SLED6000 School Environment and Leadership Course description

OsloMet - storbyuniversitetet har inngått avtale med Utdanningsdirektoratet om et videreutdanningstilbud for skoleledere i skolemiljø, mobbing og krenkelser. Studiets navn er Skolemiljø og ledelse. Studietilbudets omfang tilsvarer 15 studiepoeng, og gjennomføres i samarbeid med Høgskolen i Innlandet. Studiet skal gi skoleledere økt kunnskap og ferdigheter de trenger for å kunne løse konkrete utfordringer med å sikre alle elever trygge og gode skolemiljø, samt forebygge, avdekke og håndtere mobbing og annen krenkende atferd. Emnet baserer seg på rammeverket for rektorutdanningen og de krav og forventninger som stilles til rektor. Det innbefatter samarbeid med skoleeier.

Fagområdet omfatter forebyggende tilnærminger til inkludering og skolemiljø, hvilket innebærer at ansatte og ledere på alle nivå i skolen skal kunne håndtere mobbing og krenkelser og slik realisere aktivitetsplikten. De pedagogiske tiltakene som velges skal videre være bygd på gode pedagogiske analyser og være informert av forskningsbasert kunnskap. I dette perspektivet ligger også å utvikle rektors og skolelederes trygghet i håndtering av regelverket, og at denne tryggheten er forankret i et oppdatert kunnskapsgrunnlag på dette lovområdet. Fagområdet er videre bygd på teori om skoler som profesjonelle fellesskap, der kjernen er en kollektivt forpliktende kultur sentrert om elevenes læring, ferdigheter i samarbeid om undervisning, et tillitsbasert klima og ledelse i effektive læringsarenaer. Et kritisk punkt dreier seg om ledelsens evne til å håndtere den formelle styringsretten og avviksstyring på den ene siden; og evne til å bygge gjensidig tillit på den andre. Nyere forskning på skoleledelse er tydelig på ledelse som lagarbeid både i små og store skoler, og dette perspektivet står sentralt i fagområdet. Emnet skal være forskningsbasert og samtidig være praksisrettet. Det vil derfor i studiet bli lagt vekt på anvendelse av kunnskap gjennom ledelse av konkret utprøving av tiltak samt etablering av en sterk forebyggende kapasitet i egen organisasjon. I tillegg skal studiet forberede studentene på å gjennomføre konkrete intervensjoner i egen organisasjon med formål å sikre at regelverkets intensjoner om et trygt og godt skolemiljø for elevene realiseres i daglig virksomhet.

Skolemiljø og ledelse er en videreutdanning på mastergradsnivå. Etter bestått eksamen kan studietilbudet inngå som del av en masterutdanning i skoleledelse. Kandidater som ønsker at studiet skal kunne inngå som del av et slikt masterstudium, må søke om opptak til masterstudiet på ordinær måte, basert på de opptakskriterier som gjelder for det aktuelle masterstudiet (inkludert karakterkrav). Det vil deretter kunne søkes om fritak for deler av masterstudiet på grunnlag av gjennomført og bestått studium i skolemiljø og ledelse. Det er opp til den enkelte institusjon å vurdere og fatte vedtak om eventuelt fritak. Søknad om fritak vurderes på individuell basis.

Det kreves 80 % deltagelse på seminarer og i prosjektgruppe. Prosjektgruppen bestemmer selv hvordan deltagelse i gruppearbeidet skal registreres og dokumenteres. Ved fravær over 20%, og som ikke overstiger 40 % gis et skriftlig arbeidskrav. Arbeidskravet må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist. Fravær utover 40 % medfører tap av eksamensrett.

Begrunnelsen for krav om tilstedeværelse er at studenten ved dette får mulighet til å tilegne seg en kompetanse som både er en del av formålet med emnet, og som studenten ikke kan tilegne seg ved kun å lese pensum og/eller ta eksamen.

Obligatorisk aktivitet må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen.

Emnet avsluttes med innlevering av prosjektoppgave utarbeidet av prosjektgruppen. Oppgaven skal være på 13-15 sider. Skrifttype og skriftstørrelse: Calibri 12 pkt. Linjeavstand 1,5. Godkjent referansestil APA for oppgaveskriving skal følges. Kandidater som ikke består, eller har gyldig fravær ved ordinær eksamen, kan fremstille seg til ny/utsatt eksamen.

Undervisningen gjennomføres som samlinger med forelesninger, diskusjoner, gruppearbeid i læringsgrupper og basisgrupper, studentpresentasjoner og seminarer. Stor grad av egenaktivitet er en forutsetning for gjennomføringen. Undervisningen vil i hovedsak være problembasert, og det vil bli tatt utgangspunkt i praksisnær forskning og caser fra studentenes egen kommune og skole. Mellom samlingene vil det bli lagt ut medie-forelesninger og arbeidsstoff med konkrete problemstillinger, og det forventes at deltakerne har arbeidet med dette stoffet før samling.

Ferdighetstrening i læringsgrupper er en viktig del av læringen på samlinger. Hensikten med ferdighetstreningen er både erfaringslæring gjennom simulering av kritiske praksissituasjoner, slik som eksempelvis gjennomføring av konfliktfylte samtaler, møteledelse og ulike ledelsesintervensjoner. Det andre siktemålet med ferdighetstreningen er modellering av metodikk som kan gjenbrukes i egen praksis.

Arbeidskrav

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter (se punktet Faglig aktivitet og krav til deltakelse nedenfor). Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emnet kan avlegges:

• Planlegging og gjennomføring av utprøvingstiltak under observasjon på egen skole. Observasjonen gjennomføres av medstudent. Det ligger til arbeidskravet også å delta som observant for minst én medstudent. Beskrivelse, analyse og vurdering av utprøvingen leveres i et arbeidsnotat i omfang på inntil fem sider (ca. 2000 ord).

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse. Av velferdsgrunner kan det gis fritak for undervisning inntil et maksimum av 20 prosent samlet undervisningstid for hvert emne.

Admission to the study program

On successful completion of the course, the student has the following learning outcomes classified as knowledge, skills and competence:

Knowledge

The student can

• describe and explain the evolution of organization and management theory within the social context of its time, and discuss core concepts of some classics of organization and management literature
• describe and explain organizations and organizational behavior using concepts from systems theory and behavior analysis
• discuss learning in organizations
• describe core themes within management and organizations theories
• describe and exemplify concepts and strategies from behavior analysis in performance management

Skills

The student can

• describe and discuss matrix and project organizations and argue for the application of different organizational structures depending on the objectives of the organization
• use relevant tools from Organizational Behavior Management/Performance Management

Competence

The student can

• balance resource allocation, and ensure that support functions add value to the core activities of the organization
• maximize human, financial and technological resources in order to achieve the organization’s objectives
• present core principles of Organizational Behavior Management to others in a way that meets the requirements of professional scientific communication
• present core principles of Organizational Behavior Management to the public

In the BSCA specialisation, campus-based lectures, student exercises, discussions and individual papers are the main teaching methods. Students read selected texts in advance for each day of class, and everyone is expected to participate in class through questions and through joining in discussion. In the BSII specialisation, the main teaching method is digital course sequences, and feedback on details of course content, and supervised discussion groups will be available during pre-determined time periods. Feedback on written assignments is used in both specialisations.

Det benyttes to interne sensorer. Tilsynssensor benyttes til godkjenning av eksamensoppgaven.