SKUT4332 Specialisation in Mathematics and Mathematics Education 2 Course description

Fagfordypningen i profesjonsrettet pedagogikk består av to emner à 15 studiepoeng: Fagfordypning i profesjonsrettet pedagogikk 1 og Fagfordypning i profesjonsrettet pedagogikk 2.

En fordypet forståelse av mangfoldet i elevgruppa står sentralt i dette emnet. Studentene utfordres til å ta kritisk stilling til hvordan det å være del av et profesjonsfellesskap kan gi muligheter for å bedre utnytte egne sterke sider og kompensere for de svake, og for å bidra til utvikling av fellesskapet. Studiet utfordrer til kritisk ettertanke over og utvikling av egen yrkesidentitet, med utgangspunkt i eget skolefag fra grunnskolelærerutdanninga og skolens samfunnsmandat.

• Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har god kunnskap om utdanningspolitiske rammer for pedagogisk arbeid
• har avansert kunnskap om lærerarbeid i klasserommet, sosialpedagogisk arbeid og endrings- og utviklingsarbeid i profesjonsfellesskapet
• har inngående kunnskap om lærerprofesjonen, profesjonelt skjønn og profesjonsetikk

Ferdigheter

Studenten

• kan på bakgrunn av forskningsbasert kunnskap reflektere over problemstillinger knyttet til profesjonelle utfordringer på ulike arenaer i grunnskolen
• kan anaylsere profesjonsetiske utfordringer knyttet til lærerarbeid i klasserommet, sosialpedagogisk arbeid og endings- og utviklingsarbeid i profesjonsfelleskapet

Generell kompetanse

Studenten

• kan kritisk reflektere over faglige, profesjonsetiske og utdanningspolitiske problemstillinger av relevans for masterfaget
• kan bidra til å samarbeide om utviklings- og endringsarbeid i grunnskolen til beste for alle elever

Undervisningen baserer seg på varierte læringsaktiviteter som individuelt arbeid, arbeid i gruppe, forelesninger og casebasert dialogseminar. Undervisningen er organisert som seminarer basert på studentenes egenaktivitet, medansvar og kontinuerlige arbeidsinnsats.

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å kunne avlegge eksamen:

Arbeidskrav 1

Utvikling av en case som utgangspunkt for dialog i seminar, omfang 250 ord +/- tjue prosent, arbeidskravet gjennomføres i gruppe eller individuelt. Veiledning på case fra faglærer. Ledelse av dialog i seminar ut fra eget case.

Arbeidskrav 2

Fagnotat som begrunner valg av case og plasserer casen i forhold til kunnskapsområdene i faget. Gjennomføres individuelt, med et omfang på 2000 ord +/- ti prosent.

Arbeidskrav 3

Studenten skal innen fastsatt frist levere en skisse på 1800 ord +/- ti prosent for masteroppgaven. Gjennom arbeidskravet skal studenten se emnet i sammenheng med masteroppgaven og vise en forståelse for hva som er faglig relevante temaer å arbeide videre med. Når skissen for masteroppgaven er levert, vil studenten få tildelt veileder for masteroppgaven.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• Studenten skal innen fastsatt frist levere en tekst på 1800 ord +/-10 % som sammenligner sider ved forskjellige fag-/fagdidaktikktradisjoner. Eksempler på temaer for slike tekster kan være kunnskapsbegrepet, dannelsesbegrepet, literacybegrepet, læreplaner eller forskning om undervisning i forskjellige skolefag. Arbeidskravet skal bygge på et litteraturstudium der pensum står sentralt, men der også annen relevant forskningslitteratur kan trekkes inn.

Eksamen består av en 6-timers skriftlig eksamen under tilsyn.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Eksamen vurderes av to interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet.

Emnet gir forståelse av ulike posisjoner og perspektiver i det fagdidaktiske forskningsfeltet knyttet til faget KRLE i den offentlige skolen og hvordan disse posisjonene er relatert til forskningsretninger innen kultur- og samfunnsfag. Debattene om skolefagets identitet og legitimitet står sentralt. Videre blir ulike syn på kunnskap, danning, læring og sosialisering undersøkt med henblikk på hva de innebærer for fagutøvelsen. Sentrale arbeidsformer i KRLE-undervisningen blir belyst.