SN4000 The Nordic Welfare Model in Comparative Perspective Course description

This course introduces students to the Nordic welfare model and the most important concepts, theories, and debates within the field of comparative social welfare.

The course will be centered around the following issues: The Nordic model’s basic features, such as welfare rights, industrial relations and labour market regulations, and its basis, such as solidarity, democracy, equality, trust, and high levels of labour force participation. How can we conceptualize and measure variation in welfare states, and what (if any) are the common distinctive features of the Nordic welfare states? How do the Nordic welfare states perform in comparison with other advanced welfare states with respect to economic and social outcomes? How and why have the Nordic welfare states evolved historically? In what sense and to what extent is the experiences of Nordic welfare states relevant for policy debates and developments outside of the Nordic realm?

Language of instruction is English.

Arbeidskrav skal leveres innen frister som går fram av undervisningsplanen. Fravær med sykemelding gir ikke fritak for å utføre/levere arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke utfører/leverer arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist.

Arbeidskrav vurderes til "godkjent" eller "ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "ikke godkjent", har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Da arbeidskravene omfatter både innlevering og deltakelse i gruppebaserte aktiviteter skiller oversikten kravene i to kategorier. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i mat og helse avlegges:

Arbeidskrav, krav til innlevering

1. Studentledet praktisk leksjon (gruppearbeid) med ulike temaer: Didaktisk opplegg og budsjett leveres. Halvparten av studentene i høstsemesteret og resten i vårsemestret.
2. Individuell kostberegningsoppgave (mat på data). Høstsemestret.
3. Gruppeoppgave årsplan for valgt klasse innen 1-7. Vårsemesteret.
4. Arbeidskrav knyttet til flerfaglig tema/høstsemestret.
5. Arbeidskrav knyttet til flerfaglig tema/vårsemestret.

Arbeidskrav, krav til deltakelse

1. Studentledet praktisk leksjon (gruppearbeid) med ulike temaer: Halvparten av studentene i høstsemesteret og resten i vårsemestret.
2. Frokost, skolemat og borddekking. Et gruppearbeid som legges fram både teoretisk og praktisk. Høstsemestret.
3. Gruppearbeid, Framlegg pedagogisk programvare (teoretisk leksjon). Vårsemesteret.
4. Arbeidskrav knyttet til flerfaglig tema/høstsemestret.
5. Arbeidskrav knyttet til flerfaglig tema/vårsemestret.

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

Mat og helse er et fag der mye av kunnskapen vanskelig kan tilegnes på annen måte enn gjennom praktisk deltaking. Krav om deltakelse i det praktiske arbeidet er nødvendig for å kunne ha tilstrekkelige kunnskaper til å kunne utføre lærerrollen i mat og helse. Samhandling, drøfting, refleksjon og vurdering skjer i undervisningen. Det legges vekt på planlegging, gjennomføring og vurdering av praktiske undervisningsopplegg tilpasset grunnskolens pensum. Også utfra en ressursmessig situasjon (planlegging og innkjøp av matvarer) er det nødvendig med krav om deltakelse. Det er derfor krav om deltakelse i følgende faglige aktiviteter:

• Alle praktiske leksjoner og leksjon med IKT- basert kostberegningsprogram.

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over, medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse.

Eksamen i høstsemesteret (G1MOH3100/G5MOH3100)

Fagoppgave i gruppe med presentasjon.

Eksamen består av en fagoppgave innen mat, ernæring, helse, livsstil, forbruk og kultur, som utarbeides gruppevis. Tema og problemstilling skal omfatte teori og didaktikk, og denne skal godkjennes av faglærer. I tillegg til innlevering av fagoppgaven skal gruppen presentere oppgaven for klassen. Nærmere beskrivelse av eksamensgjennomføringen gjøres kjent av faglærer i god tid før eksamen. Både fagoppgaven og presentasjonen må gjennomføres for at vurdering skal kunne gis. Eksamen i høstsemesteret vurderes av interne sensorer, og vurderes til bestått/ikke-bestått. Emnet er underlagt tilsynssensur.

Dersom presentasjonen må utsettes på grunn av dokumentert sykdom eller annen tvingende grunn vil denne kunne gjøres individuelt og uten klassen som publikum. Ved ny eksamen, hvor det ikke er mulig å danne grupper, vil eksamen gjennomføres individuelt.

