SLED6000 School Environment and Leadership Course description

Emneplan godkjent av studieutvalget 11. oktober 2012. Redaksjonelle endringer foretatt 24. september 2015, 7. juli 2016 og 19. august 2016. Gjeldende fra høstsemesteret 2017.

Voksnes læring og læringskultur (30 studiepoeng) er preget av tverrfaglighet og av en tett kopling av teori og empiri. Perspektivene på voksnes læring er integrert i en bred tilnærming med vekt på et globalt og moderne kunnskapssamfunn. En grunnleggende erkjennelse i studiet er at læringsarbeid og læringsprosesser vil bære preg av kulturelt mangfold. Med dette som utgangspunkt er det et mål å utvikle kompetanse for en allsidig pedagogisk praksis i arbeid med voksne i et flerkulturelt samfunns- og arbeidsliv.

I studieløpet legges det betydelig vekt på studentenes personlige og/eller yrkesmessige erfaring. Studiet prioriterer en caseorientert tilnærming. En slik tilnærmingsmåte skal stimulere studentene til å utvikle handlingsalternativer som er hensiktsmessige i egen profesjonsvirksomhet.

Flerkulturelle og internasjonale perspektiver

For nærmere informasjon, se avsnittet «Innhold».

Kjønns- og likestillingsperspektiv

Integrering av kjønns- og likestillingsperspektivet er viktig for alle som arbeider med flerkulturelle utfordringer. Kjønns- og likestillingsperspektivet vil derfor bli berørt i forbindelse med ulike temaer i studiet.

Etikk

Etiske utfordringer angår alle som arbeider med flerkulturelle spørsmål. Etisk refleksjon bidrar til utvikling av kvalitet i fagutøvelsen. I løpet av studiet vil studentene derfor bli gjort kjent med etiske problemstillinger/spørsmål på ulike nivåer og i forhold til de temaene som berøres i studiet.

Ingen forkunnskapskrav.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har:

• Spesialisert innsikt i skolen som sosialt system
• Inngående kunnskap om å avdekke og analysere mobbing og krenkelser
• Dybdeinnsikt i forebyggende tilnærminger til inkludering og skolemiljø
• Avansert kunnskap om forhold som påvirker skolens systematiske arbeid for et trygt og godt skolemiljø
• Inngående kunnskap om håndtering av mobbing og andre krenkelser i elevens læringsmiljø
• Spesialisert innsikt i juridiske og etiske forhold knyttet til mobbing og andre krenkelser, herunder elevens rettsstilling i skolesamfunnet
• Inngående kunnskap om hvordan skoleledere i samarbeid med skolens tilsatte kan utvikle organisasjonen som et profesjonelt lærende fellesskap
• Inngående kunnskap om konflikters natur og proaktiv konflikthåndtering
• Dybdeinnsikt hvordan skoleledere kan øke skolens ledelseskapasitet gjennom distribuert ledelse

Ferdigheter

Studenten kan:

• Iverksette relevante tiltak for å sikre at aktivitetsplikten overholdes
• Lede skolens generelle forbedringsarbeid for et mer inkluderende miljø på en effektiv måte
• Bruke kartleggingsresultater og øvrige data i pedagogisk analyse sammen med tilsatte
• Utvikle skolens systemkapasitet på læringsmiljø og skolemiljø sammen med skoleeier
• Lede praktisk utprøving av tiltak i egen organisasjon og evaluering av disse sammen med tilsatte
• Lede skolens kompetanseutvikling i forebygging og inkluderende læringsmiljø i et profesjonelt fellesskap
• Etablere og opprettholde tillitsrelasjoner til tilsatte, elever og foresatte gjennom egen lederatferd

Generell kompetanse

Studenten kan:

• Identifisere og forstå utfordringer i skolemiljøet
• Ha en overordnet og samtidig detaljert forståelse av de kompliserte forholdene som inngår i forebygging og håndtering av mobbing og andre krenkelser
• Se sammenhenger mellom lovverket og det systematiske arbeidet for et godt skolemiljø
• Kommunisere med allmennheten og skolens interessenter om forebyggende tilnærminger til skolemiljø, mobbing og krenkelser

Undervisningen gjennomføres som samlinger med forelesninger, diskusjoner, gruppearbeid i læringsgrupper og basisgrupper, studentpresentasjoner og seminarer. Stor grad av egenaktivitet er en forutsetning for gjennomføringen. Undervisningen vil i hovedsak være problembasert, og det vil bli tatt utgangspunkt i praksisnær forskning og caser fra studentenes egen kommune og skole. Mellom samlingene vil det bli lagt ut medie-forelesninger og arbeidsstoff med konkrete problemstillinger, og det forventes at deltakerne har arbeidet med dette stoffet før samling.

Ferdighetstrening i læringsgrupper er en viktig del av læringen på samlinger. Hensikten med ferdighetstreningen er både erfaringslæring gjennom simulering av kritiske praksissituasjoner, slik som eksempelvis gjennomføring av konfliktfylte samtaler, møteledelse og ulike ledelsesintervensjoner. Det andre siktemålet med ferdighetstreningen er modellering av metodikk som kan gjenbrukes i egen praksis.

