EPN-V2

SKUT4310 Specialisation in English and English Education Course description

Course name in Norwegian
Fagfordypning i engelsk og engelskdidaktikk
Study programme
Master Programme in Educational Sciences for Basic Education, Pedagogy or Educational Leadership
Weight
30.0 ECTS
Year of study
2017/2018
Course history

Introduction

Fagfordypningen i engelsk sikter på å gi et bredt grunnlag for å forstå, vurdere og utvikle engelskundervisning i norsk grunnskole. Emnet tar utgangspunkt i historiske, teoretiske og metodologiske tilnærminger til hvordan barn og unge i et mangfoldig og flerspråklig samfunn møter engelskfaget i skolen. Fagfordypningen fokuserer på tekst i vid forstand, dvs. muntlige, skriftlige og sammensatte tekster. Målet er å gi studentene inngående kunnskap i faget slik at de blir i stand til å utvikle sin egen og fremtidige elevers språk- og tekstkompetanse.

Required preliminary courses

Se opptakskrav i programplanen.

Learning outcomes

Studentene skal i løpet av emnet gjennomføre seks obligatoriske oppgaver. Formålet med oppgavene;er å gi teoretiske og praktiske øvelser knyttet til pensum og undervisning for å styrke forståelsen av journalistikken som profesjon. Innhold og tidsfrister for oppgavene framgår av emnebeskrivelsen, som gjøres elektronisk tilgjengelig for studentene ved emnestart.;

To til fire av oppgavene;er knyttet til flermedialt redaksjonsarbeid, der studentene produserer nyheter for nett.;I praktiskjournalistiske oppgaver vil omfanget variere ut fra hvilke medietyper eller kombinasjoner av disse som benyttes. Omfang vil spesifiseres i oppgavetekster eller individuelt i samarbeid med faglærer.;Det er obligatorisk å delta i redaksjonsarbeidet. Unntak kan gjøres ved dokumentert sykdom eller annen tvingende grunn.

De resterende oppgavene er knyttet til andre deler av kurset, eksempelvis språk og medier og samfunn.;Oppgavene vil gjøres kjent ved semesterstart.;

De seks oppgavene godkjennes av faglærere underveis i emnet.;Ved sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn kan studenten avtale en egen frist med faglærer. Oppmøte på presentasjoner av oppgavene er obligatorisk. Dersom man ikke møter opp, vil oppgaven bli registrert som ikke godkjent. Alle de seks oppgavene må være levert innen fastlagt frist, og fem av dem må være godkjent, for at studenten skal kunne gå opp til eksamen. Studenter som ikke får oppgaven godkjent på første forsøk, kan levere omarbeidet versjon én gang.

Studenter som ikke møter på gjennomganger av oppgaver/arbeidskrav mister retten til å få tilbakemelding.

Content

Fagfordypningen i engelsk legger til rette for at studentene får utvikle avansert kunnskap om det engelske språkets systemer og bevissthet omkring kontekstuelt tilpasset kommunikativ språkbruk.

Inngående kunnskap innenfor fagfeltet engelsk skal gi studentene grunnlag for didaktisk refleksjon, slik at de kan planlegge engelskundervisning i skolen på en forsvarlig faglig og forskningsbasert måte. Denne faglige og fagdidaktiske innsikten skal også danne et solid grunnlag for studentenes kritiske endringsberedskap. Her vil studentene kunne støtte seg på både nasjonal og internasjonal forskning.

Engelskopplæring i grunnskolen er hovedfokus i fagfordypningen i engelsk. Studentene studerer engelskfaget i skolen i et komparativt perspektiv og analyserer hva som er fagets egenart, som både redskapsfag og danningsfag. En viktig del av studiet er refleksjon over det engelske språkets plass i norsk skole og samfunn i dag.

Fagfordypningen i engelsk knytter faglig innhold til ulike utdannings- og samfunnsmessige kontekster som klasserom, praksisfelt, historiske tradisjoner og samtidskultur og gir kunnskap om og innsikt i både forskningslitteratur og erfaringskunnskap og tradisjoner i praktisk skolearbeid. Deler av fagstoffet er praktisk-metodisk orientert og koblet med didaktisk refleksjon.

Studiet er skolerettet og kombinerer komparative perspektiver på fag med fordypning i engelskfaget. Likevel studeres fagfordypningen i engelsk mest på egne premisser. Både engelskfagets likhet med og kontrast til andre fag kan være utgangspunkt for studier. Et sentralt mål er at et komparativt perspektiv skal bidra til å problematisere og reflektere over fagenes egenart og skolens generelle mål.

En vesentlig del av studiet består i å gjøre seg kjent med sentrale deler av det fagstoff som finnes på fagområdet og som samlet ligger klart over nivået i det 60-poengsfaget studenten er tatt opp på grunnlag av. Studiet tar for seg både på nasjonal forskning og fagutvikling innenfor fagområdet, men også på relevant forskning og utviklingsarbeid internasjonalt.

Følgende faglige perspektiver står sentralt i fagfordypningen i engelsk:

  • Engelskfaget i et utviklings- og vitenskapshistorisk perspektiv
  • Engelskfagets selvforståelse og selvdefinering
  • Engelskfagets plass i skolen og samfunnet
  • Engelskfagets undervisnings- og læringsmessige utfordringer
  • Faglig tilrettelegging for undervisning og didaktisk refleksjon
  • Fagets utfordringer i et flerspråklig, flerkulturelt og internasjonalt perspektiv
  • Engelskfaget sett i et kjønns- og likestillingsperspektiv

Teaching and learning methods

Emnet avsluttes med en skoleeksamen på 6 timer. Eksamensbesvarelsen skal som hovedregel leveres på norsk, da emnet tar for seg norskspråklig nyhetsjournalistikk, men andre skandinaviske språk kan godkjennes etter søknad.;

Course requirements

Ingen hjelpemidler tillatt.

Assessment

Gradert skala A-F

Permitted exam materials and equipment

Alle besvarelsene vurderes av minst én sensor. Et uttrekk på minst 25 prosent av besvarelsene sensureres av ekstern og intern sensor. Karakterene på besvarelsene fra uttrekket skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Grading scale

Heidi Røsok-Dahl

Examiners

Det benyttes intern og ekstern sensor både til essay og muntlig eksamen. Begge deler må være bestått for at studenten skal få bestått karakter i emnet. Det legges vekt på evne til å kunne trekke linjer, få frem perspektiver og kontraster og å se sammenhenger. Ved vurderingen gis det separate karakterer for skriftlig og muntlig, som så slås sammen til én karakter som føres på vitnemålet.