SOS1000 Introduction to Social Sciences Course description

Samfunnsvitenskapelige emner gir en innføring i grunnleggende begreper, tenkemåter og metoder i samfunnsvitenskapene, og kunnskap om utformingen av velferdsstaten, offentlig forvaltning og kommunal tjenesteyting. Sentralt i emnet står samspillet mellom samfunn og individ, og hvordan dette preges av strukturelle rammer, sosiale normer, verdier og idealer, og av individuelle motivasjoner og handlinger. Også forholdet mellom velferdsstat, arbeidsliv, sivilsamfunn og familie vil være viktig, og hvordan disse arenaene henger sammen med levekår og sosial ulikhet i samfunnet.

Radiografer blir som andre helseprofesjoner utfordret som følge av nye helsepolitiske føringer og samfunnsutviklingen generelt. Radiografens rolle, oppgaver og ansvar er derfor i endring. Dette gjelder ikke minst forventninger knyttet til faglig oppdatering, spesialisering, tverrfaglighet, samarbeidsevne og til fagutvikling. Ultralyd er eksempel på et område der spesialisering og rolleutvidelse diskuteres. En undersøkelse av en multitraumepasient er et typisk eksempel på en situasjon som krever tverrfaglighet og samarbeidsevne.

Formidling av eget fag vil ha nær sammenheng med forståelse for og kunnskap innen fagutvikling og fagfordypning. Fagformidling vil ha ulike former som veiledning eller undervisning av studenter, skriftlig og muntlig presentasjon til fagmiljøet, samt informasjon til ulike pasientgrupper. Vitenskapsteoretisk forståelse og ferdigheter innen forskningsmetode vil være blant forutsetningene for å kunne oppfylle de forventninger som knytter seg til fagfordypning, fagutvikling og fagformidling.

Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen angitt i studiepoeng (ECTS):

• 1C Farmakologi og kontrastmiddellære 0,5
• 2A Vitenskapsteori og forskningsmetode 1,5
• 2B Etikk 0,5
• 2C Stats- og kommunalkunnskap/helse- og sosialpolitikk 0,5
• 2E Psykologiske og pedagogiske emner 2,5
• 2F Yrkesetikk og faglig fundament 2
• 3A Pasientomsorg og sykepleie 1
• 3B Fysikk for bildediagnostikk og behandling 1
• 3C Apparatlære 1
• 3F Metodiske prinsipper og teknikker 1,5
• 3G Kvalitetsutvikling 3

Alle eksamener i 1. og 2. studieår må være bestått.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

• har kjennskap til forskningsetiske retningslinjer (2B)
• kan beskrive modeller for kvalitetsutvikling (3G)
• kan diskutere kunnskapsbasert praksis i samfunns- og lokalt perspektiv (3G)
• har kjennskap til oppgavegliding og overforbruk av tjenester innen bildediagnostikken.(2F)
• kan beskrive teorier innen veiledning (2E)
• kan forklare grunnleggende fysiske prinsipper og bildedannelse ved ultralyd (3B)
• kan forklare ultralydapparaturens bestanddeler og funksjon (3C)
• har kjennskap til kontrastmiddel brukt ved ultralydundersøkelser (1C)
• kan beskrive i grove trekk hvordan ultralydundersøkelser planlegges og gjennomføres (3F)
• kan beskrive initial behandling og prosedyrer i forhold til skader ved multitraumer (3F).

Ferdigheter

Studenten kan

• utarbeide en prosjektplan etter angitte kriterier (2A)
• gjennomføre systematiske litteratursøk i anerkjente databaser (2A)
• utføre enkle statistiske analyser (2A)
• diskutere ansvar og utfordringer knyttet til fagutvikling i praksis (2F)
• diskutere forholdet mellom kvalitet og produktivitet (2F)
• diskutere teknologiens rolle og funksjon ut fra yrkesetiske perspektiv (2F)
• diskutere hvilke kunnskaper og ferdigheter radiografen trenger for å kunne fungere i en akuttsituasjon (3A)

vurdere veiledningsmetoder og sentrale teknikker/ ferdigheter innen veiledning (2E)

Generell kompetanse

Studenten kan

• reflektere over hvordan politiske rammer har innvirkning på yrkesutøvelsen (2C)
• reflektere over radiografens rolle i forhold til oppgavefordeling, kvalitetsutvikling og tverrfaglig samarbeid i bildediagnostikken (2D) (3G)
• diskutere profesjonalitet ut fra teori og praksiserfaringer (2F)

I vitenskapsteori og metode kreves innlevering av et skriftlig arbeidskrav på ca. 4-5 sider. Studentene får en individuell tilbakemelding på arbeidskravet. Dersom det skriftlige arbeidskravet ikke er godkjent, mister studenten retten til å framstille seg til andre deleksamen i emnet.

Det er obligatorisk deltagelse i Feltprosjekt - PBL. Ved fravær over 20 % må studentene levere et alternativt arbeidskrav. Ved fravær over 40% mister studenten retten til å gå opp til eksamen i samfunnsvitenskapelige emner. Dersom mer enn 40 % fravær skyldes sykdom, kan studenten søke om å beholde retten til å fremstille seg til eksamen. Søknaden stiles til studieleder, vedlagt dokumentasjon av årsaken til fraværet. Studenten må påregne et utvidet alternativt arbeidskrav som kompensasjon dersom søknaden innvilges

Eksamen består av to deler:

• Hjemmeeksamen på 48 timer. Hjemmeeksamen omfatter helse- og sosialpolitikk og stats- og kommunalkunnskap. På denne deleksamenen utgjør helse- og sosialpolitikk 2/3 av karakteren og stats- og kommunalkunnskap 1/3 av karakteren. Begge delene av hjemmeeksamen må være bestått for å få bestått.
• Skriftlig eksamen under tilsyn på 3 timer. Eksamen under tilsyn omhandler sosiologi.

Begge del-eksamener må være bestått for at studenten skal få bestått. Eksamen i helse- og sosialpolitikk og stats- og kommunalkunnskap teller 75 %, mens sosiologi teller 25 % av karakteren.

Kandidater som ikke består, eller har gyldig fravær ved ordinær eksamen, kan fremstille seg til ny/utsatt eksamen i den/de delene studenten ikke har bestått.

Ingen hjelpemidler ved individuell skriftlig skoleeksamen under tilsyn.

Gradert skala A-F

Alle besvarelser vurderes av to sensorer. En ekstern og en intern sensor vurderer minimum 50 % av besvarelsene. To interne sensorer vurderer de øvrige. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode

Gunilla Johansson

Bennedichte Olsen

Kjetil van der Wel