Arbeidskrav

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter (se punktet Faglig aktivitet og krav til deltakelse nedenfor). Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emnet kan avlegges:

• Planlegging og gjennomføring av utprøvingstiltak under observasjon på egen skole. Observasjonen gjennomføres av medstudent. Det ligger til arbeidskravet også å delta som observant for minst én medstudent. Beskrivelse, analyse og vurdering av utprøvingen leveres i et arbeidsnotat i omfang på inntil fem sider (ca. 2000 ord).

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse. Av velferdsgrunner kan det gis fritak for undervisning inntil et maksimum av 20 prosent samlet undervisningstid for hvert emne.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• Studentene skal levere utkast til to refleksjonsnotater for skriftlige kommentarer eller muntlig veiledningssamtale innen oppgitte frister. Notatene skal da være på 3000-4000 ord. Utkast til notatene skal leveres på universitetets digitale læringsplattform. Studentene må selv ta initiativ til å avtale tid for veiledningssamtaler. Notatene skal være relatert til temaene i samlingene, og bruk av pensum må gjenspeiles i notatene. I forbindelse med avsluttende vurdering skal refleksjonsnotatene være ferdig bearbeidet på grunnlag av mottatt veiledning eller skriftlige kommentarer. For nærmere informasjon, se avsnittet «Avsluttende vurdering».
• Deltakelse i elektroniske diskusjonsfora (Canvas) i etterkant av to av samlingene. Hver student skal ha minst ett selvstendig innlegg i hver diskusjon, samt gi to-tre kommentarer til medstudenters innlegg.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist.

Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til ”Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”Ikke godkjent”, har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Studentenes bidrag med erfaringer og refleksjoner er viktige læringsressurser i studiet. Det er derfor krav om deltakelse i organiserte læringsaktiviteter (og fullføring av arbeidskrav). For å få avlegge eksamen kreves minimum 75 % deltakelse i den totale samlingstiden og minimum 75 % utnyttelse av de øvrige læringsressursene, inkludert veiledning. Manglende deltakelse og mindre bruk av læringsressurser enn 75 % medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse.

Emneplan godkjent av studieutvalget 11. oktober 2012. Redaksjonelle endringer foretatt 24. september 2015, 7. juli 2016 og 19. august 2016. Gjeldende fra høstsemesteret 2017.

Voksnes læring og læringskultur (30 studiepoeng) er preget av tverrfaglighet og av en tett kopling av teori og empiri. Perspektivene på voksnes læring er integrert i en bred tilnærming med vekt på et globalt og moderne kunnskapssamfunn. En grunnleggende erkjennelse i studiet er at læringsarbeid og læringsprosesser vil bære preg av kulturelt mangfold. Med dette som utgangspunkt er det et mål å utvikle kompetanse for en allsidig pedagogisk praksis i arbeid med voksne i et flerkulturelt samfunns- og arbeidsliv.

I studieløpet legges det betydelig vekt på studentenes personlige og/eller yrkesmessige erfaring. Studiet prioriterer en caseorientert tilnærming. En slik tilnærmingsmåte skal stimulere studentene til å utvikle handlingsalternativer som er hensiktsmessige i egen profesjonsvirksomhet.

Flerkulturelle og internasjonale perspektiver

For nærmere informasjon, se avsnittet «Innhold».

Kjønns- og likestillingsperspektiv

Integrering av kjønns- og likestillingsperspektivet er viktig for alle som arbeider med flerkulturelle utfordringer. Kjønns- og likestillingsperspektivet vil derfor bli berørt i forbindelse med ulike temaer i studiet.

Etikk

Etiske utfordringer angår alle som arbeider med flerkulturelle spørsmål. Etisk refleksjon bidrar til utvikling av kvalitet i fagutøvelsen. I løpet av studiet vil studentene derfor bli gjort kjent med etiske problemstillinger/spørsmål på ulike nivåer og i forhold til de temaene som berøres i studiet.

Ingen forkunnskapskrav.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte i faget definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om mangfoldet og kompleksiteten i de utfordringene som stilles til voksne lærende i et moderne flerkulturelt samfunns- og arbeidsliv
• har kunnskap om kulturelle forskjeller med hensyn til pedagogisk atferd, læringsarenaer, læringsstiler og læremidler

Ferdigheter

Studenten

• mestrer bruken av sentrale begreper og teorier som tilhører studieområdet
• kan bruke de faglige ressursene i studiet til å reflektere over egen praksis
• kan påvirke og styrke pedagogiske og institusjonelle praksiser i egen organisasjon på basis av en kultursensitiv tilnærming til slike praksiser

Generell kompetanse

Studenten

• kan relatere fagteori og begreper til egen yrkespraksis eller samfunnsengasjement
• kan utveksle faglige synspunkter og erfaringer med andre
• kan gi presise skriftlige redegjørelser og vurderinger relatert til fagfeltet
• viser innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger