SKUT4361 Specialisation in Norwegian and Norwegian Education 1 Course description

Intern og ekstern sensor.

Naturfag og naturfagdidaktikk 1 behandler tre hovedtemaer: Partikkel- og astrofysikk, vitenskapsskepsis og HMS og praktisk naturfagundervisning. Hvert tema omfatter en faglig komponent med tilhørende fagdidaktikk.

Partikkel- og astrofysikk

I dette temaet er det overordnet fokus på:

• Den moderne fysikkens beskrivelse av fundamentale vekselvirkninger og partikler samt hvordan vi i dag beskriver universets utvikling og strukturer i lys av denne kunnskap.

Det skal arbeides med problemstillinger som:

• Kvantemekanikkens grunnideer
• Hva er naturens fundamentale vekselvirkningen og elementærpartikler
• Fysikkens naturvitenskapelige metode - vekselvirkning mellom matematisk teori og eksperiment
• Moderne forståelse av tid, rom og gravitasjon
• Universets utvikling - kosmologiens standardmodell
• Aktuelle spørsmål i forskningsfronten knyttet til høyenergi- og astrofysikk

Det skal være overordnet didaktisk fokus på:

• Gi en enkel innføring i moderne verdensbilde og forskning innen fysikk på mikroplan og universet som helhet
• Knytte sammen disse ulike kunnskapsområdene
• Kunne følge med på og formidle aktuell forskning på disse fagområder, samt kritisk vurdere populærvitenskapelige oppslag

Regifag: FysikkStøttefag: Astronomi

Vitenskapsskepsis

Forståelse av naturvitenskapens egenart er viktig fagovergripende tema. Kurset tar opp vitenskapsskepsis i forhold til noen aktuelle felt:

• Klima
• Medisin
• Evolusjon
• Ernæring

Regifag: Biologi, kjemiStøttefag: Geofag, fysikk

HMS og praktisk naturfagundervisning

Emnet handler om praktisk arbeid i naturfaget, og om kjemikalier og utstyr som benyttes under forsøk og feltarbeid i grunnskolen.

Hovedpunkter:

• Innhold i og drift av en naturfagssamling på barnetrinnet og på ungdomstrinnet
• Praktisk arbeid og læringsutbytte

Kartlegging av kjemikalier, naturfagutstyr og rutiner ved en skole med ungdomstrinn. Muntlig presentasjon og diskusjon av funn (45 minutter per studentgruppe på 2 studenter).

Regifag: KjemiStøttefag: Fysikk, teknologi, biologi

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert for områdene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• utvidet kunnskap om norskfaget og norskfagets ulike tekster i historisk perspektiv, inkludert læreplankunnskap
• utvidet kunnskap om norskdidaktiske utfordringer i et flerspråklig, flerkulturelt og internasjonalt perspektiv
• fordypet forskningsbasert kunnskap om litteraturens potensial til å utvide elevenes forståelse av seg selv og andre
• fordypet kunnskap om literacy som dannelsesbegrep og som mulighet til å forstå, fortolke og skape tekst
• inngående kunnskap om og forståelse av litteraturens danningsmuligheter og estetikk
• inngående kunnskap om forholdet mellom barn og unges lese- og skriveutvikling og samfunnets sjangrer og språkbruk i ulike medier
• utvidet kunnskap om bruk av skjønnlitteratur i begynneropplæringen
• utvidet kunnskap om tekster som kan engasjere barn og unge

Ferdigheter

Studenten kan

• planlegge og gjennomføre undervisning basert på didaktisk refleksjon i norskfaget
• analysere og formidle litterære tekster som kan engasjere barn og unge og utvikle bredde- og dybdelesing
• analysere og formidle barne- og ungdomslitteratur i ulike medier for å fremme leselyst og lesemotivasjon hos både gutter og jenter
• problematisere faglig relevante sammenhenger innen norsk og norskdidaktikk på en forskningsmessig måte
• håndtere fagspørsmål på en faglig og forskningsmessig forsvarlig måte
• redegjøre skriftlig og muntlig på en kompetent norskfaglig måte

Generell kompetanse

Studenten kan

• bidra kunnskapsmessig til fagutvikling innenfor norsk og norskdidaktikk i grunnopplæringen
• formidle forskningsbasert kunnskap i norsk og norskdidaktikk skriftlig og muntlig på en reflektert og faglig forsvarlig måte
• bruke sin kunnskap med faglig integritet og etisk bevissthet

Undervisningen på emnet vil i hovedsak være i form av forelesninger og/eller seminarer og veiledning. Emnet krever stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum.

Formålet med arbeidskravet er å gi studentene erfaring med faglig formidling og drøfting av teoretisk og forskningsbasert kunnskap. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

1) Seminarframlegg i gruppe. Arbeidskravet er todelt:

• Et framlegg skal knyttes til pensum og perspektiver i emnet etter nærmere retningslinjer. Framlegget skal ha en lengde på 20 minutter.
• Den andre delen av arbeidskravet innebærer å gi en muntlig respons til en annen gruppes framlegg. Responsen skal presenteres rett etter framlegget. Den har en tidsramme på 10 minutter som inkluderer tid til spørsmål rettet til den andre gruppen.

2) Innlevering av notat på 400 ord +/- 10% med kort redegjørelse for emne, problemstilling og fagstoff knyttet til fagartikkelen (eksamen). Samme målform som fagartikkelen.

3) Innlevering av notat før siste veiledning på fagartikkelen (eksamen) med utdrag av oppgaveteksten på 1500 ord +/- 10%. Samme målform som fagartikkelen

En individuell skriftlig semesteroppgave (fagartikkel) etter selvvalgt tema innen emnets område, på 6000 ord +/-10 %. Masteroppgaven må skrives på motsatt målform av fagartikkelen.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Ved ikke bestått eksamen kan studenten selv velge å omarbeide fagartikkelen fra ordinær eksamen eller skrive en ny fagartikkel.

Alle hjelpemidler tillatt.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Det benyttes intern og ekstern sensor.