SKUT4331 Specialisation in Mathematics and Mathematics Education 1 Course description

Kroppsøving 1 (30 studiepoeng)

Kroppsøving 2 (30 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 10. november 2016

Redaksjonelle endringer foretatt 12. januar 2018, 31. januar 2020 og 29. januar 2021

Gjeldende fra høstsemesteret 2021

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 ved OsloMet - storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Faget kroppsøving i grunnskolelærerutdanning trinn 1-7 kvalifiserer for undervisning i kroppsøving i de første sju trinnene i grunnskolen. Undervisningen i faget er integrert, forskningsbasert og profesjonsorientert. Den tar utgangspunkt i kroppsøving som et allmenndannende fag og skal være knyttet til praksisfeltet. Kroppsøvingsfaget skal gi studenten faglig, pedagogisk og fagdidaktisk kompetanse til å arbeide ut fra gjeldende læreplan, utvikle kroppsøving som fag i framtida og ivareta de kroppslige dimensjonene ved det å være menneske.

Studenten skal tilegne seg kunnskap om og erfaring med undervisning i ulike bevegelsesmiljø som er relevant for trinn 1-7. Kunnskap om hva som fremmer kroppslig læring, positiv selvforståelse og bevegelsesglede er sentralt. Studiet skal styrke studentenes profesjonsidentitet og deres arbeid med mangfold og forskjellighet i skolen. Undervisningen skal utvikle studentens lærerkompetanse, både individuelt og i samarbeid med andre.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen og lærerutdanning for tospråklige lærere på HiOA, i tråd med utdanningenes programplaner. Interne søkere som søker opptak til Kroppsøving 2 mens de fortsatt er aktive på Kroppsøving 1, kan få opptak uten å ha fullført Kroppsøving 1.

Eksterne søkere må ha bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. Opptak til Kroppsøving 2 krever fullført Kroppsøving 1 eller tilsvarende.

Dersom Kroppsøving 1 og Kroppsøving 2 lyses ut som et årsstudium (60 studiepoeng), tas det opp til begge enheter, og det kreves da ikke at Kroppsøving 1 er bestått før studenten begynner på Kroppsøving 2.

Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Kroppsøving 1 (30 studiepoeng) består av ett emne på 30 studiepoeng. Kroppsøving 2 (30 studiepoeng) består også av ett emne på 30 studiepoeng. Kroppsøving 2 bygger på Kroppsøving 1. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 30 studiepoeng.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Kroppsøving krever varierte arbeidsformer. Undervisningen vil ta utgangspunkt i sentrale problemstillinger innen ulike områder og veksle mellom forelesninger, praktisk undervisning, ekskursjoner, praksis og studentaktive arbeidsmåter. Den praktisk-metodiske tilnærmingen krever deltakelse, innsats og refleksjon av studentene. Informasjon og kommunikasjonsteknologi (IKT) benyttes i undervisning og oppgaver.

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Kroppsøving skiller seg fra andre fag på flere måter. Bevegelsesglede er sentralt, elevens fysisk-motoriske kompetanse er svært synlig og mye kroppsøvingsaktivitet krever samarbeid. Undervisningen foregår på andre arenaer enn i klasserommet. Dette krever en tydelig lederrolle, god evne til å organisere, å innarbeide gode rutiner og til å påvirke til trygt læringsmiljø.

Begynneropplæring

Elever er lærende kropper i begynneropplæringa i kroppsøving og i alle andre fag. Mye leik er motorisk, og gjennom leiken får eleven venner. Kroppsøvingsfaget har ansvar for at studentene lærer å legge til rette for leik og aktiviteter i varierte miljø der elevene får øve motorikk, koordinasjon, fysiske egenskaper og samarbeid. Kunnskap om barns fysisk-motoriske utvikling og læring bidrar til at studentene kan bruke fysisk aktiv læring i andre fag.

Tilpasset opplæring

Kroppsøvingsfaget har et særlig ansvar for at den enkelte elev skal øve og lære å ha tiltro til sin egen fysisk-motoriske kompetanse. Å utvikle sitt eget fysisk-motoriske potensiale er avgjørende for alle og viktig for livslang bevegelsesglede.

Vurdering - kartleggingsverktøy og oppfølging

I kroppsøvingsfaget arbeider studentene med å utvikle og kommunisere tydelige mål til elevene i undervisningen. De øver på å gi konkrete, faglige relevante tilbakemeldinger, hvordan de kan legge til rette for og hjelpe elevene med egenvurdering og vurdering av elevenes læringsutbytte.

Grunnleggende ferdigheter

Studentene får kunnskap om og erfaring med hvordan de kan arbeide med de grunnleggende ferdighetene å kunne lese, regne og skrive og bruke muntlige og digitale ferdigheter i kroppsøving ut fra fagets egenart. De får innblikk i hvordan fysisk aktiv læring i andre fag kan fremme utvikling av de grunnleggende ferdighetene.

Digital kompetanse

Gjennom undervisning, arbeidskrav og andre oppgaver/aktiviteter blir studentene kjent med digitale læringsressurser og digitale verktøy. Hensikten er å utvikle studentens egen digitale kompetanse som grunnlag for videre bruk i skolens kroppsøvingsundervisning.

Lærerarbeid i det mangfoldige klasserommet

Gjennom studiet tar vi opp kroppsøvingsfagets utfordringer i den flerkulturelle skole. Studiet har et kjønns- og likestillingsperspektiv, og ser på betydningen av kjønn, etnisitet, kultur, ulike funksjonsnivå, klasse og religion for kroppsøvingsundervisningen. Studentene skal tilegne seg kunnskap og ferdigheter som gjør de i stand til å møte og forstå ulikhet og bruke mangfoldet som en ressurs i kroppsøvingsfaget.

Overgangen mellom trinnene når det gjelder eget fag

Læreplanen for kroppsøving er laget for hele det 13-årige løpet. Studentene blir i studiet kjent med karakteristiske forskjeller på kroppsøvingsfaget i de ulike hovedtrinnene i skolen.

Estetiske arbeidsmåter

Kroppsøving er et praktisk-estetisk fag og dette preger arbeidsmåter og arbeidskrav. Studentene øver kreativitet gjennom å skape, samhandle, reflektere og kommunisere. De får erfaring i hvordan de kan legge dette til rette for elevene.

Internasjonale perspektiver

Bevegelse er grunnleggende hos alle mennesker. På tvers av landegrenser er det mange fellestrekk i bevegelseskultur i form av leik, idrett, dans, svømming og friluftsliv. Fysisk aktivitet er på mange måter et internasjonalt språk, og norsk og internasjonal forskning bidrar til å videreutvikle feltet. Studiet inneholder både en flerkulturell og internasjonal dimensjon.

Praksistilknytning

Studentenes fagspesifikke kompetanse tilegnes gjennom praktisk og teoretisk undervisning og profesjonspraksis. Samarbeid med praksisskole der studentene får øve seg i å undervise i faget under kyndig veiledning, er av vesentlig betydning for å nå målsetningene i emnet.

Forskningsforankring

Kroppsøvingsstudiet er forsknings- og utviklingsbasert. Forskningsbaserte læringsprosesser skal fremme studentenes selvstendighet, analytiske ferdigheter og kritiske refleksjon slik at de som lærere kan ta i bruk ny kunnskap og videreutvikle både seg selv, sin profesjon og sin arbeidsplass etter endt utdanning. I Kroppsøving 2 inngår en FoU-oppgave. Studentene skal utvikle evne til kritisk refleksjon over egen og skolens kollektive praksis, til å samhandle og til å ta i bruk ny kunnskap.

