SOS1150 Social work - life course and everyday life Course description

Emnet har fokus på menneskers hverdagsliv, livsvilkår og sosiale utfordringer som er av betydning for deres livskvalitet. Studentene vil få kunnskap om sosialt arbeid knyttet til ulike livsfaser og overganger i livet. Emnet belyser hvordan hverdagslivets utfordringer og problemer kan forebygges, avhjelpes og mestres. Emnet retter et kritisk blikk på normer og normalitetsbegrepet. Studentene får kunnskap om hvordan sosialarbeideren kan identifisere og støtte mestringsstrategier hos den enkelte, motivere til endring og gi hjelp og støtte i krevende livssituasjoner. 

Emnet går parallelt med SOS1160 Praksisstudium.

Emnet gir studenten grunnleggende kunnskap om det norske velferdssamfunnet og ulike velferdsmodeller. Det legges vekt på velferdspolitiske mål og virkemidler og samspillet mellom offentlig, privat og frivillig sektor. Emnet tydeliggjør politiske og forvaltningsmessige rammebetingelser, samt velferdspolitikkens betydning for sosialt arbeids praksis.   

Videre gir det kunnskap om samfunnsmessige strukturer som skaper sosiale problemer og svekker menneskers livsvilkår, og om hva som kan motvirke slike strukturer. Sosial klasse, marginalisering og diskriminering blir sentrale tema i emnet.   

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studentene:

• har kunnskap om samfunnsvitenskapelige teorier for å forstå utviklingen gjennom livsløp fra barndom til alderdom.
• har kunnskap om hvordan sosiale utfordringer samspiller og påvirker den enkeltes livskvalitet i ulike livsfaser og overganger i livet.
• har kunnskap om samfunnsmessige og sosiale betingelser for oppvekst- og livsvilkår.
• har kjennskap til beskyttelses- og risikofaktorer som utgangspunkt for å iverksette forebyggende tiltak mot marginalisering og utenforskap på ulike arenaer.

Ferdigheter

Studentene:

• kan identifisere, forebygge og avhjelpe sosiale utfordringer knyttet til ulike faser i live.
• kan identifisere ressurser i mennesker og deres omgivelser og bidra til å styrke menneskers mestringsstrategier i krevende livssituasjoner.
• kan samarbeide tverrprofesjonelt med individer og familier om organisering og tilrettelegging av deres hverdagsliv.
• har kjennskap til og kan reflektere kritisk over sin profesjonelle rolle i samhandling med mennesker.

Generell kompetanse

Studentene:

• kan formidle kunnskap om sammenhengen mellom sosiale problemer i hverdagslivet i ulike livsfaser.
• har innsikt i hvordan marginalisering og diskriminering påvirker menneskers sosiale liv og helse.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

• har kunnskap om velferdspolitikkens hovedmål og kjennskap til de mest sentrale virkemidler i den norske velferdspolitikken.
• har kjennskap til ulike velferdspolitiske ideologier og hva som kjennetegner den norske velferdsstaten i et internasjonalt perspektiv.
• har kunnskap om hvordan velferdspolitiske ressurser er sosialt strukturert.
• har kunnskap om sosionomers rolle innenfor velferdssystemet.
• har kjennskap til sentrale velferdspolitiske og samfunnsvitenskapelige begreper.
• har kunnskap om marginalisering og ekskluderingsmekanismer som har betydning for menneskers livsvilkår.

Ferdigheter

Studenten:

• kan anvende samfunnsvitenskapelige teorier i forståelsen av sosiale problemer.
• kan vurdere betydningen av sosiale strukturer for levekår, sosiale problemer og sosial ulikhet.
• kan gjenkjenne ulike posisjoner i den sosialpolitiske debatten, og reflektere over mulige konsekvenser for individ og samfunn.
• kan analysere hvordan sentrale levekår som helse, utdanning og arbeid virker inn på menneskers velferd.

Generell kompetanse

Studenten:

• har innsikt i hvordan fordelingen av velferdspolitiske ressurser får betydning for utøvelsen av sosialt arbeid.
• har innsikt i forhold som bidrar til sosial ulikhet.
• har innsikt i rammebetingelsene for sosialt arbeid som fremmer sosial rettferdighet og aktiv deltakelse.
• kan formidle og utveksle synspunkter om sosialpolitiske spørsmål.

Undervisningen vil veksle mellom forelesninger og studentaktive læringsformer. Det vil bli gitt skriftlige øvingsoppgaver. 

Studieretning sosialt arbeid retter seg mot personer med ulik profesjonell fagbakgrunn som ønsker å kvalifisere seg videre innen det sosialfaglige feltet. Det legges stor vekt på at studentene øker sin kompetanse i analytisk, kritisk refleksjon over samfunnsforhold og sosialfagenes virksomhet. Studentene får en større innsikt i det komplekse spennet mellom enkeltmenneske og samfunn.

