EPN-V2

SKUT4380 Specialisation in Religion, Philosophies of Life and Ethics and Education Course description

Course name in Norwegian
Fagfordypning i religion, livssyn og etikk med fagdidaktikk
Study programme
Master Programme in Educational Sciences for Basic Education, Pedagogy or Educational Leadership
Weight
30.0 ECTS
Year of study
2017/2018
Programme description
Course history

Introduction

Forelesninger, prosjektarbeid i gruppe, lab.kurs i NovaPoint og feltarbeid.

Required preliminary courses

Se opptakskrav i programplanen.

Learning outcomes

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert for områdene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har oppnådd fordypet kunnskap om rollen til religion i moderne samfunn, og forståelse av dynamikken i interreligiøse relasjoner og mellom religion og kultur
  • har tilegnet seg bred innsikt i kulturelle prosessers betydning for religiøs endring (sekularisering- og post-sekulariseringsteorier)
  • har tilegnet seg bred innsikt i hvordan globaliseringsprosesser påvirker religiøse kulturer og omvendt
  • har oppnådd fordypet kunnskap om det religionsdidaktiske forskningsfeltet, og kunne forstå det i lys av mer generelle kunnskapsteoretiske og pedagogiske posisjoner
  • har oppnådd fordypet kunnskap om god fagutøvelse i skolen, om literacy, arbeidsmåter og læringsressurser med relevans for RLE-undervisning

Ferdigheter

Studenten

  • kan håndtere og problematisere fagspørsmål knyttet til emnet på en faglig og forskningsmessig forsvarlig måte
  • kan gi faglig kompetente skriftlige og muntlige redegjørelser innenfor emnet

Generell kompetanse

Studenten

  • kan bidra kunnskapsmessig til fagutvikling innenfor emnet på grunnopplæringsnivå
  • kan formidle forskningsbasert kunnskap innenfor emnet både skriftlig og muntlig på en faglig forsvarlig måte
  • kan bruke sin kunnskap med faglig integritet og etisk bevissthet

Content

Fagfordypningen tematiserer religion i et nåtidig, historisk og didaktisk perspektiv og knytter denne kunnskapen til ulike utdannings- og samfunnsmessige kontekster som klasserom, praksisfelt, historiske tradisjoner og samtidskultur. Fagfordypningen vil trekke inn komparative perspektiver og både nasjonal og internasjonal forskning og utviklingsarbeid.

Fagfordypningen i RLE består av følgende tre temaer:

  • Religion, samfunn og modernitet
  • Posisjoner og perspektiver i religions- og livssynsdidaktikk
  • Praktisk RLE-undervisning (med fokus på arbeidsmåter og literacy)

Tema1: Religion, samfunn og modernitet

Temaet Religion, samfunn og modernitet gir forståelse av religiøs endring i moderniteten, samspillet mellom religioner, forholdet mellom religion og kultur, og hvilken rolle religioner spiller for utformingen av samfunn i nåtid og i et historisk perspektiv. Temaet gir studentene teoretiske og praktiske redskaper til selv å fortolke og forstå religion og til å håndtere aktuelle utfordringer knyttet til religionsmøter og religionskonflikt i det moderne samfunn.

Tema 2: Posisjoner og perspektiver i religions- og livssynsdidaktikk

Temaet Posisjoner og perspektiver i religions- og livssynsdidaktikk gir forståelse av ulike posisjoner og perspektiver i det religions- og livssynsdidaktiktiske forskningsfeltet knyttet til skolefaget RLE i den offentlige skolen og hvordan disse posisjonene er relatert til forskningsretninger innen kultur- og samfunnsfag. Religionsdidaktisk selvforståelse og selvdefinering (identitetsperspektiv) og legitimeringsproblematikk vil være sentralt. Ulike forståelser av religion og livssyn kommer i fokus og konsekvensene disse har for fagutøvelse i skolen. Også ulike syn kunnskap, danning, læring og sosialisering blir undersøkt med henblikk på hva de innebærer for fagutøvelsen.

Tema 3: Praktisk RLE-undervisning

Temaet Praktisk RLE-undervisning (praktisk-didaktisk perspektiv) består dels av elementer fra praksisteori og profesjonsteori og dels av studier i relevante arbeidsmåter for utøvelsen av RLE-faget i skolen. Emner som bruk av fortelling i undervisningen, strukturerte samtaler (dialog, filosofi med barn) og ekskursjoner og arbeide med estetiske ressurser som arkitektur, bilder og musikk. Også literacy og bruk av lærebøker og andre læringsressurser blir tematisert.

Teaching and learning methods

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen på emnet vil i hovedsak være i form av forelesninger og/eller seminarer og veiledning. Emnet krever stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum.

Veiledet praksisopplæring/praksisstudier

Studenter som er tatt opp på grunnlag av fullført tre år av grunnskolelærerutdanning trinn 1-7 eller 5-10, mangler et antall dager praksisopplæring for å få en godkjent fireårig grunnskolelærerutdanning. Disse studentene får tilbud om ti dager praksisopplæring knyttet til fagfordypningen i første år av masterstudiet. Studenter som ønsker dette, må melde fra til Seksjon for praksisadministrasjon i fakultetets administrasjon ved opptak. Praksisopplæringen gjennomføres normalt sammen med fjerdeårsstudentene på grunnskolelærerutdanningene. Se praksisplan for grunnskolelærerutdanning trinn 1-7/5-10.

Course requirements

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

Studenten skal innen fastsatt frist levere en skisse på 1800 ord +/-10 % for masteroppgaven. Gjennom arbeidskravet skal studenten se emnet i sammenheng med masteroppgaven og vise en forståelse for hva som er faglig relevante temaer å arbeide videre med. Når skissen for masteroppgaven er levert, vil studentene få tildelt veileder for masteroppgaven.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatte frister. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innlevering/utførelse av arbeidskrav fastsettes i hvert enkelt tilfelle av den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "godkjent" eller "ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "ikke godkjent", har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Assessment

En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig.

Permitted exam materials and equipment

Daniel Bjerkan

Grading scale

Emnet BYTS2601 Geomatikk og vegplanlegging er ekvivalent (overlapper 10 studiepoeng) med BYTS2600.

Ved praktisering av 3-gangers regelen for oppmelding til eksamen teller forsøk brukt i ekvivalente emner.

Examiners

Det benyttes intern og ekstern sensor både til essay og muntlig eksamen. Begge deler må være bestått for at studenten skal få bestått karakter i emnet. Det legges vekt på evne til å kunne trekke linjer, få frem perspektiver og kontraster og å se sammenhenger. Ved vurderingen gis det separate karakterer for skriftlig og muntlig, som så slås sammen til én karakter som føres på vitnemålet.