Psykososialt læringsmiljø

Gjennom kroppsøvingsstudiet får studentene erfaring og kompetanse om viktigheten av å skape et trygt og positivt læringsmiljø. Kroppsøving er et fag hvor elevene er ekstra synlige og derfor mer sårbare på mange måter. Studentene skal få kunnskap og kompetanse til å forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Studenten skal kunne ha øye for elevenes psykiske helse og psykososiale risikofaktorer i skolehverdagen. På bakgrunn av faglige vurderinger skal studenten kunne iverksette nødvendige tiltak og kunne etablere samarbeid med relevante faginstanser. Studenten skal også ha kunnskap om og kunne identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep og kjenne til hvordan nødvendige tiltak skal iverksettes.

Samiske forhold og rettigheter

Samisk kultur og samfunnsliv er en viktig del av kulturarven i Norge. Kroppsøvingsstudentene vil få noe innsikt i reindriftssamenes naturliv.

Bærekraftig utvikling

Kroppsøvingsstudiet skal bidra til å kvalifisere studenten til å ivareta utdanning for bærekraftig utvikling som et tverrfaglig tema. Særlig gjennom friluftsliv vil studenten lære om klima, miljø og utvikling og få kompetanse i å støtte elevenes læring om, holdning til og handling for en bærekraftig utvikling.

Praksisopplæring

Praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæringen for trinn 1-7. For å sikre progresjon i praksisopplæringen, beskriver planen profesjonstemaene for de ulike studieårene.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Det stilles krav om minimum 80 % deltakelse i all praktisk undervisning både i og ved campus og undervisning som organiseres som egne kurs. Kravet stilles av flere grunner:

• Mye av innholdet i praktiske aktiviteter kan man vanskelig lese seg til og er av en slik art at det ikke kan prøves til eksamen, for eksempel erfaringslæring, ferdighetslæring, progresjonsoppbygging og praksis.
• Noen aktiviteter, som for eksempel svømming, kan ikke prøves til praktisk-metodisk eksamen.
• Det må et visst antall deltakere til for å kunne gjennomføre enkelte aktiviteter, for eksempel ballspill.
• Det er nødvendig å sikre kompetanse hos studenter i livbergingsaktiviteter som svømming og orientering.
• Deltakere er med på å styre sikkerheten i enkelte aktiviteter - for eksempel i turn, hvor studentene er involvert i sikring og mottak.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med fagansvarlig.

Studenter som har fravær som overstiger 20 % i praktisk undervisning, vil så langt det er praktisk mulig få tilbud om å gjennomføre tilsvarende undervisning sammen med andre studentgrupper. Hvis det ikke lar seg ordne, må studenten gjennomføre undervisningen sammen med neste års studentkull. Ved slike tilfeller er det studentens ansvar å ta kontakt med ansvarlig faglærer.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det også være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings-/eksamensformer

Nærmere informasjon om eksamens-/vurderingsformer finnes i emneplanene.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Vurderingskriterier for Kroppsøving 1 og deleksamen 1 på Kroppsøving 2

Kvalitativ beskrivelse for skriftlig eksamen:

A, Fremragende: Har særdeles gode kunnskaper både innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser svært god evne til faglig refleksjon samt svært god evne til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser fremragende evne til selvstendig bruk av kunnskap.

B, Meget god: Har meget gode kunnskaper innenfor både praktiske og teoretiske emner. Viser meget god evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser god evne til selvstendig bruk av kunnskap.

C, God: Har tilfredsstillende kunnskaper innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser tilfredsstillende evne til selvstendig bruk av kunnskap.

D, Nokså god: Har kunnskaper under gjennomsnittet innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser delvis evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser under gjennomsnittlig evne til selvstendig bruk av kunnskap.

E, Tilstrekkelig: Tilfredsstiller kun minimumskravene til kunnskap både innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser mangelfull evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig.

F, Ikke bestått: Kandidaten tilfredsstiller ikke det kunnskaps- og ferdighetsnivå som kreves for å praktisere som kroppsøvingslærer.

Kvalitativ beskrivelse for individuell praktisk-metodisk eksamen:

A, Fremragende: Viser særdeles god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Klarer på en fremragende måte å forankre praksis i teoretisk sammenheng og viser særdeles gode faglige kunnskaper.

