SOS1000 Introduction to Social Sciences Course description

Samfunnsvitenskapelige emner gir en innføring i grunnleggende begreper, tenkemåter og metoder i samfunnsvitenskapene, og kunnskap om utformingen av velferdsstaten, offentlig forvaltning og kommunal tjenesteyting. Sentralt i emnet står samspillet mellom samfunn og individ, og hvordan dette preges av strukturelle rammer, sosiale normer, verdier og idealer, og av individuelle motivasjoner og handlinger. Også forholdet mellom velferdsstat, arbeidsliv, sivilsamfunn og familie vil være viktig, og hvordan disse arenaene henger sammen med levekår og sosial ulikhet i samfunnet.

Studentene får kunnskaper om og oppøver sin evne til å redegjøre for og kritisk diskutere velferdsstatens begrunnelser, virkemåter og konsekvenser ved hjelp av analytiske begreper og samfunnsvitenskapelig perspektiver og tenkemåte.

Kunnskap

Studenten har:

• kunnskap om kjennetegn ved en velferdsstat, ulike ideologiske retninger i velferdsstaten, sammenhengen mellom samfunnsutvikling, sosial ulikhet, levekår og sosiale problemer samt hovedproblemer og utfordringer i den kommunale og nasjonale sosialpolitikken
• kunnskap om hvordan politiske institusjoner og offentlig forvaltning er organisert og fungerer
• kunnskap om tenkemåte, sentrale begreper og perspektiver innenfor sosiologi
• kjennskap til hva vitenskapsteori er og kjennskap til noen grunnleggende vitenskapsteoretiske begreper som teori, praksis, refleksjon og taus kunnskap
• kjennskap til de mest sentrale tradisjonene i vitenskapsfilosofien
• kjennskap til hva forskningsmetode er, og om hvordan man utvikler en problemstilling ut fra et tema, og kjennskap til grunnleggende prinsipper innenfor forskningsetikk

Ferdigheter og generell kompetanse

Studenten kan:

• anvende ulike begreper, teorier, perspektiver, tilnærmingsmåter eller annen kunnskap fra fagene helse- og sosialpolitikk, stats- og kommunalkunnskap, sosiologi og vitenskapsteori og metode
• diskutere sentrale problemstillinger i de fire fagområdene
• formulere en problemstilling ut fra et gitt tema
• problematisere styrker og svakheter ved ulike samfunnsvitenskapelige metoder (intervju, observasjon, spørreskjema, tekstanalyse m.m.) anvendt på konkrete sosialfaglige problemstillinger

Ferdigheter og generell kompetanse

Studenten har:

• forståelse for sosialt arbeid i en sosialpolitisk og samfunnsmessig sammenheng
• forståelse for betydningen av tverrfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid
• diskutere sentrale problemstillinger i de fire fagområdene

Undervisningen gjennomføres i form av forelesninger, gruppearbeid, summegrupper, skrivearbeid og eventuelt andre undervisningsformer. Det vil bli lagt opp til diskusjoner både i grupper og i plenum. I tillegg er det utarbeidet studieguider i de fleste fag med kunnskaps- og diskusjonsspørsmål som er ment å fungere som en inspirasjon til å studere pensum aktivt samt å diskutere med medstudenter i kollokviegrupper. Det arrangeres eksamenstrening i form av oppgaveseminar i all fag unntatt vitenskapsteori og metode. Det innebærer at noen av studentene utarbeider besvarelser på eksamensliknende oppgaver. Disse kommenteres og diskuteres i grupper i samarbeid med faglærer. I vitenskapsteori og metode arbeides det med oppgaver i basisgrupper.

En uke arbeider studentene i basisgruppene med Feltprosjektet - PBL (ProblemBasert Læring). Se også beskrivelse av Feltarbeid - PBL under kapittel om Studiets arbeids- og undervisningsformer.

I vitenskapsteori og metode kreves innlevering av et skriftlig arbeidskrav på ca. 3-6 sider. Dersom det skriftlige arbeidskravet ikke er godkjent, mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen iSamfunnsvitenskapelige emner .

