EPN-V2

SKUT4432 Specialisation in Norwegian sign language and Sign language Education 2 – The teacher as researcher and developer Course description

Course name in Norwegian
Fagfordypning i norsk tegnspråk og tegnspråkdidaktikk 2 – Tegnspråklæreren som forsker og fagutvikler
Study programme
Master Programme in Educational Sciences for Basic Education, Pedagogy or Educational Leadership
Master Programme in Educational Sciences for Basic Education, Pedagogy or Educational Leadership
Weight
15.0 ECTS
Year of study
2023/2024
Curriculum
SPRING 2024
Schedule
Course history

Introduction

Fagfordypningen i norsk tegnspråk og tegnspråkdidaktikk i Masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap består av to emner (2x15 studiepoeng): Fagfordypning i norsk tegnspråk og tegnspråkdidaktikk 1 - analytisk profesjonsutøvelse og Fagfordypning i norsk tegnspråk og tegnspråkdidaktikk 2 - tegnspråklæreren som forsker og fagutvikler. Det kan tas opp studenter til kun fagfordypningen (2x15 studiepoeng) for innpassing i andre masterstudier så fremt studenten tilfredsstiller kravene for opptak til Masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap.

Norsk tegnspråk og tegnspråkdidaktikk 2 - tegnspråklæreren som forsker og fagutvikler, har som målsetting å videreutvikle kunnskap for å observere, forstå, analysere, vurdere og utvikle undervisning i og på tegnspråk i norsk grunnskole, samt ulike og aktuelle arbeids- og læringsformer i skole eller barnehage. Faget legger til rette for at studentene får utvikle sine kunnskaper om og ferdigheter i akademisk skriving. Studentene får anledning til å utvikle en kritisk tilnærming til ulike sider ved læreplanverket for grunnskolen med vekt på tegnspråkfaget. Målet er at studentene skal bli i stand til å utvikle sin egen og fremtidige elevers språk- og tekstkompetanse og videreutvikle sin egen profesjonalitet som lærer i og på tegnspråk. Gjennom deltakelse i studentledete seminarer analyserer og presenterer deltakerne fag- og forskningslitteratur. Sentralt i Fagfordypning i norsk tegnspråk og tegnspråkdidaktikk 2 er arbeidet med prosjektskissen og gjennomgang av forskningslitteratur som et steg mot selvstendig arbeid med masteroppgaven.

Learning outcomes

Emnet bygger på og utdyper emne SYKK/SYKPPRA20. I dette emnet får du oppøve selvstendighet i å planlegge, gjennomføre og vurdere sykepleie til akutt, og kronisk syke pasienter. Forebygging av komplikasjoner og tidlig oppdagelse av forverringer i pasientens tilstand er sentralt. Kvalitetsutvikling, pasientsikkerhet og etikk inngår i emnet.

Content

Bestått-Ikke bestått.

Teaching and learning methods

Bestått emne

  • SYKK/SYKPPRA10 Grunnleggende sykepleie, 15 stp.
  • SYKK/SYPP1400 Sykdom og helsesvikt, 10 stp.
  • del 1 fra SYKK/SYKPPRA20 Sykepleie til pasienter med akutt, kritisk og kronisk sykdom

eller tilsvarende.

Course requirements

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • kan gjøre rede for pasientforløp ved aktuell sykdom og behandling
  • kan, under veiledning, bidra til likeverdige sykepleietjenester uavhengig av pasienter kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder
  • kan forklare betydningen av ernæring ved sykdom og utfordringer med fedme, feilernæring og sykdomsrelatert underernæring
  • kan vurdere faktorer som er forbundet med økt risiko for pasientskade eller uønskede hendelser og bidra i arbeidsprosesser for å fremme kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet
  • kan identifisere etiske dilemma i praksis og reflektere over ulike handlingsvalg
  • kan gjøre rede for pårørendes betydning for pasienters helse og livskvalitet både når det gjelder majoritets- og minoritetskulturer

Ferdigheter

Studenten

  • kan tolke pasienters opplevelser og reaksjoner som utrygghet, frykt, ubehag og utmattelse
  • kan anvende kartleggings-, vurderings-, dokumentasjons- og kommunikasjonsverktøy i sykepleieutøvelsen
  • kan utføre og begrunne sykepleie til pasienter med de vanligste symptomer, sykdommer, sykdomsforløp og behandling i sykepleieutøvelse
  • kan identifisere tegn til endringer/forverring på et tidlig tidspunkt, og iverksette nødvendige tiltak
  • kan anvende nasjonale kunnskapsbaserte fagprosedyrer og nasjonale retningslinjer
  • kan anvende ulike tilnærminger og metoder innen helseveiledning tilpasset den enkeltes behov
  • kan kommunisere på tvers av språkbarrierer ved hjelp av profesjonell tolk
  • kan anvende faglig kunnskap og vitenskapelig metoder for å belyse en avgrenset problemstilling relevant for praksisstedet
  • kan anvende teknologi og digitale løsninger i den hensikt å understøtte pasienters og pårørendes ressurser, mestringsmuligheter og medvirkning

Generell kompetanse

Studenten

  • kan reflektere over hvordan uønskede hendelser kan oppstå og kan diskutere dette opp mot faglig forsvarlighet i sykepleieutøvelse
  • kjenner til kvalitetsindikatorer og standard terminologi i dokumentasjon av sykepleie
  • kan identifisere ulike etiske problemstillinger og dilemmaer, gjøre etiske overveielser, ivareta pasientens verdighet og integritet, og fremme pasientens og pårørendes medbestemmelse og autonomi
  • kjenner til nytenkning innen e-helse, velferds- og omsorgsteknologi
  • kan reflektere over praksisstedets rutiner og metoder, og ta initiativ til dialog om implementering av ny kunnskap og nye arbeidsmetoder
  • kan reflektere over sammenhengen mellom pakkeforløp, pasientsikkerhet og likeverdige helsetjenester

Assessment

Praksisstudier: gjennomføres enten i praksisfeltet psykisk helse og rus eller i hjemmebaserte tjenester (7 uker).

Permitted exam materials and equipment

Praksisstudier innehar krav om tilstedeværelse, egenpresentasjon til praksisstart og egenvurdering til midt- og sluttvurdering, blodprøvekurs og gruppeoppgave med relevans for praksisstedet velges en faglig problemstilling, som har betydning for pasientsikkerhet. Grupper av 3-4 studenter.

Grading scale

Vurdering i praksis

Vurderingen tar utgangspunkt i gitte kriterier basert på læringsutbytter for emnet, vurderingskriterier, den løpende vurderingen, skikkethetsvurderingen og obligatoriske aktiviteter gjennom praksisperioden. For å kunne gi en vurdering av studenten i praksis kreves det nok tilstedeværelse (90 %). For mer informasjon se generell del av programplanen om vurdering i praksis.

Ved ikke bestått tas hele praksisperioden og tilhørende krav på nytt.

Examiners

Ikke relevant.