SKUT4441 Specialisation in Educational Leadership 1 Course description

Ledelse av lærings- og læreplanarbeid.

Emnet skal gi økt kunnskap og ferdigheter for å kunne løse konkrete utfordringer ved læreplanarbeid som skal gjøre barn og unge bedre i stand til å møte fremtidens utfordringer i et samfunn preget av større kompleksitet, stort mangfold og rask endring. Emnet innbefatter samarbeid med skoleeier. Fagområdet vektlegger fordypning i form av kunnskaper i lærings- og læreplanarbeid og tilsvarende ferdigheter i å lede lærings- og læreplanarbeid i skolen.

Det nye læreplanverket introduserer et nytt kompetansebegrep som forutsetter aktive elever som tar ansvar for egen læring gjennom blant annet å fordype seg i utvalgte læringstemaer. Tilsvarende vil ideene i det nye læreplanverket utfordre lærerrollen. I arbeidet med lærings- og læreplanarbeidet vil rektor derfor måtte utvikle og lede skolens profesjonsfellesskap på en måte som skaper motivasjon og endringsvilje gjennom erfaringsdeling og erfaringslæring. En kritisk fase i arbeid med læreplananalyse er at samtalene om læreplanen blir på et abstrakt nivå og ikke fører til ny praksis. For å kunne lede lokalt læreplanarbeid må derfor skoleledere kjenne til og identifisere de ulike læreplannivåene; ideenes læreplan, den formelle læreplan, den oppfattede læreplan, den operasjonaliserte læreplan, og den erfarte læreplan. Disse læreplannivåene eller læreplanens ulike ansikter gir en god analytisk tilnærming til læreplanarbeidet. Det understreker at en læreplan er noe langt mer enn et dokument. Emnet skal være forskningsbasert og samtidig være praksisrettet. Det vil derfor bli lagt vekt på anvendelse av kunnskap gjennom ledelse av konkret utprøving av tiltak, samt etablering av en sterk forebyggende kapasitet i egen organisasjon. I tillegg skal emnet forberede studentene på å gjennomføre konkrete intervensjoner i egen organisasjon med formål å sikre at regelverkets intensjoner om et trygt og godt skolemiljø for elevene realiseres i daglig virksomhet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• spesialisert kunnskap om tolking og forståelse av læreplanverket
• avansert kunnskap om ideene i det nye læreplanverket
• dybdeinnsikt i hvordan læreplanendringene påvirker skolens etiske og verdimessige fundament
• dybdeinnsikt i hvordan ansvarliggjøring skjer gjennom kompetanseutvikling
• inngående kunnskap om hvordan skoleledere i samarbeid med skolens tilsatte kan utvikle organisasjonen som et profesjonelt læringsfellesskap

Ferdigheter

Studenten kan

• gjennomføre en læreplananalyse
• lede analyseprosesser i personalet
• utvikle ledelse som lagarbeid og mellomledernes potensiale
• lede praktisk utprøving av tiltak i egen organisasjon og evaluering av disse sammen med tilsatte
• lede skolens kompetanseutvikling i et profesjonelt læringsfellesskap

Generell kompetanse

Studenten kan

• identifisere og forstå hvilken betydning utfordringer i læreplanverket har for elevens læring
• ha en overordnet og samtidig detaljert forståelse av de kompliserte forholdene som inngår i et læreplanarbeid
• se sammenhenger mellom læreplanverket og de ansattes lærings- og utviklingsarbeid og elevens læringsmiljø
• kommunisere med allmennheten og skolens interessenter om hvordan læreplanverket kan bidra til utvikling av elevenes læring

Skriftlig hjemmeeksamen over 14 dager. Individuell eller i gruppe på 2-3 studenter.  Ordramme 3000 (+/- 20 %).

Innholdet i emnet er problembasert og rettet mot skolenes praksisutvikling.

Undervisningen gjennomføres som en variasjon av forelesninger, selv-vurderinger og problemanalyse, casearbeid og ferdighetstrening i læringsgrupper, diskusjoner i læringsgrupper og plenum og prosessveiledning i grupper/gruppecoaching. Mellom undervisningsøktene vil det bli obligatoriske aktiviteter med utprøving i egen praksis og digitale møter mellom studenter.