Det er obligatorisk deltagelse i Feltprosjekt - PBL. Ved fravær over 20 % må studentene levere et alternativt arbeidskrav. Ved fravær over 40 % mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen i emnet.

Eksamen består av tre deler:

• Hjemmeeksamen på 48 timer. Besvarelsen skal være på 4-7 sider. Hjemmeeksamen omfatter helse- og sosialpolitikk.
• Skriftlig eksamen under tilsyn på 3 timer. Eksamen under tilsyn omhandler sosiologi.
• Digital flervalgseksamen (multiple choice) på 3 timer. Digital flervalgseksamen omfatter stats- og kommunalkunnskap.

Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Alle del-eksamener må være bestått for at studenten skal få bestått. Eksamen i helse- og sosialpolitikk teller 50 %, mens sosiologi og stat- og kommunalkunnskap teller 25 % av karakteren hver.

Det benyttes interne sensorer til sensurering av hver besvarelse. Et uttrekk på 25 % av besvarelsene sensureres av ekstern sensor. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensbesvarelser.

Kandidater som ikke består eller har gyldig fravær ved ordinær eksamen, kan fremstille seg til ny/utsatt eksamen i den/de delene studenten ikke har bestått.

Hjelpemidler til vurdering/eksamen

På hjemmeeksamen vil alle hjelpemidler være tillatt så sant kilder oppgis.

Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen under tilsyn og flervalgseksamen.

Pensumliste

maksimalt antall sider: 1500

artikler markert med * blir trykket opp og selges i kompendium

Helse- og sosialpolitikk

Andreassen, T. A og T. Fossestøl. 2011. Innledning. Organisasjonsendring som velferdsreform. I: Andreassen, T. A og T. Fossestøl (red.). 2011. Nav ved et veiskille. Organisasjonsendring som velferdsreform. Gyldendal akademisk. Oslo. Kap 1. s. 13-27, 14 s.*

Andreassen, Tone Alm m. fl. 2009. Introduksjon: NAV i støpeskjeen: Intensjoner og utfordringer. Tidsskrift for Velferdsforskning . Vol. 12, nr 3 2009. s 152-154, 3 s.*

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet. 2011. Oppgave og finansieringsansvar i statlig og kommunalt barnevern . PWC. Oslo. Sammendrag s. 5-7, 2 s.*

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet. 2016. Høringsnotat. Kvalitets- og strukturreform. Forslag til endringer i barnevernloven. Kap. 1-6 og kap 12, 63 sider*

Christensen, Johan, Tone Fløtten og Jon M Hippe. 2006. Rikdom på nye veier II . Fafo-notat 2006:24. Kap. 1, 5 s.*

Dahl, Espen; Bergsli, Heidi; van der Wel, Kjetil A. (2014). Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt. Sammendragsrapport. Høgskolen i Oslo og Akershus. 32 s. Lastes ned fra: http://www.hioa.no/Forskning-og-utvikling/Hva-forsker-HiOA-paa/Forskning-og-utvikling-ved-Fakultet-for-samfunnsfag/Sosialforsk/Sosiale-ulikheter-i-helse/Rapportene

Dahl, Espen; Bergsli, Heidi; van der Wel, Kjetil A. (2014). Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt. Høgskolen i Oslo og Akershus. Side 67-80 om forklaringer, 13 s.*

Dale-Olsen H., & Markussen, S. (2010) «Økende sykefravær over tid? Sykefravær, arbeid og trygd 1972-2008» Søkelys på arbeidslivet, 27(1-2), 105-121, 13 sider.*

Fekjær, Silje Bringsrud (2016). Statistikk i praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Halvorsen, K. (2011) «Undermineres arbeidsviljen av velferdsstaten?» Tidsskrift for velferdsforskning 14(4), 220-234, 12 sider.*

Halvorsen, Knut, Steinar Stjernø og Einar Øverbye (2016). Innføring i helse- og sosialpolitikk. Oslo: Universitetsforlaget. 6. utg., ? sider.

