SP1S6100 Special educational challenges – different perspectives Course description

I dette emnet introduseres studentene for faget spesialpedagogikk. Studentene blir kjent med den spesialpedagogiske tiltakskjeden som danner den juridiske rammen for spesialundervisning. Studentene lærer hvordan de kan kartlegge faktorer på individ- og systemnivå som kan påvirke elevers læring. Studentene lærer også hvordan individuelle opplæringsplaner kan utformes. Videre får studentene grunnleggende kunnskap om utvalgte nevroutviklingsforstyrrelser (ADHD, autisme, utviklingshemming). Gjennom hele emnet fokuseres det på bevisstgjøring rundt innholdet i spesialpedagogens rolle, og rundt etiske utfordringer i faget spesialpedagogikk. Betydningen av å se individet i kontekst vektlegges sterkt, og spesialpedagogiske utfordringer blir gjennomgående belyst fra et biopsykososialt perspektiv. Hvordan spesialpedagogen kan fremme elevenes motivasjon for læring og forebygge frafall står sentralt i emnet.

Generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan utvikle og begrunne problemstilling til masteroppgave
• kan selvstendig beskrive relevant teoretisk referanseramme og/eller kontekst som danner grunnlag for prosjektplan til masteroppgaven

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge et forskningsprosjekt og skrive en prosjektbeskrivelse med presist vitenskapelig format og språk
• kan gjennomføre omfattende og systematisk litteratursøk relatert til egen prosjektbeskrivelse, sammenfatte og diskutere andres funn, samt referere korrekt
• kan reflektere rundt etiske problemstillinger knyttet til eget prosjekt

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere og kritisk vurdere ulike kilder til data og kan anvende kildene i faglige resonnementer
• kan kritisk vurdere relevante etiske normer og verdier knyttet til valgt metode i prosjektbeskrivelse
• kan vurdere om et forskningsprosjekt krever ulike former for registreringer eller godkjenninger i henhold til gjeldende lovverk

Emnet vil benytte varierte, studentaktive arbeidsformer. Undervisningen vil i hovedsak bli gjennomført digitalt, i tillegg til blandet læring («blended learning») med seminarer på campus i løpet av emnet.

Arbeids- og undervisningsformene omfatter digitale forelesninger, individuelle litteraturstudier og skrivearbeid, muntlige presentasjoner, gruppediskusjoner og veiledning. Det gis inntil 2 timer veiledning på prosjektbeskrivelsen.

Det er ikke tilrettelagt i stor grad for internasjonalisering på årsstudiet, men produksjoner i emnene kan gjennomføres i utlandet etter nærmere avtale.

I emner med tekniske/praktiske ferdighetskrav er det obligatorisk oppmøte på all undervisning eller på tekniske kurs.

Fravær utover den aktuelle grensen på undervisning, se den enkelte emneplan, medfører at studenten ikke kan fremstille seg til eksamen. Studenten vil miste ett eksamensforsøk. Ved dokumentert sykdom eller andre vektige grunner, kan det gis skriftlige eller muntlige oppgaver for å dokumentere at studenten oppfyller ferdighetskravene i emnet. Slike oppgaver kompenserer fravær og regnes som ekstra arbeidskrav (se regler for arbeidskrav under Vurdering i den enkelte emneplan).

Fravær fra obligatorisk deltagelse på tekniske kurs vil ikke kunne erstattes på denne måten.

Obligatoriske innleveringsoppgaver, kurs og faglige studentfremlegg (arbeidskrav) er integrert i studieforløpet. Det vil framgå av undervisningsplanen, som legges ut i Canvas ved semesterstart, hvilke oppgaver som skal innleveres til hvilken frist. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg orientert om de ulike tidsfristene. Arbeidskravene innleveres individuelt eller i samarbeid med andre studenter.

Arbeidskrav vurderes som godkjent/ikke godkjent. Dersom et arbeidskrav blir vurdert til "ikke godkjent", må det leveres et nytt produkt innen den frist som blir satt. Dersom et arbeidskrav ikke leveres innen angitt frist, må grunnen til dette dokumenteres, og det avtales en utsatt frist med faglærer. Arbeidskrav kan normalt leveres inntil tre ganger. Med mindre det er gjort endringer i emneplanen er arbeidskrav gyldige som grunnlag for eksamensrett i de to påfølgende studieårene.

Alle arbeidskrav i et emne må være godkjent for å kunne gå opp til avsluttende vurdering.

Hvor mange arbeidskrav som knytter seg til de enkelte emner, fremgår under beskrivelsen av hvert emne.

Det er avsluttende vurdering av hvert emne.

Vurderingsformer som benyttes i studiet, inkluderer teoretiske og/eller praktiske semesteroppgaver, skoleeksamen, mappevurdering, hjemmeeksamen, muntlig høring og rapport. Det vil i de fleste emner kreves deltagelse i den organiserte undervisningen for at studenten skal kunne besvare oppgaver ved avsluttende vurdering på en tilfredsstillende måte. Med mindre annet er oppgitt under overskriften Vurdering i emneplanene, kan eksamensbesvarelser leveres på norsk, dansk, svensk eller engelsk.

Alle skriftlige besvarelser skal følge retningslinjer gitt i fagtekstmal ved Institutt for journalistikk og mediefag.

Ved avsluttende vurdering av hvert emne benyttes vurderingsuttrykk bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hvilken vurderingsform og hvilket vurderingsuttrykk som benyttes, framgår av beskrivelsen av hvert emne.

I emner hvor den avsluttende vurderingen består av to deler, danner del 1 grunnlag for karakteren, mens karakteren kan justeres ett trinn opp eller ned i en muntlig høring i del 2.

Når en praktisk produksjon og/eller en oppgave gitt som arbeidskrav i et emne er tilknyttet en avsluttende vurdering, skal studenten som regel utarbeide et refleksjonsnotat. Et refleksjonsnotat er en metoderapport med drøfting i lys av pensum, der studentene skal beskrive og vurdere det de har jobbet med.

I tilfeller hvor det i den avsluttende vurderingen inngår en oppgave opprinnelig gitt som arbeidskrav, er arbeidskravet å anse som et forarbeide til mappevurdering. Studenten kan gjøre endringer i teksten før innlevering.

Ny/utsatt eksamen

Dersom ikke annet fremkommer av emneplanen, må både vurderingsdel 1 og 2 tas på nytt ved ny/utsatt eksamen.

Sensorordninger

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Bestått - ikke bestått.

Hver besvarelse vurderes av en sensor.

Ekstern sensor benyttes regelmessig, og minimum ved hver tredje gjennomføring av emnet. Ved uttrekk av besvarelser til ekstern sensur skal uttrekket omfatte minimum 10 % av besvarelsene, men uansett ikke færre enn 5 besvarelser. Ved uttrekk skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode.