i stat og kommune er også aktuelle arbeidsgivere, og det finnes muligheter innen salg, markedsføring, konsulentvirksomhet som ansatt eller selvstendig næringsdrivende. Studiet kvalifiserer til videre utdanning på masternivå ved universiteter og høgskoler, herunder Master Energi og miljø i bygg og Master Bygg studieretningene Bygningsteknologi og Smart vannteknologi ved OsloMet.

Energi og miljø i bygg er et 3-årig heltidsstudium, og ferdige kandidater som har oppnådd 180 studiepoeng vil bli tildelt graden Bachelor i ingeniørfag - energi og miljø i bygg.

Ingen ut over opptakskrav.

Praksisperioden er obligatorisk. Ved fravær i løpet av praksisperioden som skyldes sykdom eller annen tvingende grunn aksepteres inntil 20 prosent fravær. Ved fravær utover dette kan utdanningen i samarbeid med praksisstedet gjøre en vurdering og avklare om studenten skal få fullført sin praksis.

Studenten skal levere en rapport midtveis i perioden. Rapporten skal inneholde eksempler på arbeid fra ulike sjangre og stoffområder etter nærmere anvisning fra faglærer. Omfang: 2-3 sider tekst, og eksempler i tillegg.

Etter at praksisperioden er avsluttet, skal alle studenter delta i en obligatorisk praksisoppsummering over tre dager med en individuell presentasjon for hele kullet. 

Godkjente arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter er en forutsetning for å kunne levere praksisrapport til eksamensvurdering. Studenten har inntil to forsøk på å få arbeidskrav godkjent. 

Frister oppgis i undervisningsplanen ved studiestart.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

• Kunne forklare hva fenomener som «kvantisering», interferens og spinn for kvantepartikler går ut på.
• Kunne forklare fenomener som «lengdekontraksjon» og «tidsdilitasjon» for relativistiske objekt, samt å kjenne til at tid og rom blir påvirket av gravitasjonslegemer.
• Kjenne til eksperimenter og fenomener som har vært avgjørende for vår forståelse av fysikken. Eksempler på slike kan være «fotoelektrisk effekt», «Stern-Gerlach»- eksperimentet og «Michelson-Morley»-eksperimentet.

Ferdigheter

• Kunne finne numeriske og analytiske løsninger av både den tidsavhengige og den tidsuavhengige Schrödinger-likninga for visse enkle kvantesystemer.
• Kunne beregne tid og lengde i et inertialsystem relativt til et annet.

Generell kompetanse

• Kunne gjøre rede for moderne innsikter om den fysiske verden og hvordan disse skiller seg både fra intuisjon og fra klassisk fysikk og mekanikk.
• Kunne diskutere måleproblemet i kvantefysikk - og konsekvenser av bølge-partikkeldualiteten.
• Kunne gjøre rede for hvordan relativitetsteori gjør det umulig å se på tid og rom som adskilte størrelser. 
• Kunne gi eksempler på teknologiske muligheter og konsekvenser moderne fysikk har og har hatt.

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag - energi og miljø har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten:

• har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i tema relatert til energisystemer og miljøproblematikk i bygg.
• har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, statistikk, fysikk og relevante samfunnsfag og om hvordan disse integreres i ingeniørfaglig problemløsning relatert til energi og miljø i bygg.
• har innsikt i fordypningstemaer som energi, strømningsteknikk, varmetransport, massetransport, inneklima, sanitasjon, varme-, ventilasjon- og sanitærteknikk og automasjon.
• kjenner til ulike dataverktøy og relevante dataprogrammer innen strømningsteknikk og varmetransport.
• kjenner til den teknologiske utviklingen innen fagområdet energi og miljø i bygg, ingeniørens rolle i samfunnet og har kunnskap om samfunnsmessige, miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av teknologi.
• kan selvstendig oppdatere sin kunnskap, både gjennom litteratursøking og kontakt med fagmiljøer, behovsgrupper og praksis.
• har kunnskap som gir et helhetlig perspektiv på energi- og miljøingeniørens fagområde.
• kjenner til forskningsutfordringer innen energi og miljø i bygg, samt vitenskapelig metodikk og arbeidsmåte innen fordypningstemaene energi, inneklima, VVS-teknikker og automasjon i bygg.