Emnet BPAL6010 introduserer grunnlagstenkning om palliasjon og palliasjon til barn, ungdom og deres familier og deres fysiske, psykiske, sosiale, åndelige og eksistensielle behov fra diagnosetidspunkt, gjennom sykdomsforløp og i oppfølging av familiene etter barnets død. For ungdom kan overgangen fra barneavdeling til behandling som voksen være en utfordring og studiet vil også rette søkelys på denne overgangen (transisjon).Tverrfaglig samhandling mellom tjenestenivåer og i barnepalliative team er sentralt for å oppnå helhetlig oppfølging der livskvalitet er et sentralt mål. Orientering om tjenestetilbud og hvordan palliasjon til barn organiseres i ulike deler av helsetjenesten i Norge og i andre land, tilegnes blant annet gjennom hospitering ved en selvvalgt institusjon/tjeneste. I møte med alvorlig syke barn og ungdom stilles fagutøvere overfor en rekke etiske utfordringer som aktualiseres i ulike kliniske settinger i eksempelvis nyfødtintensivavdelinger, barneintensivavdelinger, barnehabilitering og andre enheter der barn og ungdom med livstruende og livsbegrensende tilstander oppholder seg. Emnet gir studentene anledning til å diskutere problemstillinger fra egen praksis med medstudenter og forelesere.

Opptak til studiet.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan vurdere tiltak som er nødvendig for å ivareta barnet, ungdommen og familiens fysiske, psykiske, sosiale, åndelige og eksistensielle behov og som kan forbedre barnets og familiens livskvalitet 
• kan gjøre rede for utvikling av tjenestetilbudet i barnepalliasjon og samhandling i tverrfaglige barnepalliative team
• kan gjøre rede for tverrfaglig organisering og samhandling mellom tjenestenivåer, og hvordan tjenestetilbud kan fungere i et gjensidig samspill mellom tjenestenivåer
• kan kritisk vurdere smerte- og symptomhåndtering av barn og ungdom med livstruende og livsbegrensende tilstander
• kan gjøre rede for barn, ungdom og familiers rettigheter, lover og retningslinjer som regulerer helse- og omsorgstjenestene
• kan drøfte modeller for etisk refleksjon

Ferdigheter

Studenten

• kan identifisere barn og ungdom med palliative behov og utvikle tiltaksplan i tråd med pasientforløpsmodeller
• kan identifisere behov for helhetlig og livslang palliasjon til barn, ungdom og deres familier og ivareta familienes behov for oppfølging etter barnets død 
• kan utvikle tjenestetilbud til barn og ungdom med palliative behov og deres familier sammen med andre tjenesteutøvere i tverrfaglige team
• kan identifisere etiske problemstillinger og reflektere kritisk ved bruk av etiske modeller for refleksjon 
• kan identifisere og gjøre rede for lovverket og etiske utfordringer ved livsavslutning eller livsforlengende behandling 
• kan gjøre rede for tilbudet om palliasjon til de ulike aldersgruppene og til barn over 16 år som er i overgangen mellom barne- og voksenpalliasjon  
• har kjennskap til ulike profesjoners bidrag til helhetlig og god smerte- og symptomlindring

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen palliasjon til barn og ungdom med utgangspunkt i fagkunnskap, forskningskunnskap og erfaringskunnskap
• kan kommunisere om faglige problemstillinger både med spesialister og til allmennheten
• kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser innen palliasjon til barn og ungdom

Samlinger og nettbasert undervisning. Hospitering/observasjonspraksis. Undervisningen vil foregå på norsk/skandinavisk eller engelsk ved enkelte forelesninger. Det kan være aktuelt å reise på hospitering til et annet land sammen med veiledere. Nærmere informasjon- om og avgjørelse om en slik hospitering tas ved semesterstart.

For å fremstille seg til eksamen må følgende oppgaver være godkjent:

• Observasjonspraksis 2 dager
• På bakgrunn av observasjonspraksis utarbeider studentene en refleksjonsoppgave som knyttes til et selvvalgt tema og relateres til klinisk virksomhet, tverrfaglighet eller organisatoriske faktorer. Arbeidet er en faglig tekst som presenteres på samling og danner grunnlag for diskusjon i studentgruppen. Arbeidskravet kan gjøres individuelt eller i grupper på 2-3 studenter. Arbeidet skal knyttes til ett eller flere av læringsutbyttebeskrivelsene og pensumlitteratur skal benyttes. Omfang 1000 ord (+/- 20 %)
• 80% tilstedeværelse på samling