SKUT4200 Philosophy of Science and Research Methods Course description

Emnet skal, utover å være et redskap for arbeidet med masteroppgaven, gi teoretisk innføring i grunnopplæringens kunnskapsgrunnlag. I tillegg til generell vitenskapsteori fokuseres det særlig på fagdanning og fagoppløsning, på ulike teoretiske retninger med særlig relevans for skole og utdanningsforskning og på fagdidaktiske og pedagogiske grunnlagsproblemer i skolearbeidet.

Forskningsmetoder ses i sammenheng både med vitenskapsteori og fremtidig oppgavearbeid. Vesentlige deler av stoffet må studenten imidlertid regne med å gjøre seg kjent med på egen hånd. Selv om delemnene vitenskapsteori og forskningsmetoder nedenfor er presentert atskilt, vil de bli sett i sammenheng slik at en kan studere relasjoner mellom kunnskapsformer og tilnærmingsmåter.

Se opptakskrav i programplanen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert for områdene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan redegjøre for sentrale temaer innen vitenskapsteori og forskningsmetodologi
• har innsikt i vitenskapsteoriers relevans for skolerette utdanningsvitenskap

Ferdigheter

Studenten

• kan formulere vitenskapsteoriske spørsmål som er relevant for skolerettet utdanningsvitenskap
• kan anvende relevante metodiske tilnærminger

Generell kompetanse

Studenten

• har tilstrekkelig kunnskap til å vurdere relevansen av teorier og metoder innen skolerettet utdanningsvitenskap
• kan formidle egen og andres akkumulerte kunnskap skriftlig og på en faglig forsvarlig måte

Eksamen i høstsemesteret (G1MOH3100/G5MOH3100)

Fagoppgave i gruppe med presentasjon.

Eksamen består av en fagoppgave innen mat, ernæring, helse, livsstil, forbruk og kultur, som utarbeides gruppevis. Tema og problemstilling skal omfatte teori og didaktikk, og denne skal godkjennes av faglærer. I tillegg til innlevering av fagoppgaven skal gruppen presentere oppgaven for klassen. Nærmere beskrivelse av eksamensgjennomføringen gjøres kjent av faglærer i god tid før eksamen. Både fagoppgaven og presentasjonen må gjennomføres for at vurdering skal kunne gis. Eksamen i høstsemesteret vurderes av interne sensorer, og vurderes til bestått/ikke-bestått. Emnet er underlagt tilsynssensur.

Dersom presentasjonen må utsettes på grunn av dokumentert sykdom eller annen tvingende grunn vil denne kunne gjøres individuelt og uten klassen som publikum. Ved ny eksamen, hvor det ikke er mulig å danne grupper, vil eksamen gjennomføres individuelt.

Eksamen i vårsemesteret (G1MOH3201/G5MOH3200)

Eksamen består av to deler:

1. Et praktisk/didaktisk arbeid fremføres individuelt for en gruppe på fire til fem studenter. Studentene foreviser individuelt for valgt målgruppe etter ulike tilberedningsmetoder- og prinsipper. Gruppen mottar oppgaven minimum 48 timer før eksamenstidspunktet. Hver student har 15 minutter til rådighet ved den praktiske forevisningen.
2. Individuell muntlig eksamen på ca. 20 minutters varighet. Eksamen omfatter hele pensumlisten.

Det benyttes intern og ekstern sensor. Karakterregel: Graderte karakterer, A-F på begge eksamensdeler. Delene vektes likt ved samlet karakter.

Ved ny eller utsatt eksamen vil det praktisk/didaktiske arbeidet fremføres uten gruppe tilstede.

Det benyttes intern og ekstern sensor.

Samlet karakter

Den graderte karakteren på eksamen i vårsemesteret utgjør samlet karakter i faget.

