SOS3900 Bachelor Thesis in Social Work Course description

Delemne 2: Praksisstudium

Det stilles følgende krav til forkunnskaper før praksisstudiet i første studieår: For å kunne gå ut i praksis må studenten ha bestått eksamen i Samfunnsvitenskapelige emner (15 stp.) eller ha bestått Velferdsrett (10 stp.) og Innføring i psykologiske grunnbegreper (5 stp.). I tillegg må studenten ha fått godkjent krav om tilstedeværelse på obligatoriske fagseminar som er lagt før praksis i emnet Introduksjon til sosialt arbeids teori og praksis .

Delemne 1: Introduksjon til sosialt arbeidsteori

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• helhetsperspektivet i sosialt arbeid
• etisk grunnlagsteori og yrkesetisk grunnlagsdokument for sosialarbeidere
• utviklingsøkologisk perspektiv og sosiale nettverk
• Empowerment og brukerperspektiv
• mestring og salutogenetisk perspektiv
• majoritets- og minoritetsrelasjoner i sosialt arbeid
• den historiske utviklingen av faget sosialt arbeid
• sosialt arbeid på individ-, gruppe- og lokalsamfunnsnivå

Ferdigheter

Studenten kan

• redegjøre for sentrale perspektiver og kunnskapsbaser i sosialt arbeid
• anvende disse i en analyse og drøfting av et kasus som representerer utfordringer sosialarbeidere kan møte i yrkesrollen
• anvende enkle kommunikasjonsferdigheter i en samtale hvor fokus er på å etablere en god relasjon
• anvende relevant sosialfaglig teori gjennom endringsprosessens ulike faser og stadier
• strukturere en skriftlig oppgave ut fra grunnleggende form- og innholdskrav som gjelder for bachelorstudiet
• finne frem i og anvende noen av læringssenterets ressurser
• finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling innenfor emnet sosialt arbeid (Problembasert Læring)
• samarbeide, planlegge og løse oppgaver sammen med andre studenter i basisgruppen

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere over enkle faglige og etiske problemstillinger som er relevante for sosialt arbeids praksis
• viser begynnende kritisk refleksjon over følelsesmessige og kognitive sider ved seg selv og andre, og egen og andres evne til empatiske kompetanse
• viser forståelse og respekt for ulike perspektiver, verdisyn og livsformer
• kan reflektere over hvordan sosialarbeidere kan bistå brukere i en myndiggjøringsprosess

Delemne 2: Praksisstudium

Sosialt arbeid utøves på mange arenaer, og praksisplassene er varierte. Læringsutbytte vil derfor også være litt forskjellig.

Kunnskap

Etter fullført praksisstudium har studenten

• kunnskap om hvordan en velferdsorganisasjon/tjenestetilbud er utformet
• innsikt i sosiale utfordringer/problemer tilknyttet eget praksisfelt
• erfaringer med hvordan kommunikasjon praktiseres av profesjonelle sosialarbeidere i møte med brukere
• innblikk i tverrprofesjonelt samarbeid
• kjennskap til forholdet mellom det personlige, private og profesjonelle i møtet med brukere
• kunnskap om hva studentveiledning er og betydningen av veiledning for refleksjon og læring

Ferdigheter

Etter fullført praksisstudium kan studenten

• utarbeide en individuell læringsplan
• anvende noen basiskunnskaper om kommunikasjon i direkte kontakt med brukere/kollegaer
• reflektere over egen fagutøvelse i praksis, i veiledning og på praksisstedet
• reflektere over egne erfaringer og knytte disse til relevante teoretiske perspektiver og etiske utfordringer i sosialt arbeid

Generell kompetanse

Studenten har

• økt bevissthet om egen forforståelse av sosiale problemer og situasjoner
• kjennskap til hvordan sosialt arbeid kan utøves på ulike arenaer
• kjennskap til hva tverprofesjonelt samarbeid kan innebære

Delemne 1: Introduksjon til sosialt arbeidsteori

Undervisningen veksler mellom plenumsforelesninger, gruppeundervisning, nærværspliktige seminarer (feltprosjekt -PBL, seminarer i kommunikasjon, fagpersonlig utvikling, yrkesrolle og etikk og endringsprosessen), skriveseminar og studentaktiviteter i form av muntlige framlegg i større og mindre grupper.