B, Meget god: Viser meget god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Klarer på en meget god måte å forankre praksis i teoretisk sammenheng og viser meget gode faglige kunnskaper.

C, God: Viser evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Klarer å forankre deler av praksis i teoretisk sammenheng og viser tilfredsstillende faglig oversikt.

D, Nokså god: Viser under gjennomsnittlig evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Kan delvis forankre noe av praksis i teoretisk sammenheng og viser faglig oversikt under gjennomsnittet.

E, Tilstrekkelig: Tilfredsstiller kun minimumskravene til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Viser mangelfull evne til å forankre praksis i teoretisk sammenheng. Tilfredsstiller kun minimumskravene til faglig oversikt.

F, Ikke bestått: Evnen til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre tilfredsstiller ikke det som kreves for å praktisere som kroppsøvingslærer.

Vurderingskriterier for deleksamen 2 på Kroppsøving 2 (FoU-oppgaven)

A, Fremragende: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne, stor faglig oversikt og stor grad av selvstendighet

B, Meget god: Meget god prestasjon som viser meget god vurderingsevne og selvstendighet

C, God: Solid prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de fleste områder.

D, Nokså god: En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E, Tilstrekkelig: Prestasjon som tilfredsstiller minimumskrav, men ikke mer.

F, Ikke bestått: Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene.

Utfyllende kriterier framgår av retningslinjer som gjøres tilgjengelig ved starten av emnet.

Se opptakskrav i programplanen.

Kroppsøving i ulike bevegelsesmiljø, tilrettelegging for leik og begynneropplæring i idrett, svømming, dans og friluftsliv står sentralt. Kunnskap om barns utvikling og læring, erfaring med allsidige bevegelsesaktiviteter og varierte arbeidsmåter skal bidra til å fremme kroppslig utvikling, læring, mestring, kreativitet og bevegelsesglede for alle elevene. Gjennom semesteret vil studentene arbeide med oppgaver der de planlegger, gjennomfører og reflekterer over undervisning og undervisningsrelaterte emner, deler av dette inngår i mappeeksamen. Studiet omfatter følgende tre fagområder:

1. Kropp og læring
2. Fra grunnleggende bevegelser til idrett og dans
3. Barn i naturen

Kropp og læring

Kroppsøving er et fysisk aktivt og erfaringsbasert fag. Faget har spesielt ansvar for barns fysiske aktivitet og læring av motoriske ferdigheter, og studentene skal ha kunnskap om elevens fysiske og motoriske utvikling og om motorisk læring. Skolen og kroppsøvingsfaget skal kunne skape allsidige, stimulerende og meningsfulle læringsmiljøer for alle, og påvirke positivt den enkelte elevs selvbilde, helse, trivsel og motivasjon for fysisk aktivitet.

Studentene skal utvikle fagdidaktisk kroppsøvingskompetanse. De skal utvikle evnen til å analysere læreplanenes intensjoner som grunnlag for planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i kroppsøving. Studentene skal lære å vurdere elevenes utvikling og læring i faget, og utvikle evne til å planlegge og gjennomføre undervisning ut ifra elevenes forutsetninger. De skal øve seg i å reflektere over verdier og holdninger knyttet til kroppsøving og fysisk aktivitet. I et samfunn med raske endringer, er det viktig at studentene utvikler evne til å takle disse endringene og kan initiere en nyutvikling av kroppsøvingsfaget.

Deltema

• Kroppsøvingsfagets egenart og plass i skolen
• Kroppsøving som danningsfag
• Læringsmiljø
• Planarbeid i kroppsøvingsfaget
• Kroppsøvingsfagets mål, innhold, metoder og vurderingsformer
• Tilpasset opplæring
• Flerkulturelt perspektiv i kroppsøvingsfaget
• Barns fysiske og motoriske utvikling og læring
• Tilrettelegging av aktiviteter som stimulerer barns motoriske evner og fysiske egenskaper
• Observasjon og vurdering av grunnleggende bevegelser og ferdigheter hos barn
• Idrett, friluftsliv, leik og dans som sosiale og kulturelle fenomen
• Kroppen som symbol i dagens samfunn
• Utvikling av de grunnleggende ferdighetene; uttrykke seg muntlig og skriftlig, lese, regne, bruke digitale verktøy i begynneropplæringen, og hvordan det ut fra fagets egenart er naturlig å inkludere disse

