SKUT4372 Specialisation in Professional Pedagogy 2 Course description

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

• har bred kunnskap om det fagdidaktiske forskningsfeltet knyttet til religion og livssyn, etikk og filosofi og kan forstå dette i lys av mer generelle kunnskapsteoretiske og pedagogiske posisjoner
• har bred kunnskap om fagforståelser, kunnskaps- og danningsforståelser i KRLE-feltet
• har oppnådd omfattende kunnskap om god utøvelse av skolefaget KRLE, blant annet om literacy, arbeidsmåter og læringsressurser med relevans for KRLE-undervisning
• har bred kunnskap om hvordan RLE-faglig teori og metode kan anvendes i skolerettet forskning

Ferdigheter

Studenten

• kan utforske, analysere og drøfte fagspørsmål knyttet til emnet på en faglig, og forskningsmessig forsvarlig måte
• kan forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder, både erfaringskunnskap og forskning og anvende slike kilder på en faglig og selvstendig måte
• kan analysere og forholde seg vurderende til eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
• kan gi faglig kompetente skriftlige og muntlige redegjørelser innenfor emnet
• kan ta i bruk et stort tilfang av arbeidsmåter i undervisningen og bruke disse på en reflektert og adekvat måte, blant annet ulike utforskende arbeidsmåter, ekskursjoner, strukturert dialog i klasserommet, praktisk-estetiske arbeidsmåter m.m.
• kan ta i bruk ulike digitale verktøy, uttrykk og ressurser i undervisning og tilrettelegging av skolefaget

Generell kompetanse

Studenten

• kan bidra kunnskapsmessig til fagutvikling innenfor emnet på grunnopplæringsnivå
• kan formidle forskningsbasert kunnskap innenfor emnet både skriftlig og muntlig på en faglig forsvarlig måte
• kan bruke sin kunnskap med faglig integritet og etisk bevissthet

Faget er organisert med forelesninger, seminargrupper og selvstendig arbeid. I faget vil de faglige og de didaktiske aspektene i sterk grad integreres. Studentene skal gjennomføre arbeidskrav i løpet av faget, både individuelt og i grupper. Det dreier seg om arbeid med og refleksjoner rundt elevers arbeid med matematikk, gjennomføring av korte undervisningsopplegg/observasjoner, drøfting av ulike typer matematikkfaglige oppgaver med mer. Noen av arbeidskravene kan bli knyttet til arbeid i veiledet praksis.

Studentene vil i dette emnet også gjennomføre undervisningsøvelser knyttet til fagstoffet i emnet.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Å utvikle "inngående kunnskap" som læringsutbyttebeskrivelsene krever, forutsetter at man også har anledning til drøftinger, muntlig og skriftlig. Det er også læringsutbyttebeskrivelser som krever planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning. På denne bakgrunn er det følgende arbeidskrav:

• Studenten skal delta i drøfting av fagstoff i minst sju seminarøkter. I minst tre av disse skal studenten individuelt eller i gruppe legge fram og drøfte et oppgitt fagstoff, tidsramme om lag 20 minutter per gang.
• En skriftlig oppgave i gruppe knyttet til planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning av elever. Omfang 5000 ord +/- 10 %.
• Studenten skal innen fastsatt frist levere en skisse på 1800 ord +/- ti prosent for masteroppgaven. Gjennom arbeidskravet skal studenten se emnet i sammenheng med masteroppgaven og vise en forståelse for hva som er faglig relevante temaer å arbeide videre med. Når skissen for masteroppgaven er levert, vil studenten få tildelt veileder for masteroppgaven.

En individuell, skriftlig semesteroppgave (i form av et essay) med en selvvalgt problemstilling innen emnets område på 4500 ord +/- ti prosent.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Semsteroppgaven kan omarbeides én gang til ny eksamen.

Alle hjelpemidler er tillatt.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Intern og ekstern sensor.

I dette emnet er det matematikkundervisningen som står i fokus. På den ene siden ser vi på en del overordnede teorier for matematikkundervisning og har et komparativt perspektiv på disse.

Vi bygger på teorier om lærerkompetanse (sett i sammenheng med teoriene ovenfor) og hvordan lærerkompetanse kan utvikles, for eksempel gjennom Lesson Study. Videre er teorier om utvikling av undervisningsforløp og -ressurser relevant.

På den annen side arbeider vi med et matematisk emne, algebra, og ser på forskning om algebraundervisning, herunder også algebraundervisning basert på matematikkhistorien. En del av litteraturen er forskjellig for studenter på utdanningen for trinn 1-7 og studenter på trinn 5-10, med vekt på henholdsvis begynneropplæring og ungdomstrinnet.

En sentral del av emnet er å bruke utvalgte teorier for å utvikle, prøve ut og evaluere undervisningsopplegg.