Delemne 2: Praksisstudium

Undervisningen på høgskolen veksler mellom plenumsforelesninger, gruppearbeid og veiledning av kontaktlærer før, under og ved avslutningen av praksisstudiet. I praksisstudiet er studenten tilknyttet et arbeidssted der det utøves sosialfaglig arbeid. Studentens skal følge praksisstedets arbeidsrutiner og få innsikt og i noen grad erfaring med de sosialfaglige arbeidsoppgaver som finnes der. Fastsetting av konkrete arbeidsoppgaver planlegges av veileder og student i fellesskap, og de skal framgå av læringskontrakten (læreplan + veiledningskontrakt). Studenten skal få ukentlige veiledning av veileder med relevant sosialfaglig kompetanse. Veiledningen kan gis både individuelt og i gruppe. Studenten skal følge arbeidstiden på praksisstedet, også når det jobbes turnus. Det kan imidlertid ikke kreves av studenten at det jobbes mer enn to kvelder per uke og mer enn hver 3. helg. Studenten har krav på én studiedag per praksisuke.

Arbeid med skriftlig oppgave på selvvalgt sosialfaglig tema gjennom vårsemesteret.

Delemne 1: Introduksjon til sosialt arbeidsteori

Jf. kapittel om Obligatorisk undervisning og Arbeidskrav. Dersom følgende krav til obligatorisk deltakelse og obligatorisk undervisning ikke er godkjent, mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen i emnetIntroduksjon til sosialt arbeids teori og praksis :

Det er obligatorisk deltakelse i feltprosjekt - PBL arbeid. Det kreves 80 prosent tilstedeværelse. Ved fravær over 20 prosent må studentene levere et alternativt arbeidskrav. Ved fravær utover 40 prosent mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen i emnet.

Det er obligatorisk undervisning på fagseminar i: yrkesrolle og etikk (to dager), kommunikasjon (fire dager), motiverende intervju (to dager) og endringsprosessen (to dager). Det kreves 80 prosent tilstedeværelse på hvert av disse fire seminarene. Fravær utover 20 prosent må kompenseres med et alternativt arbeidskrav for å kunne fremstille seg til eksamen. Fravær over 40 prosent samlet for alle disse fire seminarene medfører tap av eksamensretten.

I tillegg kommer et obligatorisk arbeidskrav i perioden før eksamen. Arbeidskravet består i innlevering av skriftlig eksamenslignende besvarelse (fem til åtte sider) og deltagelse på 2,5 timers skriveseminar. Den skriftlige besvarelsen må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Delemne 2: Praksisstudium

Det er obligatorisk tilstedeværelse på seminarer før, under og ved avslutning av praksisperioden. Praksisseminarene vurderes samlet mht. fravær. Det kreves 80 prosent tilstedeværelse. Ved fravær utover 20 prosent pålegges kompenserende arbeidskrav som må være godkjent for at studenten skal få godkjent praksisstudiet. Ved fravær utover 40 prosent mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen i emnet.

I praksisstudiet er det obligatorisk tilstedeværelse på praksisplassen fire dager per uke i de ukene praksisstudiet varer. Det kreves 80 prosent tilstedeværelse. Fravær må dokumenteres ved sykemelding.

I løpet av praksisstudiet leveres tre ordinære skriftlige arbeidskrav:

• Læringskontrakt.
• Praksisoppgave.
• Praksisrapport/ elektronisk evaluering.

Delemne 1: Introduksjon til sosialt arbeidsteori

Emnet avsluttes med en skriftlig hjemmeeksamen over tre døgn (72 timer). Besvarelsen skal være på åtte til ti sider. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av hver besvarelse.

Kandidater som ikke består eller har gyldig fravær ved ordinær eksamen, kan fremstille seg til ny/utsatt eksamen.

Hjelpemidler til vurdering/eksamen

Alle hjelpemidler skal være tillatt så sant kilder oppgis.

Delemne 2: Praksisstudium

Praksisstudiet vurderes med vurderingsuttrykket godkjent/ ikke godkjent.

Pensumliste

Artikler markert med *blir trykket opp i kompendium for salg.

Psykologi

Huneide, Karsten. 2003. Oppfatninger som fremmer og hemmer barns utvikling. I Barns livsverden: sosio-kulturelle rammer for barns utvikling. Kap. 2, 11 s.*

Sosialt arbeid

Aamodt, L. G. (2011). Samhandling mellom barnevern og BUP. Kunnskapsutvikling i praksis . Gyldendal Akademisk. Kap. 3, s. 36-45, kap. 16, s. 210-224, 23 s.*

Andersen, Maja Lundemark m.fl. 2000. Empowerment på dansk. Kap. 4 (s. 75-94) og kap. 6 (s. 107-114 og 120-128), 35 s.*

Antonovsky, A. Helbredets mysterium, Hans Reitzels Forlag, Forord, kap. 1 og 2, s. 11-50, 39 s.*

Askheim, Ole Petter. 2012. Empowerment i helse- og sosialfaglig arbeid. Floskel, styringsverktøy eller frigjøringsstrategi? Gyldendal Akademisk, kap. 1-4, 103 s.