Et viktig læringsutbytte i studiet er ferdigheten til å formidle egen og andres forskning på forsvarlig måte. Derfor legger studiet også vekt på arbeidsmåter preget av dialog, diskusjoner og studentpresentasjoner. For å realisere disse læringsutbyttene er det nødvendig med et krav om 80 % deltakelse i undervisningen. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Større fravær enn 20 % kan kompenseres med at studenten skriver en faglig oppgave som dekker undervisningen i fraværsperioden. Faglærer formulerer og godkjenner oppgaven.

Se under vurdering/eksamen.

Vurderingskriterier for eksamen i vårsemesteret:

A, Fremragende: Har særlig gode teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter, og en særlig god evne til selvstendig bruk av disse. Viser høyt refleksjonsnivå og gode holdninger i forhold til læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling.

B, Meget god: Har meget gode teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter, og en meget god evne til selvstendig bruk av disse. Viser en meget god evne til refleksjon og positiv holdning overfor læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling.

C, God: Har gode teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter, og en god evne til selvstendig bruk av disse. Viser god evne til refleksjon og gode holdninger overfor læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling.

D, Nokså god: Har svakere teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter og noe evne til selvstendig bruk av disse. Viser noe manglende evne til å skape gode holdninger til faget hos elevene. Viser noe evne til refleksjon over læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling.

E, Tilstrekkelig: Tilfredsstiller minimumskravene til teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter, og anvender disse på en uselvstendig måte. Likegyldig med å skape gode holdninger til fagstoffet hos elevene. Lavt refleksjonsnivå om læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling.

F, Ikke bestått: Utilstrekkelige teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter om læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling.

Vurderingskriterier for eksamen i høstsemesteret:

Bestått: Studenten har de kunnskaper, ferdigheter og holdninger innenfor fagområdene i planen som kreves for å kunne praktisere som lærer i faget.

Ikke bestått: Studenten mangler de kunnskaper, ferdigheter og holdninger innenfor fagområdene i planen som kreves for å kunne praktisere som lærer i faget.

Se under vurdering/eksamen.

For eksterne søkere kreves bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen.

Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.

De fire faglige hovedemnene omfatter planlegging, gjennomføring og vurdering av læringsarbeid i faget. I tråd med de nasjonale retningslinjer for utdanningen legges det særlig vekt på mat og måltiders helsemessige dimensjon. Praktisk arbeid vil bli vektlagt og vil bli sett i lys av aktuell teori.

Mat og livsstil

• Norsk ernæringspolitikk og ernæringskunnskap.
• Nasjonale kostanbefalinger og helsefremmende livsstil.
• Mattrygghet og matvarehygiene.
• Matallergi og matintoleranse.
• Ferdigheter, praktiske metoder og ferdigheter og bruk av redskaper.
• Vurdering og praktisering av ulike oppskrifter.
• Måltidets helhetlige presentasjon.

Mat og forbruk

• Varemerking, produksjon og valg av råvarer.
• Begrepet trygg mat.
• Produktinformasjon og reklame.
• Miljøbevissthet og bærekraftig utvikling.
• Viktige lover og forskrifter som gjelder forbrukerens rettigheter og plikter.
• Gjenbruk og gjenvinning.

Mat og kultur

• Måltidsskikker til hverdag, høytid og fest.
• Kunnskap om Norsk tradisjonsmat.
• Mat i ulike kulturer og religioner.
• Samisk mattradisjon.
• Hvordan matkultur skaper identitet.
• Fagets historie.
• Endringer i arbeidsfordeling, arbeidsoppgaver og likestilling.
• Endringer i redskaper, tillagingsmåter og matvaner frem til i dag.
• Naturen som ressurs i matlagingen.

Fagdidaktikk

• Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i grunnskolen.
• Skole- hjemsamarbeid.
• Tilpasset opplæring.
• IKT - søke etter informasjon, presentere og sammenligne og vurdere næringsinnhold.
• LMS - felles læringsplattform.
• Entreprenørskap og/eller produktutvikling.
• Flerkulturelle problemstillinger.
• Likestilling.