EPN-V2

SKUT4320 Specialisation in Sport Science and Physical Education Course description

Course name in Norwegian
Fagfordypning i kroppsøving og idrettsfag med fagdidaktikk
Study programme
Master Programme in Educational Sciences for Basic Education, Pedagogy or Educational Leadership
Weight
30.0 ECTS
Year of study
2017/2018
Course history

Introduction

Fagfordypningen i kroppsøving og idrettsfag har fokus på den betydning kropp og fysisk aktivitet har i læring. Det legges til grunn en vid forståelse av kroppsøving og idrettsfag hvor aktiviteter og emner som er relevante i den 13-årige grunnutdanningen inkluderes. Perspektivene i emnet er human- og samfunnsvitenskapelige. Studentene skal bli i stand til å bruke forskningsbasert teori i analyse og utvikling av kroppsøvings- og idrettsfaglig praksis, samt gjøre rede for sentrale teoretiske perspektiv som omhandler kropp, fysisk aktivitet og læring. Gjennom fordypningen skal studentene bli i stand til å kunne reflektere kritisk over hvilken rolle fysisk aktivitet og kropp har i et samfunn preget av mangfold.

Required preliminary courses

Se opptakskrav i programplanen.

Learning outcomes

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert for områdene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har inngående kunnskap om og kan kritisk og forskningsmessig vurdere kroppsøvings- og idrettsfagsfeltets kunnskapsgrunnlag
  • har inngående kunnskap om sentrale teoretiske perspektiv som omhandler kropp, fysisk aktivitet og læring

Ferdigheter

Studenten

  • kan håndtere og forholde seg kritisk til fagspørsmål i kroppsøving og idrettsfag på en faglig og forskningsmessig forsvarlig måte
  • kan gi faglig kompetente redegjørelser på utfordringer i kroppsøving og idrettsfagsfeltet både i skriftlig og muntlig form
  • kan analysere eksisterende teorier om idrett, friluftsliv og kroppsøving
  • kan analysere og drøfte forholdet mellom identitet, fysisk aktivitet og læring

Generell kompetanse

Studenten

  • kan bidra til kunnskapsmessig nytenkning i kroppsøving og idrettsfag
  • kan selvstendig formidle forskningsbasert kunnskap fra kroppsøving og idrettsfagsfeltet skriftlig og muntlig på en faglig forsvarlig måte
  • kan anvende sin kunnskap med faglig integritet og etisk bevissthet
  • kan reflektere kritisk over hvilken rolle fysisk aktivitet og kropp har i et samfunn preget av mangfold

Content

All læring i kroppsøving og idrettsfag er preget av kroppslig erfaring. Det legges derfor vekt på teoretiske perspektiv som drøfter forholdet mellom kropp og læring. Sentrale teoretiske perspektiv kan være:

  • Kropp og fenomenologi
  • Sosio-kulturelt perspektiv på kropp
  • Sosial konstruktivistisk perspektiv på kropp

Emnet belyser også kroppens sentrale betydning i identitetsarbeid. I tillegg belyses dagsaktuelle problemstillinger i kroppsøving og idrettsfag. Eksempel på dette kan være:

  • Lærer- eller situasjonsstyrt undervisning?
  • Kroppsøving, danning eller helse?
  • Samarbeid skole og toppidrett, et dilemma?
  • Nye vs. gamle former for friluftsliv
  • Kroppsøving - et kjønnet fag?
  • Kroppsøving - et assimileringsprosjekt?
  • Hva er meningen med idretten?
  • Hva er god helse og hvilken rolle spiller skolen?

Teaching and learning methods

Undervisningen på emnet vil i hovedsak være i form av forelesninger, seminarer og veiledning. Emnet krever stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum.

Veiledet praksisopplæring/praksisstudier

Studenter som er tatt opp på grunnlag av fullført tre år av grunnskolelærerutdanning trinn 1-7 eller 5-10, mangler et antall dager praksisopplæring for å få en godkjent fireårig grunnskolelærerutdanning. Disse studentene får tilbud om ti dager praksisopplæring knyttet til fagfordypningen i første år av masterstudiet. Studenter som ønsker dette, må melde fra til Seksjon for praksisadministrasjon i fakultetets administrasjon ved opptak. Praksisopplæringen gjennomføres normalt sammen med fjerdeårsstudentene på grunnskolelærerutdanningene. Se praksisplan for grunnskolelærerutdanning trinn 1-7/5-10.

Course requirements

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

Studenten skal innen fastsatt frist levere en skisse på 1800 ord +/-10 % for masteroppgaven. Gjennom arbeidskravet skal studenten se emnet i sammenheng med masteroppgaven og vise en forståelse for hva som er faglig relevante temaer å arbeide videre med. Når skissen for masteroppgaven er levert, vil studentene få tildelt veileder for masteroppgaven.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatte frister. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innlevering/utførelse av arbeidskrav fastsettes i hvert enkelt tilfelle av den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "godkjent" eller "ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "ikke godkjent", har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Assessment

Eksamen består av to deler:

  • et individuelt, skriftlig arbeid (essay) etter selvvalgt tema innen emnets område, på 6000 ord +/-10 %, teller 49 % av endelig karakter på emnet
  • individuell, muntlig eksamen på ca. 40 minutter, teller 51 % av endelig karakter på emnet

Ny/utsatt eksamen

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus . Studenten er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen. Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen. Ved gyldig fravær eller ikke bestått resultat, må kun den aktuelle eksamensdelen tas opp igjen. Dersom essayet vurderes til ikke bestått, kan studenten levere en omarbeidet versjon.

Permitted exam materials and equipment

Alle hjelpemidler er tillatt på den skriftlige oppgaven.

Grading scale

Det gis gradert karakter på skalaen A-F, der A-E er bestått og F er stryk.

Examiners

Etter gjennomført emne beskrives studentens kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse slik:

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om materialer, teknikker og redskaper i arbeid med kunst, design og leire
  • har grunnleggende kunnskap om ulike formale virkemidler i to - og tredimensjonalform
  • har kunnskap om kreative prosesser og fagteori
  • har kunnskap om materialer, bærekraft og HMS relevant for arbeid med design og leire
  • har innsikt i forskning og utviklingsarbeid som er relevant for kunst og håndverk i skole og samfunn

Ferdigheter

Studenten

  • kan arbeide utforskende, kreativt og systematisk i en kunst og designprosess
  • kan utvikle en idé, anvende formale virkemidler og gjennomføre produksjonsprosesser fram til ferdig produkt
  • kan anvende egnede teknikker, materiale og redskaper i arbeid med form og funksjon
  • kan dokumentere, reflektere over og formidle egen utøvende prosess
  • kan finne relevant faglitteratur og anvende fagspråk i arbeid med kunst, design og leire
  • kan drøfte og reflektere rundt HMS utfordringer i verksteder

Generell kompetanse

Studenten

  • har kjennskap til relevante etiske problemstillinger for fagområdet
  • kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre innen fagområdet og slik bidra til utvikling av god praksis
  • har kommunikasjonskompetanse og kan bruke fagterminologi både skriftlig og muntlig
  • har generell verkstedkompetanse knyttet til arbeid med leire