SKUT4441 Specialisation in Educational Leadership 1 Course description

Ledelse av lærings- og læreplanarbeid.

Emnet skal gi økt kunnskap og ferdigheter for å kunne løse konkrete utfordringer ved læreplanarbeid som skal gjøre barn og unge bedre i stand til å møte fremtidens utfordringer i et samfunn preget av større kompleksitet, stort mangfold og rask endring. Emnet innbefatter samarbeid med skoleeier. Fagområdet vektlegger fordypning i form av kunnskaper i lærings- og læreplanarbeid og tilsvarende ferdigheter i å lede lærings- og læreplanarbeid i skolen.

Det nye læreplanverket introduserer et nytt kompetansebegrep som forutsetter aktive elever som tar ansvar for egen læring gjennom blant annet å fordype seg i utvalgte læringstemaer. Tilsvarende vil ideene i det nye læreplanverket utfordre lærerrollen. I arbeidet med lærings- og læreplanarbeidet vil rektor derfor måtte utvikle og lede skolens profesjonsfellesskap på en måte som skaper motivasjon og endringsvilje gjennom erfaringsdeling og erfaringslæring. En kritisk fase i arbeid med læreplananalyse er at samtalene om læreplanen blir på et abstrakt nivå og ikke fører til ny praksis. For å kunne lede lokalt læreplanarbeid må derfor skoleledere kjenne til og identifisere de ulike læreplannivåene; ideenes læreplan, den formelle læreplan, den oppfattede læreplan, den operasjonaliserte læreplan, og den erfarte læreplan. Disse læreplannivåene eller læreplanens ulike ansikter gir en god analytisk tilnærming til læreplanarbeidet. Det understreker at en læreplan er noe langt mer enn et dokument. Emnet skal være forskningsbasert og samtidig være praksisrettet. Det vil derfor bli lagt vekt på anvendelse av kunnskap gjennom ledelse av konkret utprøving av tiltak, samt etablering av en sterk forebyggende kapasitet i egen organisasjon. I tillegg skal emnet forberede studentene på å gjennomføre konkrete intervensjoner i egen organisasjon med formål å sikre at regelverkets intensjoner om et trygt og godt skolemiljø for elevene realiseres i daglig virksomhet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• spesialisert kunnskap om tolking og forståelse av læreplanverket
• avansert kunnskap om ideene i det nye læreplanverket
• dybdeinnsikt i hvordan læreplanendringene påvirker skolens etiske og verdimessige fundament
• dybdeinnsikt i hvordan ansvarliggjøring skjer gjennom kompetanseutvikling
• inngående kunnskap om hvordan skoleledere i samarbeid med skolens tilsatte kan utvikle organisasjonen som et profesjonelt læringsfellesskap

Ferdigheter

Studenten kan

• gjennomføre en læreplananalyse
• lede analyseprosesser i personalet
• utvikle ledelse som lagarbeid og mellomledernes potensiale
• lede praktisk utprøving av tiltak i egen organisasjon og evaluering av disse sammen med tilsatte
• lede skolens kompetanseutvikling i et profesjonelt læringsfellesskap

Generell kompetanse

Studenten kan

• identifisere og forstå hvilken betydning utfordringer i læreplanverket har for elevens læring
• ha en overordnet og samtidig detaljert forståelse av de kompliserte forholdene som inngår i et læreplanarbeid
• se sammenhenger mellom læreplanverket og de ansattes lærings- og utviklingsarbeid og elevens læringsmiljø
• kommunisere med allmennheten og skolens interessenter om hvordan læreplanverket kan bidra til utvikling av elevenes læring

Innholdet i emnet er problembasert og rettet mot skolenes praksisutvikling.

