SKUT4360 Specialisation in Norwegian and Norwegian Education Course description

Fagfordypningen i norsk og norskdidaktikk skal gi faglig og didaktisk kunnskap om språk og litteratur i Norge, og også om nordiske og andre kulturers språk, fortellinger og litteratur. Sentrale temaer er elevenes utvikling av muntlige ferdigheter, skriving og lesing, også i et andrespråksperspektiv. Emnet skal særskilt legge til rette for teoretisk refleksjon og analyse basert på faglig og didaktisk forståelse og fortolkning av språk og litteratur. Fagfordypningen skal gi utvidet innsikt i litterære tekster som kan engasjere barn og unge, og gi utvidet fagdidaktisk kunnskap om sammensatte tekster i ulike medier, fagtekster og ulike skjønnlitterære sjangre for barn, ungdom og voksne.

Se opptakskrav i programplanen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert for områdene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• utvidet kunnskap om norskfaget og norskfagets ulike tekster i historisk perspektiv, inkludert læreplankunnskap
• utvidet kunnskap om norskdidaktiske utfordringer i et flerspråklig, flerkulturelt og internasjonalt perspektiv
• fordypet forskningsbasert kunnskap om litteraturens potensial til å utvide elevenes forståelse av seg selv og andre
• fordypet kunnskap om literacy som dannelsesbegrep og som mulighet til å forstå, fortolke og skape tekst
• inngående kunnskap om og forståelse av litteraturens danningsmuligheter og estetikk
• inngående kunnskap om forholdet mellom barns lese- og skriveutvikling og samfunnets sjangrer og språkbruk i ulike medier
• utvidet kunnskap om nyere forskning om sakskrivingens form og funksjon i ulike tekstkulturer, både i og utenfor skolen
• fordypet kunnskap om språk og kommunikasjon i et globalt og språktypologisk perspektiv

Ferdigheter

Studenten kan

• tilrettelegge for undervisning og didaktisk refleksjon
• tilrettelegge for elevenes utvikling av muntlige ferdigheter, skriving og lesing, også i et andrespråksperspektiv
• analysere og formidle litterære tekster som kan engasjere barn og unge og utvikle bredde- og dybdelesing
• analysere og formidle barne- og ungdomslitteratur i ulike medier for å fremme leselyst og lesemotivasjon hos både gutter og jenter
• problematisere faglig relevante sammenhenger innen norsk og norskdidaktikk på en forskningsmessig måte
• håndtere fagspørsmål på en faglig og forskningsmessig forsvarlig måte
• redegjøre skriftlig og muntlig på en kompetent norskfaglig måte

Generell kompetanse

Studenten kan

• bidra kunnskapsmessig til fagutvikling innenfor norsk og norskdidaktikk i grunnopplæringen
• formidle forskningsbasert kunnskap i norsk og norskdidaktikk skriftlig og muntlig på en reflektert og faglig forsvarlig måte
• bruke sin kunnskap med faglig integritet og etisk bevissthet

Fordypningen i norsk og norskdidaktikk skal gi et konkret faglig innhold og knytte innholdet til ulike utdannings- og samfunnsmessige kontekster som klasserom, praksisfelt, historiske tradisjoner og samtidskultur, og gi kunnskap om og innsikt i både forskningslitteratur, erfaringskunnskap og tradisjoner i praktisk skolearbeid. Deler av fagstoffet er praktisk-metodisk, koblet med didaktisk, kritisk og forskningsmessig refleksjon knyttet til kunnskapsgrunnlaget for norskdidaktikk.

En vesentlig del av studiet består i å gjøre seg kjent med sentrale deler av det fagstoff som finnes på fagområdene og som samlet ligger klart over nivået i det 60-poengsfaget studenten er tatt opp på grunnlag av. Selv om en fokuserer på nasjonal forskning og fagutvikling innenfor fagområdet, skal en også gjøre seg kjent med forskning og utviklingsarbeid internasjonalt.

Undervisningen på emnet vil i hovedsak være i form av forelesninger og/eller seminarer og veiledning. Emnet krever stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum

Veiledet praksisopplæring/praksisstudier

Studenter som er tatt opp på grunnlag av fullført tre år av grunnskolelærerutdanning trinn 1-7 eller 5-10, mangler et antall dager praksisopplæring for å få en godkjent fireårig grunnskolelærerutdanning. Disse studentene får tilbud om ti dager praksisopplæring knyttet til fagfordypningen i første år av masterstudiet. Studenter som ønsker dette, må melde fra til Seksjon for praksisadministrasjon i fakultetets administrasjon ved opptak. Praksisopplæringen gjennomføres normalt sammen med fjerdeårsstudentene på grunnskolelærerutdanningene. Se praksisplan for grunnskolelærerutdanning trinn 1-7/5-10.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

Studenten skal innen fastsatt frist levere en skisse på 1800 ord +/-10 % for masteroppgaven. Gjennom arbeidskravet skal studenten se emnet i sammenheng med masteroppgaven og vise en forståelse for hva som er faglig relevante temaer å arbeide videre med. Når skissen for masteroppgaven er levert, vil studentene få tildelt veileder for masteroppgaven.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatte frister. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innlevering/utførelse av arbeidskrav fastsettes i hvert enkelt tilfelle av den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "godkjent" eller "ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "ikke godkjent", har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Eksamen består av to deler:

• et individuelt, skriftlig arbeid (fagartikkel) etter selvvalgt tema innen emnets område, på 6000 ord +/-10 %, teller 49 % av endelig karakter på emnet. Masteroppgaven må skrives på motsatt målform av fagartikkelen.
• individuell, muntlig eksamen på ca. 40 minutter, teller 51 % av endelig karakter på emnet

Hele pensum er grunnlag for begge deler av eksamen.

Alle hjelpemidler er tillatt på den skriftlige oppgaven.

Det gis gradert karakter på skalaen A-F, der A-E er bestått og F er stryk.

Det benyttes intern og ekstern sensor både til skriftlig og muntlig del av eksamen. Begge deler må være bestått for at studenten skal få bestått karakter i emnet. Det legges vekt på evne til å kunne trekke linjer, få frem perspektiver og kontraster og å se sammenhenger. Ved vurderingen gis det separate karakterer for skriftlig og muntlig, som så slås sammen til én karakter som føres på vitnemålet.