SKUT4351 Specialisation in Science and Science Education 1 Course description

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap i matematikkdidaktikk med klar relevans for grunnopplæringen

Ferdigheter

Studenten

• kan gjøre forskningsmessige problematiseringer av faglig relevante sammenhenger innen matematikkdidaktikk
• kan gi faglig kompetente redegjørelser innen matematikk

Generell kompetanse

Studenten

• kan bidra kunnskapsmessig til utviklingen av skolefaglig matematikk

Undervisningen på emnet vil i hovedsak være i form av forelesninger og/eller seminarer og veiledning. Emnene krever stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• Studenten skal individuelt eller i gruppe, minst to ganger legge fram og drøfte et oppgitt fagstoff (del av pensum), tidsramme om lag 20 minutter per gang.
• De må likeledes delta i drøfting av andres framlegg i minst fem undervisningsøkter.
• Studenten skal innen fastsatt frist levere en skisse på 1800 ord +/- ti prosent for masteroppgaven. Gjennom arbeidskravet skal studenten se emnet i sammenheng med masteroppgaven og vise en forståelse for hva som er faglig relevante temaer å arbeide videre med. Når skissen for masteroppgaven er levert, vil studenten få tildelt veileder for masteroppgaven.

Naturfag og naturfagdidaktikk 1 behandler tre hovedtemaer: Partikkel- og astrofysikk, vitenskapsskepsis og HMS og praktisk naturfagundervisning. Hvert tema omfatter en faglig komponent med tilhørende fagdidaktikk.

Partikkel- og astrofysikk

I dette temaet er det overordnet fokus på:

• Den moderne fysikkens beskrivelse av fundamentale vekselvirkninger og partikler samt hvordan vi i dag beskriver universets utvikling og strukturer i lys av denne kunnskap.

Det skal arbeides med problemstillinger som:

• Kvantemekanikkens grunnideer
• Hva er naturens fundamentale vekselvirkningen og elementærpartikler
• Fysikkens naturvitenskapelige metode - vekselvirkning mellom matematisk teori og eksperiment
• Moderne forståelse av tid, rom og gravitasjon
• Universets utvikling - kosmologiens standardmodell
• Aktuelle spørsmål i forskningsfronten knyttet til høyenergi- og astrofysikk

Det skal være overordnet didaktisk fokus på:

• Gi en enkel innføring i moderne verdensbilde og forskning innen fysikk på mikroplan og universet som helhet
• Knytte sammen disse ulike kunnskapsområdene
• Kunne følge med på og formidle aktuell forskning på disse fagområder, samt kritisk vurdere populærvitenskapelige oppslag

Regifag: FysikkStøttefag: Astronomi

Vitenskapsskepsis

Forståelse av naturvitenskapens egenart er viktig fagovergripende tema. Kurset tar opp vitenskapsskepsis i forhold til noen aktuelle felt:

• Klima
• Medisin
• Evolusjon
• Ernæring

Regifag: Biologi, kjemiStøttefag: Geofag, fysikk

HMS og praktisk naturfagundervisning

Emnet handler om praktisk arbeid i naturfaget, og om kjemikalier og utstyr som benyttes under forsøk og feltarbeid i grunnskolen.

Hovedpunkter:

• Innhold i og drift av en naturfagssamling på barnetrinnet og på ungdomstrinnet
• Praktisk arbeid og læringsutbytte

Kartlegging av kjemikalier, naturfagutstyr og rutiner ved en skole med ungdomstrinn. Muntlig presentasjon og diskusjon av funn (45 minutter per studentgruppe på 2 studenter).

Regifag: KjemiStøttefag: Fysikk, teknologi, biologi

Eksamen består av et individuell, skriftlig semesteroppgave (i form av et essay) etter selvvalgt tema innen emnets område, på 6000 ord +/- ti prosent. Det legges vekt på evne til å kunne trekke linjer, få frem perspektiver og kontraster og å se sammenhenger.

Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen. Ved ikke bestått eksamen kan essayet omarbeides.

Det gis gradert karakter på skalaen A-F, der A-E er bestått og F er stryk.

Det benyttes interne sensorer.

I tillegg til å knytte matematikken til ulike utdannings- og samfunnsmessige kontekster som klasserom, praksisfelt, vil man i emnet også knytte matematikken opp mot historiske tradisjoner og samtidskultur og gi kunnskap om og innsikt i både forskningslitteratur og erfaringskunnskap og tradisjoner i praktisk skolearbeid. Både matematikkens likhet med og kontrast til andre fag kan være utgangspunkt for studier. Et sentralt mål er at et komparativt perspektiv skal bidra til å problematisere og reflektere over fagenes egenart og skolens generelle mål.

Selv om en fokuserer på nasjonal forskning og fagutvikling innenfor fagfeltet, skal en også gjøre seg kjent med forskning og utviklingsarbeid internasjonalt.

Sentrale temaer i emnet er

• undervisningskunnskap og klasseromsforskning
• matematikkhistorie
• matematikk og bevis
• communities of Practice
• developing a theoretical position in understanding mathematical relationships
• applying theory to generate research questions, design a project, and analyse data

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Intern og ekstern sensor.