Eksamen i vårsemesteret (G1MOH3201/G5MOH3200)

Eksamen består av to deler:

1. Et praktisk/didaktisk arbeid fremføres individuelt for en gruppe på fire til fem studenter. Studentene foreviser individuelt for valgt målgruppe etter ulike tilberedningsmetoder- og prinsipper. Gruppen mottar oppgaven minimum 48 timer før eksamenstidspunktet. Hver student har 15 minutter til rådighet ved den praktiske forevisningen.
2. Individuell muntlig eksamen på ca. 20 minutters varighet. Eksamen omfatter hele pensumlisten.

Det benyttes intern og ekstern sensor. Karakterregel: Graderte karakterer, A-F på begge eksamensdeler. Delene vektes likt ved samlet karakter.

Ved ny eller utsatt eksamen vil det praktisk/didaktiske arbeidet fremføres uten gruppe tilstede.

Det benyttes intern og ekstern sensor.

Samlet karakter

Den graderte karakteren på eksamen i vårsemesteret utgjør samlet karakter i faget.

Se under vurdering/eksamen.

Se under vurdering/eksamen.

Vurderingskriterier for eksamen i vårsemesteret:

A, Fremragende: Har særlig gode teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter, og en særlig god evne til selvstendig bruk av disse. Viser høyt refleksjonsnivå og gode holdninger i forhold til læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling.

B, Meget god: Har meget gode teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter, og en meget god evne til selvstendig bruk av disse. Viser en meget god evne til refleksjon og positiv holdning overfor læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling.

C, God: Har gode teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter, og en god evne til selvstendig bruk av disse. Viser god evne til refleksjon og gode holdninger overfor læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling.

D, Nokså god: Har svakere teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter og noe evne til selvstendig bruk av disse. Viser noe manglende evne til å skape gode holdninger til faget hos elevene. Viser noe evne til refleksjon over læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling.

E, Tilstrekkelig: Tilfredsstiller minimumskravene til teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter, og anvender disse på en uselvstendig måte. Likegyldig med å skape gode holdninger til fagstoffet hos elevene. Lavt refleksjonsnivå om læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling.

F, Ikke bestått: Utilstrekkelige teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter om læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling.

Vurderingskriterier for eksamen i høstsemesteret:

Bestått: Studenten har de kunnskaper, ferdigheter og holdninger innenfor fagområdene i planen som kreves for å kunne praktisere som lærer i faget.

Ikke bestått: Studenten mangler de kunnskaper, ferdigheter og holdninger innenfor fagområdene i planen som kreves for å kunne praktisere som lærer i faget.

Se under vurdering/eksamen.

For eksterne søkere kreves bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen.

Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.

De fire faglige hovedemnene omfatter planlegging, gjennomføring og vurdering av læringsarbeid i faget. I tråd med de nasjonale retningslinjer for utdanningen legges det særlig vekt på mat og måltiders helsemessige dimensjon. Praktisk arbeid vil bli vektlagt og vil bli sett i lys av aktuell teori.

Mat og livsstil

• Norsk ernæringspolitikk og ernæringskunnskap.
• Nasjonale kostanbefalinger og helsefremmende livsstil.
• Mattrygghet og matvarehygiene.
• Matallergi og matintoleranse.
• Ferdigheter, praktiske metoder og ferdigheter og bruk av redskaper.
• Vurdering og praktisering av ulike oppskrifter.
• Måltidets helhetlige presentasjon.

Mat og forbruk

• Varemerking, produksjon og valg av råvarer.
• Begrepet trygg mat.
• Produktinformasjon og reklame.
• Miljøbevissthet og bærekraftig utvikling.
• Viktige lover og forskrifter som gjelder forbrukerens rettigheter og plikter.
• Gjenbruk og gjenvinning.

Mat og kultur

• Måltidsskikker til hverdag, høytid og fest.
• Kunnskap om Norsk tradisjonsmat.
• Mat i ulike kulturer og religioner.
• Samisk mattradisjon.
• Hvordan matkultur skaper identitet.
• Fagets historie.
• Endringer i arbeidsfordeling, arbeidsoppgaver og likestilling.
• Endringer i redskaper, tillagingsmåter og matvaner frem til i dag.
• Naturen som ressurs i matlagingen.

Fagdidaktikk

• Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i grunnskolen.
• Skole- hjemsamarbeid.
• Tilpasset opplæring.
• IKT - søke etter informasjon, presentere og sammenligne og vurdere næringsinnhold.
• LMS - felles læringsplattform.
• Entreprenørskap og/eller produktutvikling.
• Flerkulturelle problemstillinger.
• Likestilling.

The exam papers are assessed by one internal and one external examiner.

A random selection consisting of at least 25% of the exam papers will be graded by both an internal and external examiner. This will inform the grading of the remaining exam papers.

Rune Halvorsen and Axel West Pedersen