Bø, Inge. 2012. Barnet og de andre. Nettverk som pedagogisk og sosial ressurs . 4. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1 og kap. 5-8, 121 s.

Bø, Inge og Per Morten Schiefloe. 2007. Sosiale landskap og sosial kapital. Innføring i nettverkstenkning.Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 10, 24 s.*

Eide, Solveig Botnen og Berit Skorstad. 2013. Etikk - til refleksjon og handling i sosialt arbeid. 3. utgave. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Kap. 1-8, 188 s.

Ellingsen, Ingunn T, Irene Levin, Berit Berg og Lise C. Kleppe (red.). Sosialt arbeid. En grunnbok. Kap. 2 og 3, 29 s.*

Helmen Borge, A.I. 2012. Resiliens. Risiko og sunn utvikling . 2. utgave. Gyldendal Akademisk. Kap. 1-4, 80 s.

Heyerdahl-Larsen, Jannicke, Blazhka Popova og Johanna Obilie. 2014. "Å møte ubehaget gjennom kritisk refleksjon". I Ohnstad m.fl.: Ubehaget i sosialt arbeid. Gyldendal Akademisk Kap. 6, 15 s.*

Hjemdal, Ole Kristian m.fl. 1996. Kunsten å løfte seg etter håret - om selvhjelp i Norge. HiO-rapport 1996, nr. 3. Kap. 4. 28 s.*

Hutchinson, Gunn Strand. 2012. Samfunnsarbeid- Mobilisering og deltakelse i sosialfaglig arbeid . 3. utgave. Gyldendal akademisk. Kap. 2, 22 s.*

Høiby, Anne. 2005. Motiverende intervju (kompendium). 12 s.*

Jensen, Per og Inger Ulleberg. 2011. Mellom ordene. Gyldendal Akademisk. Kap. 1, 2, 7, 12 og 16, 126 s.

Johnsen, A. & Wie Torsteinsson, V. (2012). Lærebok i familieterapi . Universitetsforlaget, Forord og kap. 1, 33 s.*

Johnson, Louise og Stephen Yanca. 2010. Social Work Practice. A Generalist Approach . 10. utgave. Boston: Pearson & AB. Kap. 1, 2, 4, 5, 6, 7 og 8, 171 s.

Shulman, Lawrence. 2003. Kunsten å hjelpe individer og familier . 1. utgave. Oslo: Gyldendal Akademiske Forlag. S. 23-44, 51-58 og 106-114, 37 s.*

Skau, Greta Marie. 2013. Mellom makt og hjelp . 4. utgave. Oslo: Universitetsforlaget Kap. 2-7, 115 s.

Skytte, Marianne. 2008. Etniske minoritetsfamilier og sosialt arbeid . 2. utgave. Oslo: Gyldendal Akademiske Forlag. Kap. 1, 2, 4 og 10. 95 s.

Thyness, Paul. 2006. Sosialt arbeid, lokal organisering og selvhjelp - en innføring for helse- og sosialarbeidere . 2. utgave. Oslo: Tano Aschehoug. Kap. 3, 48 s.

Uggerhøj, Lars. 1996. Profesjonella personligheter. I Sammen med familien. Arbeid i partnerskap med barn og familie, red. Mona Sandbæk og Gunnar Tveiten. Oslo: Kommuneforlaget. 20 s.*

Weihe, Hans-Jørgen Wallin. 2004. Sosialt arbeid - historie og bakgrunn. Kap. 3, 37 s.*

(Pensumliste ajour: 23. mai 2016)

Bacheloroppgaven skal vise selvstendighet, kritisk refleksjon og etisk forståelse. Oppgaven skrives individuelt og skal være på 25 sider - pluss/minus 10 %. Godkjent referansestil for oppgaveskriving skal følges.

Alle bacheloroppgaver som får karakteren A eller B blir bli publisert i Fagarkivet. Studenter som ønsker å reservere seg mot publisering av bacheloroppgaven må levere en skriftlig melding til fakultetet innen tre uker etter sensur er gjort kjent.

Kandidater som ikke består eksamen, eller har gyldig fravær ved ordinær eksamen, kan fremstille seg til ny/utsatt eksamen.

Man kan levere omarbeidet versjon av oppgaven til sensur én gang, og det må da gjennomføres én individuell veiledning.

Studenter som ikke består bacheloroppgaven to ganger, kan beholde sitt hovedtema for en tredje innlevering, men må formulere en ny problemstilling, slik at det blir en ny oppgave. Det innebærer en ny veiledningsprosess med 3 individuelle veiledninger. I særskilte tilfeller kan en student søke om å kun gjennomføre én veiledning.

Alla hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F.

Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av hver besvarelse. En students veileder kan ikke være sensor.

Inger-Lise Fehn