Studiet kvalifiserer til

• stillinger i kommunal og statlig sosial- og helsetjeneste
• stillinger knyttet til utvikling- og forskningsprosjekter innen fagfeltet
• opptak til ph.d.-studier

Masterstudium i sosialfag, studieretning sosialt arbeid er primært et tilbud til de som har oppnådd bachelorgrad eller fullført treårig grunnutdanning i sosialt arbeid, barnevern, velferdsfag eller tilsvarende utdanning.

Opptakskravet er fullført og bestått bachelorgrad eller tilsvarende i sosialt arbeid, barnevern, velferdsfag eller tilsvarende utdanning

Det vises til Forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet. Minstekrav for opptak er gjennomsnittskarakteren C eller bedre, 2,7 eller bedre, eller vurderingen Bestått.

Søkere deles inn i to grupper:

Gruppe 1: 50 prosent av studieplassene er forbeholdt søkere som kun konkurrerer på grunnlag av karakterpoeng. Søkere som ikke når opp i gruppe 1, konkurrerer videre i gruppe 2.

Gruppe 2: Det gis tilleggspoeng for dokumentert utdanning og praksis i tillegg til karakterpoeng for utdanning som inngår i opptaksgrunnlaget. Inntil 20 prosent av studieplassene kan tildeles søkere som ikke kan poengberegnes.

Tilleggspoeng

Det gis 1 tilleggspoeng for søkere med grunnutdanning i sosialt arbeid og barnevern.

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1 poeng) for relevant praksis. Praksis må være opparbeidet etter endt grunnutdanning. Relevant praksis er erfaring fra helse-, sosial- og utdanningsfeltet.

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1 poeng) for relevant utdanning utover opptaksgrunnlaget. Relevant utdanning er emner fra sosialfaglige, samfunnsvitenskapelige, utdanningsvitenskapelige, og helsevitenskapelige fag.

Regler for oppnåelse av flere studieretninger/grader innen samme studieprogram

Kandidater som har gjennomført en studieretning og oppnådd en grad innenfor studieprogrammet kan søke om nytt opptak til en ny studieretning innen masterprogrammet i sosialfag. Man må da ta 60 nye studiepoeng i den nye studieretningen, inkludert ny masteroppgave, jf. Forskrift om godskriving og fritak av høyere utdanning § 3, og Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet § 2-9.2.

Overgangsordninger

Studenter som har fått opptak til studieretningene barnevern og sosialt arbeid kan søke om overgang mellom studieretningene, men det kan bare søkes fra heltid til heltid og deltid til deltid. Studenter som ønsker overgang fra heltid til deltid, eller som ønsker overgang til studieretning familiebehandling, må søke om nytt opptak. Dersom nytt opptak/overføring innvilges, godskrives emner som allerede er gjennomført og bestått dersom de kan innpasses i den nye studieretningen. Masteroppgaven må oppfylle de faglige kravene innenfor studieretningen man skal ta grad i.

Studiet tilbys som heltid over to år og deltid over tre år. Studiebelastningen på deltid er 67%.

Strukturen og organisering av emner er tilsvarende for begge studentgrupper, men studiebelastningen er henholdsvis omlag 30 og 20 studiepoeng per semester for heltids- og deltidsstudentene.

All undervisning foregår på dagtid, og er ikke samlingsbasert. Undervisningen vil forsøksvis legges i bolker.

Foruten masteroppgaven (40 studiepoeng) består studiet av seks obligatoriske emner (60 studiepoeng) og to valgfrie emner (20 studiepoeng). Teoriemnene bygger på hverandre. Det anbefales derfor å ta emnene i anbefalt rekkefølge.

For deltidsstudenter er det anbefalt å ta to obligatoriske emner i første semester og ett i tredje semester. I andre semester tas Vitenskapsteori, samt ett av metodeemnene. Det gjenstående metodeemnet tas i fjerde semester. Studenter bør derfor først velge metoden de planlegger å bruke i masteroppgaven. Valgemner tas i tredje og femte semester. Masteroppgaven påbegynnes i tredje semester og ferdigstilles i sjette semester.

Hensikten med valgemnene er at studenten skal tilegne seg spesiell kompetanse gjennom tematisk fordypning. Studenten skal utvikle analytisk kompetanse og videreutvikle sin forståelse og vurderingsevne innenfor det valgte temaet. 

Masteroppgaven er et selvstendig arbeid på 40 studiepoeng. Pågående forskningsprosjekter som studenter kan knytte seg opp til vil bli presentert i andre semester på instituttets mastertorg. I andre semester skal studentene utarbeide en prosjektskisse for masteroppgaven og deretter søke om veiledning. Deltidsstudenter ferdigstiller masteroppgaven i sjette semester.

Alle emner som inngår i graden må være bestått før studenten kan levere inn masteroppgaven til sensur.

Emner ved andre utdanninger og utdanningsinstitusjoner både i Norge og utlandet kan også godkjennes etter individuell søknad så lenge de oppfyller de faglige kravene i masterprogrammet.