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan anvende og bearbeide kunnskap for å løse problemstillinger innen energi og miljø i bygg, foreslå tekniske løsningsalternativer, analysere og kvalitetssikre resultatene.
• Kandidaten kan anvende dataverktøy og relevante data- og simuleringsprogrammer innen fagområdet.
• kan arbeide, både selvstendig og i team, med planlegging og gjennomføring av målinger, analyser og ingeniørfaglige prosjekter
• kan finne fram til og kritisk vurdere relevant informasjon, litteratur og fagstoff, og kan anvende dette for å belyse og drøfte en problemstilling, både muntlig og skriftlig.
• kan bidra med nytenkning, innovasjon og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige løsninger og samfunnsnyttige produkter
• kan søke etter faglitteratur og kritisk vurdere kvaliteten på kilden
• kan sette opp litteraturreferanser i henhold til gjeldende mal

Generell kompetanse

Kandidaten

• er bevisst miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser ved analyser og prosesser som angår energi og innemiljø i bygg
• kan formidle kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig og evner å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser i samfunnet.
• kan delta aktivt i faglige diskusjoner, har respekt og åpenhet for andre fagområder og kan bidra i tverrfaglig arbeid
• kan bidra med sin faglige kompetanse i prosjekter og utvikle større prosjekter sammen med andre
• har informasjonskompetanse; vet hvorfor man skal søke etter kvalitetssikrede kunnskapskilder, hvorfor man skal henvise til kilder og kjenner til hva som defineres som plagiat og fusk i studentarbeider

Forelesningsformen, supplert med øvingstimer og veiledning samt laboratoriearbeid, er mye brukt i ingeniørutdanning. For forkurset vil det kunne være aktuelt å anvende mye av de samme arbeids- og undervisningsformene, men justert for å tilpasses mer spesifikke behov for forkurset.

Mange av forkursstudentene har ikke like stor studieerfaring som de som kommer rett fra studieforberedende utdanningsprogram i videregående opplæring. Det er ønskelig med god oppfølging for å skape best mulig læring. Det samme gjelder samhandling og tverrfaglighet.

Det er åpnet for prosjektarbeid i alle hovedemner i forkurset, og dette vil også kunne gi studentene trening i å planlegge tid, arbeid og bruk av faglige ressurser, samt innhente informasjon og presentere resultater skriftlig og muntlig.

Ingeniørstudiene er tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier i utlandet hovedsakelig fra fjerde semester. Se om utveksling på: https://student.oslomet.no/

I tillegg har universitetet samarbeid med institusjoner i flere europeiske land om et engelskspråklig tilbud European Project Semester (EPS) på 30 studiepoeng, som ved den enkelte institusjon i hovedsak er beregnet for innreisende utvekslingsstudenter. Studenter som er interessert kan ta siste semester i sin utdanning innenfor EPS i utlandet. For egne studenter kan EPS lokalt erstatte bacheloroppgaven. Opptak til EPS etter individuell søknad.

Ingeniørfag er internasjonalt. Mye av pensumlitteraturen er på engelsk og flere systemer og arbeidsverktøy har engelsk som arbeidsspråk. Deler av undervisningen kan gjennomføres på engelsk. Det vil framkomme i den enkelte emneplan hvilke emner dette gjelder. Studentene vil dermed få god erfaring med og kunnskap i den engelske fagterminologien for ingeniørfag.

Individuell semesteroppgave med et omfang på 8-10 sider, maksimalt 3,500 ord referanseliste/litteraturliste er ikke medregnet). Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

En student kan ved ikke bestått levere omarbeidet versjon av oppgaven til sensur én gang.

• arbeid med form og formforståelse, formutvikling og design
• utvikle innovative utrykk innenfor design og produktutvikling
• fagterminologi knyttet til teknikker og produksjon innen yrkesfagene
• yrkesetikk