Fra grunnleggende bevegelser til idrett og dans

Mye leik og øving på grunnleggende bevegelser er viktig for at barn skal utvikle god motorikk. Studentene får innsikt i og erfaring med motorikk, leik, dans og begynneropplæring i idrett for å kunne undervise elever i barneskolen i dette.

Leik

• Grunnleggende motorikk
• Planlegging og tilrettelegging av ulike typer leik i ulike miljøer
• Leik i dagens barnekultur

Dans

• Sangleik
• Dans fra ulike kulturer
• Dans med utgangspunkt i dagens barnekultur
• Eksperimentere med kropp og rytmer, skape egne danser

Idrett

• Ball
• Løp, hopp og kast
• Turn
• Andre tidsaktuelle bevegelsesaktiviteter

Barn i naturen

Studentene får erfaring og ferdigheter som gjør at de kan ta med barn på læringsaktiviteter i naturen på en trygg måte.

• Friluftsliv i ulike miljøer og til ulike årstider
• Overnatting ute og ferdsel i natur
• Leik i natur
• Svømming inkludert livberging
• Orientering
• Ski
• Skøyter
• Sikkerhet og førstehjelp

After completing the course, the student is expected to have achieved the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and competence:

Knowledge

The student

• can present mental health work in a historical perspective
• can s discuss how psychosis, personality disorders, anxiety, mood disorder and drug addiction can influence the patients’ fundamental needs and self-understanding
• can describe mental health and psychosocial challenges among refugees and immigrants and how stigma, exclusion, discrimination, and racism can influence mental health and psychosocial health
• can describe strategies for mastery and concepts such as improvement processes, user participation, recovery, and empowerment
• can explain how framework factors such as current legislation and compulsory regulations can be of significance to the practice of nursing in mental health work
• can discuss the special needs of children and young people related to trauma, neglect, violence, abuse and drug and socio-economic problems

Skills

The student

• can apply key milieu therapeutic principles related to patients with mental disorders
• can apply knowledge about the main groups of psychotropic drugs and integrate knowledge from disease theory in assessing the effects and side effects of drugs
• can apply communication and interaction skills when encountering people with mental health issues and their next-of-kin and can establish, maintain, and terminate relationships
• can map symptoms of various mental and drug-related disorders and conditions and use relevant mapping tools in the practice of nursing
• is capable of continuously assessing situations that entail a risk for patients and/or staff and preventing unwanted incidents
• can assess what inhibits and promotes communication and how poor health and unmet care needs influence professional relations

Competence

The student is capable of

• reflecting on his/her own professional practice and power structures when encountering people with mental health issues and drug addictions and and receive guidance and feedback
• reflecting on existing procedures and methods, and taking the initiative to engage in dialogue about the implementation of new knowledge and new work methods

Practical training has requirements for attendance 90 %. The student fills in a self-presentation for the start of the practice and self-assessment for the mid- and final assessment. Other compulsory activities are:

• participation in seminars
• simulation, relational skills and cooperation
• reflection assignment, individual assignment on ethics, power and legislation related to the student's own experience from practical training. Scope of 1000 words (+/- 10%).

Assessment in practice

The assessment takes its point of departure in given criteria based on learning outcomes for the course, assessment criteria, the continuous assessment, the suitability assessment and compulsory activities carried throughout the practical training. Students’ practical training can only be assessed if their attendance is sufficiently high (90%). For more information, see the general part of the programme description about the assessment of practical training.

If the student has failed the practical training, the whole practical training course must be retaken. This includes associated requirements.

Pass/fail.

Contact lecturer approves grade after recommendation from practical training supervisor. The final decision on whether to award a pass or fail grade is made by the university.

To interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA.