SOS1300 Introduction to Theory and Practical Training in Social Work Course description

Emnet Introduksjon til sosialt arbeids teori og praksis består av to delemner: Introduksjon til sosialt arbeids teori og Praksisstudium.

I tillegg skal studentene delta i det tverrfaglige undervisningsopplegget INTER1100.

Inter 1100 «Den samme ungen - ulike arenaer»

Tema det arbeides med er velferdsstaten som ramme om jenter og gutters utvikling, læring og oppvekst i et samfunn preget av kulturelt og sosialt mangfold, barn/unges hverdagsliv og sosiale deltakelse, barn/unges rettigheter samt utforskende samtaler og observasjoner med barn/unge.

Se INTERACTs hjemmeside for mer utfyllende beskrivelse av innholdet i INTER1100; https://interact.hioa.no/

1. Introduksjon til sosialt arbeids teori.

Studentene skal i dette emnet få en introduksjon til yrkesfeltet og en innføring i det generelle teorigrunnlaget i sosialt arbeid (15 sp). Dette teorigrunnlaget er basis for undervisningen i sosialt arbeid i andre og tredje studieår.

1. Praksisstudium.

Praksis er en særegen læringsarena som har en viktig plass i utdanningen. I praksisstudiet deltar studentene i yrkesfelt hvor det utøves sosialt arbeid. Sosialt arbeid utøves på mange arenaer og praksisplassene er varierte. Læringsutbytte vil derfor kunne være forskjellig, avhengig av praksissted. Denne praksisperioden varer åtte til ni uker i 1. studieår og utgjør 15 studiepoeng.

Studentene tilbys praksisplasser som er relevante ut fra utdanningens formål og sosionomens arbeidsfelt. Studenten skal gjennom observasjon, samhandling, veiledning og praktisk utprøving i yrkesfeltet gis mulighet til å utvikle og bevisstgjøre seg egen yrkesrolle.

Det stilles følgende krav til forkunnskaper før praksisstudiet i første studieår: For å kunne gå ut i praksis må studenten ha bestått eksamen i Samfunnsvitenskapelige emner (15 stp.), eller ha bestått Velferdsrett (10 stp.) og Innføring i psykologiske grunnbegreper (5 stp.). I tillegg må studenten ha fått godkjent krav om tilstedeværelse på obligatoriske fagseminar som er lagt før praksis i emnet Introduksjon til sosialt arbeids teori og praksis. Mer enn 40% samlet fravær fra de tre første obligatoriske seminarene i yrkesrolle og etikk, kommunikasjon og motiverende intervju medfører tap av retten til å gå ut i praksis.

Læringsutbytte

Etter gjennomført INTER1100 har studentene følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten har

• en generell forståelse av barndom og av barn og unges oppvekst i et samfunn preget av sosialt og kulturelt mangfold

Ferdigheter

Studenten kan

• utforske jenter og gutters hverdagsliv og deres subjektive forståelse av dette

Generell kompetanse

Studenten har:

• en begynnende forståelse av tverrprofesjonelt samarbeid med barn, unge og familiene deres

Delemne 1: Introduksjon til sosialt arbeids teori

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• helhetsperspektivet i sosialt arbeid
• etisk grunnlagsteori og yrkesetisk grunnlagsdokument for sosialarbeidere
• økosystemperspektiver og sosiale nettverk
• empowerment og brukerperspektiv
• styrkebaserte perspektiver
• sosiokulturelt perspektiv med majoritets- og minoritetsrelasjoner i sosialt arbeid
• den historiske utviklingen av faget sosialt arbeid
• sosialt arbeid på individ-, gruppe- og lokalsamfunnsnivå

Ferdigheter

Studenten kan

• redegjøre for sentrale analytiske perspektiver i sosialt arbeid
• anvende disse i en analyse og drøfting av et kasus som representerer utfordringer sosialarbeidere kan møte i yrkesrollen
• anvende enkle kommunikasjonsferdigheter i en samtale hvor fokus er på å etablere en god relasjon
• anvende relevant sosialfaglig teori i kartlegging og analyse gjennom endringsprosessens vurderingsfase
• strukturere en skriftlig oppgave ut fra grunnleggende form- og innholdskrav som gjelder for bachelorstudiet
• finne frem i og anvende noen av læringssenterets ressurser
• finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling innenfor emnet sosialt arbeid (Problembasert Læring)
• samarbeide, planlegge og løse oppgaver sammen med andre studenter i basisgruppen

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere over enkle faglige og etiske problemstillinger som er relevante for sosialt arbeids praksis
• viser begynnende kritisk refleksjon over følelsesmessige og kognitive sider ved seg selv og andre, og egen og andres evne til empatiske kompetanse
• viser forståelse og respekt for ulike perspektiver, verdisyn og livsformer
• kan reflektere over hvordan sosialarbeidere kan bistå brukere i en myndiggjøringsprosess

Delemne 2: Praksisstudium

Sosialt arbeid utøves på mange arenaer, og praksisplassene er varierte. Læringsutbytte vil derfor også være litt forskjellig.

Kunnskap

Etter fullført praksisstudium har studenten

• kunnskap om hvordan en velferdsorganisasjon/tjenestetilbud er utformet
• innsikt i sosiale utfordringer/problemer tilknyttet eget praksisfelt
• erfaringer med hvordan kommunikasjon praktiseres av profesjonelle sosialarbeidere i møte med brukere
• kjennskap til forholdet mellom det personlige, private og profesjonelle i møtet med brukere
• kunnskap om hva studentveiledning er og betydningen av veiledning for refleksjon og læring

Ferdigheter

Etter fullført praksisstudium kan studenten

• utarbeide en individuell læringsplan
• anvende noen basiskunnskaper om kommunikasjon i direkte kontakt med brukere/kollegaer
• reflektere over egen fagutøvelse i praksis, i veiledning og på praksisstedet
• reflektere over egne erfaringer og knytte disse til relevante analytiske perspektiver og etiske utfordringer i sosialt arbeid
• anvende kritisk episodeanalyse i analyse av en egenopplevd hendelse fra praksis

Generell kompetanse

Studenten har

• økt bevissthet om egen forforståelse av sosiale problemer og situasjoner
• kjennskap til hvordan sosialt arbeid kan utøves på ulike arenaer
• kjennskap til hva tverrprofesjonelt samarbeid kan innebære

Inter 1100

I INTER1100 «Den samme ungen - ulike arenaer», inngår 2 seminardager, samtale- og observasjonsoppgaver knyttet til tverrprofesjonelt gruppearbeid.

Delemne 1

Undervisningen veksler mellom plenumsforelesninger, gruppeundervisning, nærværspliktige seminarer (feltprosjekt -PBL, seminarer i kommunikasjon, motiverende intervju, yrkesrolle og etikk og endringsprosessen), skriveseminar og studentaktiviteter i form av muntlige framlegg i større og mindre grupper.

Delemne 2

Undervisningen på universitetet veksler mellom plenumsforelesninger, gruppearbeid og veiledning av kontaktlærer før, under og ved avslutningen av praksisstudiet. I praksisstudiet er studenten tilknyttet et arbeidssted der det utøves sosialfaglig arbeid. Studentens skal følge praksisstedets arbeidsrutiner og få innsikt og i noen grad erfaring med de sosialfaglige arbeidsoppgaver som finnes der. Fastsetting av konkrete arbeidsoppgaver planlegges av praksisveileder og student i fellesskap, og de skal framgå av læringskontrakten (læreplan + veiledningskontrakt). Studenten skal få ukentlige veiledning av praksisveileder. Veiledningen kan gis både individuelt og i gruppe. Studenten skal følge arbeidstiden på praksisstedet, også når det jobbes turnus. Det kan imidlertid ikke kreves av studenten at det jobbes mer enn to kvelder per uke og mer enn hver 3. helg. Studenten har krav på én studiedag per praksisuke.

Programplanen for bachelor i barnehagelærerutdanning bygger på Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 04.06.2012, Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning av 17.10.2018, Lov om barnehager fastsatt av Kunnskapsdepartementet 17.06.2005, og Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15.12.2011.

Barnehagelærerutdanningen ved OsloMet skal utdanne ansvarlige, handlekraftige og reflekterte barnehagelærere. Barnehagelærerutdanningen skal være profesjonsrettet, praksisnær og bygge på forskningsbasert kunnskap. Utdanningen kvalifiserer for arbeid i dagens barnehage og videreutvikling av morgendagens barnehager.

Utdanningen skal ta hensyn til barnehagens rolle i barns danning, og hvordan barnehagen ivaretar barns allsidige utvikling. Utdanningen vektlegger det økte mangfoldet i barnehagen, og betydningen av samarbeid, forståelse og dialog med barnas hjem og andre instanser med ansvar for barns oppvekst.

Barnehagelærerutdanningen skal kvalifisere studentene til yrket som barnehagelærer ved å tilby en helhetlig utdanning som fremmer sammenhenger mellom pedagogikk, praksis, fagdidaktikk, kunnskapsområder, profesjonsdannelse og tverrgående profesjonsfaglige temaer. Pedagogikk er et sentralt og sammenbindende fag og har et særlig ansvar for progresjon og profesjonsretting av utdanningen. Pedagogikkfaget og profesjonsveiledning skal bidra til studentenes danningsprosesser, utvikling av ledelseskompetanse, samt integrering av teori og praksis. Det inngår tverrfaglig aktivitet i utdanningen, hvor pedagogikk som sammenbindende fag vil inngå.

I utdanningen inngår det også deltakelse i undervisningsopplegget INTERACT: «Det samme barnet - ulike arenaer». INTERACT inngår i en større satsing ved OsloMet der målet er å gi studentene kunnskaper og ferdigheter til å samhandle med andre yrkesgrupper som arbeider med barn og unge, som barnevernspedagoger og helsepersonell. Deltagelse i INTER1100, INTER1200 og INTER1300 fremgår av emneplanene.

Bestått studium fører frem til graden Bachelor i barnehagelærerutdanning og danner grunnlag for at kandidaten kan søke opptak til blant annet masterstudium i barnehagekunnskap ved OsloMet som videre kan kvalifisere til å søke opptak til ph.d. i utdanningsvitenskap for lærerutdanning.​

Generell studieinformasjon

Det skjer stadige endringer som påvirker studenters studiehverdag, og studentene ved OsloMet har selv ansvar for å holde seg oppdatert. Viktige informasjonskanaler er OsloMets nettsider, Studentweb og OsloMets digitale læringsplattform. Videre forventes det at studenter benytter sin student-epost.

Programplanen er det mest sentrale informasjonsdokumentet for alle som er tatt opp på barnehagelærerutdanningen og alle studenter er forpliktet til å gjøre seg godt kjent med programplanen for sitt studieprogram.

Alle kvalifiserte søkere som ønsker å arbeide som barnehagelærer eller pedagogisk leder i en barnehage.

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Etter fullført barnehagelærerutdanning skal kandidaten ha oppnådd læringsutbytter i tråd med læringsutbyttebeskrivelsene i Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning. Læringsutbyttene danner fundamentet for pedagogisk arbeid i barnehagen. Se for øvrig emneplanene for læringsutbyttebeskrivelser i det enkelte kunnskapsområde.

Kunnskaper

Kandidaten

• har kunnskap om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter.
• har bred kunnskap i pedagogikk og i barnehagens fagområder, om ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns lek og læringsprosesser.
• har bred kunnskap om hvordan barns danning foregår, om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstsvilkår, bakgrunn og utvikling i et samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold.
• har bred kunnskap om barns språkutvikling, om flerspråklighet og om barns sosiale, fysiske og skapende utvikling.
• har bred kunnskap om barns gryende digitale, lese-, skrive- og matematikkferdigheter.
• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen og kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet.
• har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø.
• skal ha kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk

Ferdigheter

Kandidaten

• kan bruke sin faglighet og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, læring, og utvikling og til å begrunne sine valg.
• kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser.
• kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling.
• kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn og forutsetninger.
• kan fremme kreative prosesser og kultur- og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring.
• kan anvende relevante faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser.
• kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, og på bakgrunn av faglige vurderinger raskt iverksette tiltak.
• kan lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over egen praksis og justere denne under veiledning.
• kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling.
• kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten kunne etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglige samarbeidspartnere til barnets beste

Generell kompetanse

Kandidaten:

• har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver.
• kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap.
• mestrer norsk språk, både bokmål og nynorsk, på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng.
• kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid.
• har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage.
• kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Universitetet og praksisbarnehagene er likeverdige og integrerte læringsarenaer hvor studentenes læring i praksisfeltet er like viktig som læring på universitetet.

I praksisperiodene i barnehagen vil studentene tilegne seg erfaringsbasert kunnskap, som utvikles i sosiale prosesser. Den teoretiske og praktiske kunnskapen studentene tilegner seg på universitetet skal belyse ulike handlingsmåter i barnehagen og gi mening og kontekst til teorien.

Praksisopplæringen omfatter utforsking og observasjon, planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av pedagogisk arbeid med barn. I praksisopplæringen skal studentene blant annet øve seg på samspill med barn, lede læringsprosesser med barn og endrings og utviklingsarbeid sammen med personalet i barnehagen.

Praksisopplæringen skal bidra til at studentene får øve sine muntlige og skriftlige ferdigheter og gi anledning til å drøfte ulike problemstillinger i møte med foreldre og ansatte i barnehagen. Praksisopplæringen fordrer at studentene benytter arbeidsformer som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene i og på tvers av kunnskapsområder.

Praksisopplæringen skal bidra til selvstendighet, trygghet og til å kunne ta ansvar i utøvelse av pedagogisk og faglig arbeid i barnehagen med en særlig vektlegging av profesjonsetiske problemstillinger.

Praksisopplæringen er knyttet til innholdet i kunnskapsområdene og relateres til studentenes erfaringsbakgrunn og kompetanse. Praksisopplæringens innhold skal gjennomføres i nært og forpliktende samarbeid mellom praksisbarnehager, praksislærere i barnehagen, studenter og faglærere på universitetet. Det skal etableres forpliktende møteplasser mellom de ulike aktørene for planlegging og erfaringsutveksling.

Fordeling av praksisdagene gjennom studiet skal sikre progresjon og kontinuitet. Praksisopplæringens plassering, organisering og varighet skal begrunnes ut ifra læringsutbyttebeskrivelser i kunnskapsområdene.

Vurdering

Vurdering av studenter i praksisstudiet er et felles ansvarsområde for veiledere fra lærerutdanningsinstitusjonen, praksislærer og styrer. Det er praksislærer som setter karakteren bestått/ikke bestått i samarbeid med OsloMet.

På nettsiden med informasjon om praksis finnes blant annet "Retningslinjer for praksisstudier" og samarbeidsavtalen med praksisbarnehagene. Dokumentet med praksisoppgavene publiseres på OsloMets digitale læringsplattform før oppstart av praksisperiodene.

Tilstedeværelse og fravær i veiledet praksisopplæring

Praksisopplæringen er en obligatorisk del av studiet og det er krav om 100 % tilstedeværelse. Omfanget av antall praksisdager er nedfelt i nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning og spesifisert i programplan for barnehagelærerutdanningen. Kravet til tilstedeværelse eller oppmøte kan ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner og det kan ikke lempes på kravet til oppmøte. Kun godkjente fraværsgrunner; egen eller egne barns sykdom og innvilgede permisjoner, gir rett til forlenget praksisperiode. Fraværet tas igjen snarest mulig etter ordinær praksisperiode, og senest innen utgangen av semesteret. Ved fravær som overstiger 30 % må hele praksisperioden gjennomføres på nytt, uavhengig av fraværsgrunn. I slike tilfeller får studenten ett års forsinkelse i studieløpet. (Retningslinjer praksisopplæring ved barnehagelærerutdanningen)

Tilstedeværelse i faglige aktiviteter vedrørende praksisforberedelser - og etterarbeid på universitetet er obligatorisk. Ved fravær må studentene gjennomføre kompensatorisk oppgave.

Ny praksisperiode

Studenter som blir vurdert til ikke bestått i en veiledet praksisperiode kan fullføre det påbegynte studieåret, men får deretter ett års opphold i ordinært studieløp. Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres, normalt neste studieår. Hvis praksis blir vurdert til bestått ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet. Hvis praksisperioden blir vurdert til ikke bestått ved andre gangs forsøk, må studiet avbrytes.

Utsatt praksisperiode

Ved fødsel, militær verneplikt eller langvarig sykdom vil studenten få ett års forsinkelse i studieløpet. Studenten kan fullføre studieåret, men kan deretter ikke gå videre i studiet før praksisperioden er gjennomført og vurdert til bestått. Studenten gjennomfører utsatt praksisopplæring når den arrangeres for neste årskull.

Progresjonsregler

Praksisopplæringen i første studieår må være bestått før studenten kan fortsette i andre studieår. Tilsvarende krav gjelder for alle studieår i utdanningen.

Hvis praksisperioden blir vurdert til" Ikke bestått" ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes. (Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet)

Retningslinjer for praksisopplæring

Retningslinjer for praksisopplæring er et dokument som inneholder informasjon om:

innlevering av politiattest og dokumentasjon knyttet til MRSA/TUB

reisestøtte i praksisperioden

tilstedeværelse på praksisstedet

utfyllende informasjon om fravær fra praksisperioden

utfyllende informasjon om ny og utsatt praksisperiode

Nærmere informasjon om retningslinjene, se www.oslomet.no og i heftet "Informasjon om praksisoppgaven", som publiseres på OsloMets digitale læringsplattform før oppstart av praksisperioden.

I det siste studieåret kan studentene delta i internasjonal utveksling og ha praksis i utlandet. Utveksling kan vare i ett eller to semestre. Utvekslingsoppholdet erstatter fordypningen og/ eller det siste semestret i studiet. Internasjonal praksis i et annet land kan erstatte ordinær praksis i 4., 5. og 6. semester.

OsloMet har et strategisk fokus på storby, mangfold og internasjonalisering. Flerkulturelle og internasjonale perspektiver er gjennomgående i hele barnehagelærerutdanningen.

I studiet forholder studentene seg til faglitteratur og læremidler på skandinaviske språk og engelsk og til kulturelle uttrykk fra hele verden. De møter også gjestelærere fra samarbeidende utdanningsinstitusjoner i en rekke land. Flere fordypninger undervises på engelsk og tar opp studenter fra samarbeidende institusjoner i en rekke land.