Halvorsen. Knut. 2000. Garantert minsteinntekt - et det svaret på velferdsstatens utfordringer? I Nordisk sosialt arbeid, nr.3 , Ca. 12 s. *

Holden, Markussen og Røed (2012) Arbeid til alle? Samfunnsøkonomen, nr. 9, 2012, 12 sider.*

Jessen, Jorunn T. 2005. Forvaltning som yrke. Autonomi, skjønn og kompetanse i forvaltningen av trygd og sosiale tjenester. NOVA Rapport 15/05. Oslo. Sammendrag og kap. 4, 15 s. *

Kavli, Hanne med fl. 2007. Med rett til å lære og plikt til å delta. En evaluering av introduksjonsordningen for nyankomne flyktninger og innvandrere . Fafo-rapport 2007:34. s. 7-17 (sammendrag), 10 s.*

Kluge, Liv. 1979: Sosialhjelp før og nå. 2. utg. Sosialdepartementet. Kap. 2. Tidsrommet 1845 -1900. 20 sider.*

Røysum, Anita. 2010. Vil Nav ha profesjonelle sosialarbeidere? Velferd 1/2010, 3 s.*

Schafft, A. (2013) Om å komme seg i arbeid. I: Norvoll (red.) Samfunn og psykisk helse. Samfunnsfaglige perspektiver. Oslo: Gyldendal akademiske, 24 sider.*

Solheim, Liv. 1991. Ideologi i velferdsstaten. I Velferdsstaten - vekst og omstilling, red. Stein Kuhnle og Liv Solheim . 2. utgave. Bergen. 19 s.*

Stjernø, Steinar. 1999. 20 års forskning på sosialarbeiderrollen, hva nå? I Utfordringer for sosialarbeiderrollen sett med forskerblikk. HiO-rapport nr. 4, red. Bente Puntervold Bø. Kap 1, 12 s.*

Terum, Lars Inge.1993. Pengar eller behandling. I Hvor gikk sosialomsorgen? red. Ståle Eskeland. Oslo: Universitetsforlaget. 17 s.*van der Wel, K.A. (2012) Den sjenerøse velferdsstaten: heroin, medisin eller vitamin? I: Øverbye, E. og Stjernø, S. (red.) Arbeidslinja. Arbeidsmotivasjon og velferdsstaten. Oslo: Universitetsforlaget, 62-75, 11 sider.*

Øverbye, E. og Stjernø, S. (2012) Arbeidsmotivasjon, arbeidslinje og velferdsstat. I: Øverbye, E. og Stjernø, S. (red.) Arbeidslinja. Arbeidsmotivasjon og velferdsstaten. Oslo: Universitetsforlaget, 15-27, 12 sider.*

Vitenskapsteori

inntil 300 sider

Dalland, Olav (2012) Metode og oppgaveskriving, 3. utgave, kapitlene 1,3,5,7,14

Halvorsen, Knut. 2008. Å forske på samfunnet - en innføring i samfunnsvitenskapelig metode. 5. utgave. Oslo: Cappelen Akademisk. Kap 2. S. 33-61, 28 s. *

Skjervheim, Hans. Deltaker og tilskodar og andre essays . S. 71-87, 16 s.*

Thomassen, Magdalene. 2006. Vitenskap, kunnskap og praksis . Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Innledning og kap. 1, 5 og 6, 64 s.

Johannessen, Asbjørn, Per Arne Tufte og Line Kristoffersen (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Abstrakt forlag, 4. utgave. 27-34. 8s.*

Stats- og kommunalkunnskap

Hanssen, Gro Sandkjær, Marit Kristine Helgesen og Signy Irene Vabo. 2011. Politikk og demokrati. En innføring i stats- og kommunalkunnskap . Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1, 2, 3, 4 (ikke s. 74-78 og 93-100), kap. 5, 6, 7 (ikke s. 159-166), kap. 8 og 9 (ikke s. 231-240) og kap. 10, 240 s.

Sosiologi

inntil 300 sider

Repstad, Pål. 2014. Sosiologiske perspektiver for helse- og sosialarbeidere . 3. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. 259 s.

(Pensumliste ajour: 8. juni 2016)