Undervisningen gjennomføres som en variasjon av forelesninger, selv-vurderinger og problemanalyse, casearbeid og ferdighetstrening i læringsgrupper, diskusjoner i læringsgrupper og plenum og prosessveiledning i grupper/gruppecoaching. Mellom undervisningsøktene vil det bli obligatoriske aktiviteter med utprøving i egen praksis og digitale møter mellom studenter.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskrav

Arbeidskravet omfatter tre komponenter og skal gjennomføres individuelt:

• Velge ut og definere et utprøvingstiltak knyttet til et tema i emnet som forankres i skoleeiers planverk.
• Lage utkast til plan og gjennomføring av utprøvingstiltaket i egen praksis.
• Produsere en rapport som inneholder beskrivelse, analyse og vurdering av utviklingstiltaket (omfang 2000 ord +/-10 %).

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 % deltakelse. Begrunnelsen for dette er at en avgjørende del av læringsarbeidet skjer i læringsgruppene i undervisningsøktene. Ved fravær utover 20 % vil det gis kompensatorisk arbeid. Form og omfang bestemmes av faglærer. Av velferdsgrunner kan det gis fritak for undervisning inntil et maksimum av 20 % samlet undervisningstid.

I dette emnet er sykepleie til pasienter i omsorgs- og rehabiliteringskontekster sentralt. Emnet omfatter sykepleie til pasienter med sammensatte sykdommer som du møter i korttids- eller langtidsopphold i institusjoner. Du vil få erfaringer med å kommunisere og samhandle med pasienter og pårørende relatert til langvarige helseutfordringer. Kartlegging av funksjonstap, utfordringer knyttet til sentrale pasientfenomener og kognitiv svikt vil inngå i emnet. Videre vektlegges oppmerksomhet på pasienters livshistorier som et utgangspunkt for sykepleie. Ledelse, organisatorisk kompetanse, etikk og arbeid med sykepleierens pedagogiske funksjon inngår også.

For å begynne på dette emnet må du ha bestått:

• Første studieår
• SYKK/SYKP2100 Personsentrert sykepleie, 15 stp.
• SYKK/SYKPPRA21 Sykepleie til pasienter med akutt, kritisk og kronisk sykdom 1, 15 stp.
• SYKK/SYKPPRA30 Sykepleie til pasienter med akutt, kritisk og kronisk sykdom 2, 10 stp.

eller tilsvarende.*

* For kull 2022 ved OsloMet er tilsvarende:

• Første studieår.
• SYKK/SYKPPRA20 Sykepleie til pasienter med akutt, kritisk og kronisk sykdom/1, 20 stp.
• SYKK/SYKP1060 Kunnskapsbasert praksis, 5 stp.
• SYKK/SYKP2000 Vitenskapsteori og forskningsmetode, 5 stp.
• SYKK/SYKPPRA30 Sykepleiefaglige beslutningsprosesser og pasientsikkerhet/Sykepleie til pasienter med akutt, kritisk og kronisk sykdom 2, 10 stp.

Praksisstudier er både praksisforberedende undervisning, aktiviteter underveis og veiledet praksis som foregår i praksisperioden. Praksisperioden (8 uker) foregår i kommunehelsetjenesten veiledet av praksisveileder og kontaktlærer. Annen praksisforberedende undervisning og aktiviteter (2 uker) kan være forelesninger, digitale læringsressurser og temabaserte seminardager med fremlegg. Disse 2 ukene gjennomføres felles for hele kullet ved semesterstart i august.

Til del 1 Vurdering i praksis.

For praksisstudier er det krav om 80 % tilstedeværelse i teori, aktiviteter og praksisforberedende undervisning som er merket obligatorisk i timeplan, samt 90 % tilstedeværelse i selve praksisperioden. Studenten fyller ut egenpresentasjonsskjema til praksisstart, turnusplan i løpet av første praksisuke og egenvurderingsskjema seneste to virkedager før avtalt midt- og sluttvurdering. Andre obligatoriske aktiviteter som inngår i totalvurderingen av emnet er:

• Planlegge, utarbeide, presentere og levere en plan og gjennomføre veiledning av en gruppe fortrinnsvis 1. års studenter, i samarbeid med praksisveileder og kontaktlærer (inspirasjonspraksis)