SKUT4441 Specialisation in Educational Leadership 1 Course description

Ledelse av lærings- og læreplanarbeid.

Emnet skal gi økt kunnskap og ferdigheter for å kunne løse konkrete utfordringer ved læreplanarbeid som skal gjøre barn og unge bedre i stand til å møte fremtidens utfordringer i et samfunn preget av større kompleksitet, stort mangfold og rask endring. Emnet innbefatter samarbeid med skoleeier. Fagområdet vektlegger fordypning i form av kunnskaper i lærings- og læreplanarbeid og tilsvarende ferdigheter i å lede lærings- og læreplanarbeid i skolen.

Det nye læreplanverket introduserer et nytt kompetansebegrep som forutsetter aktive elever som tar ansvar for egen læring gjennom blant annet å fordype seg i utvalgte læringstemaer. Tilsvarende vil ideene i det nye læreplanverket utfordre lærerrollen. I arbeidet med lærings- og læreplanarbeidet vil rektor derfor måtte utvikle og lede skolens profesjonsfellesskap på en måte som skaper motivasjon og endringsvilje gjennom erfaringsdeling og erfaringslæring. En kritisk fase i arbeid med læreplananalyse er at samtalene om læreplanen blir på et abstrakt nivå og ikke fører til ny praksis. For å kunne lede lokalt læreplanarbeid må derfor skoleledere kjenne til og identifisere de ulike læreplannivåene; ideenes læreplan, den formelle læreplan, den oppfattede læreplan, den operasjonaliserte læreplan, og den erfarte læreplan. Disse læreplannivåene eller læreplanens ulike ansikter gir en god analytisk tilnærming til læreplanarbeidet. Det understreker at en læreplan er noe langt mer enn et dokument. Emnet skal være forskningsbasert og samtidig være praksisrettet. Det vil derfor bli lagt vekt på anvendelse av kunnskap gjennom ledelse av konkret utprøving av tiltak, samt etablering av en sterk forebyggende kapasitet i egen organisasjon. I tillegg skal emnet forberede studentene på å gjennomføre konkrete intervensjoner i egen organisasjon med formål å sikre at regelverkets intensjoner om et trygt og godt skolemiljø for elevene realiseres i daglig virksomhet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• spesialisert kunnskap om tolking og forståelse av læreplanverket
• avansert kunnskap om ideene i det nye læreplanverket
• dybdeinnsikt i hvordan læreplanendringene påvirker skolens etiske og verdimessige fundament
• dybdeinnsikt i hvordan ansvarliggjøring skjer gjennom kompetanseutvikling
• inngående kunnskap om hvordan skoleledere i samarbeid med skolens tilsatte kan utvikle organisasjonen som et profesjonelt læringsfellesskap

Ferdigheter

Studenten kan

• gjennomføre en læreplananalyse
• lede analyseprosesser i personalet
• utvikle ledelse som lagarbeid og mellomledernes potensiale
• lede praktisk utprøving av tiltak i egen organisasjon og evaluering av disse sammen med tilsatte
• lede skolens kompetanseutvikling i et profesjonelt læringsfellesskap

Generell kompetanse

Studenten kan

• identifisere og forstå hvilken betydning utfordringer i læreplanverket har for elevens læring
• ha en overordnet og samtidig detaljert forståelse av de kompliserte forholdene som inngår i et læreplanarbeid
• se sammenhenger mellom læreplanverket og de ansattes lærings- og utviklingsarbeid og elevens læringsmiljø
• kommunisere med allmennheten og skolens interessenter om hvordan læreplanverket kan bidra til utvikling av elevenes læring

Innholdet i emnet er problembasert og rettet mot skolenes praksisutvikling.

Undervisningen gjennomføres som en variasjon av forelesninger, selv-vurderinger og problemanalyse, casearbeid og ferdighetstrening i læringsgrupper, diskusjoner i læringsgrupper og plenum og prosessveiledning i grupper/gruppecoaching. Mellom undervisningsøktene vil det bli obligatoriske aktiviteter med utprøving i egen praksis og digitale møter mellom studenter.

I dette emnet tilegner studenten seg kunnskap om sentral økonomisk teori egnet for strategisk analyse. Strategien består av målsetningene, retningslinjene og ressursene organisasjonen bruker til å oppnå og beholde konkurransefortrinn. Aktuelle virkemidler i konkurransestrategien inkluderer prising, markedsføring, produktutvikling, fusjoner, oppkjøp og allianser. I Strategiøkonomi diskuteres mikroøkonomiske og spillteoretiske modeller med sikte på å utvikle evnen til å anvende økonomisk teori i utformingen av effektive strategier for bedrifter og andre organisasjoner. Emnet bygger videre på obligatoriske emner i mikroøkonomi og bedriftsøkonomi.

Ingen forkunnskapskrav.

Kunnskaper

Studenten har kunnskap om

• statiske og dynamiske modeller for prising i monopol- og oligopolmarkeder.
• transaksjonskostnadsteori knyttet til beslutninger om hvordan bedriften skal forholde seg til ulike deler av ulike verdikjeder.
• evolusjonær økonomisk teori om betydning av og drivkrefter for innovasjon i bedrifter.
• typologi for strategisk posisjonering og teori om strategisk binding.
• rammeverk for analyse av hvor attraktive ulike industrier er.

Ferdigheter

Studenten kan

• anvende økonomiske teori på realistiske, komplekse strategiske problemstillinger, og begrunne strategivalg med det økonomiske begrepsapparatet.
• vurdere hvilke modeller som er best egnet i det enkelte case, har forståelse for modellenes begrensinger og kan kombinere dem med faglig innsikt fra andre fagområder.
• gjennomføre strategiske analyser og gi godt begrunnede anbefalinger for strategivalg.

Generell kompetanse

Studenten kan

• diskutere strategiske problemstillinger for bedrifter med utgangspunkt i økonomisk teori og annet fagstoff, og på det analytiske nivået som forventes på tredje års bachelor.

Fagstoffet gjennomgås i plenumsforelesninger. I første del av semesteret får studentene øvingsoppgaver som ikke skal leveres inn. Senere blir det gitt to oppgaver utgjør en del av karaktergrunnlaget som beskrevet under.

Ingen arbeidskrav/obligatoriske aktiviteter.