SIW4000 Comparative Social Welfare Theory and Concepts Course description

This course presents key concepts and analytical models used in comparative analyses of social welfare policies.

None.

A student who has completed his or her qualification has the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student

• has advanced knowledge of key concepts in the theory and comparative analysis of social welfare policies
• has advanced knowledge of explanatory models, such as the logic of industrialism, institutional and state-centered approaches, and power resource theory
• has advanced knowledge of normative perspectives on social welfare
• has advanced knowledge of concepts that are relevant for assessing the outcomes of social welfare policies

Skills

The student

• can apply theoretical concepts, normative perspectives and explanatory models in the analysis of social policies, in a national as well as international context

General competence

The student

• is able to critically evaluate the use of concepts and models in academic as well as political debates about social policies

The course is organised into a series of lectures. Students are expected to play an active role by participating in discussions of course themes during lectures.

Students must submit a coursework requirement of 10 pages (+/-10%) on a topic relevant to the course, to be approved by the course lecturer. The topic of the work requirement will reflect main areas of the course curriculum and lectures. The coursework requirement should be written in groups of 3-4 students. Students whose papers are not approved after the first submission will be given the chance to resubmit once and they may be required to resubmit papers of about 6 pages individually. Students whose papers are not approved after two submissions will disqualify from sitting the final examination.

I Kroppsøving 2 skal studentene utvikle kunnskap omkring kroppen som redskap for utvikling av de fysisk-motoriske ferdighetene gjennom ulike bevegelsesaktiviteter og trening. Det legges vekt på å knytte teori til praksis, for å utvikle en bredere kunnskap og forståelse om kroppslig læring i et organisk, mekanisk og motorisk perspektiv. Aktivitetslærefaget tar for seg nye og alternative bevegelsesaktiviteter, samt at studentene skal kunne videreutvikle sine ferdigheter i praktiske emner fra Kroppsøving 1. Friluftslivsundervisningen vil være knyttet til andre årstider og vil kreve økt involvering fra studentene i så vel planlegging som gjennomføring av turene. Den didaktiske tilnærmingen referer seg til fagdidaktisk forsknings- og utviklingsarbeid, samt temaer som danning, mangfold, helse og friluftsliv. Det vil i tillegg pålegges studentene større ansvar i undervisningen, gjennom refleksjon og studentstyrte fagdidaktiske undervisningsopplegg.

Ingen.

A student who has completed his or her qualification has the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student has

• thorough knowledge of main social science philosophy topics relevant to social welfare and health policy studies
• knowledge of theories and concepts enabling systematic reflection on social science

Skills

The student can

• analyse, discuss and evaluate social science from the viewpoint of philosophy of science

General Competence

The student has

• thorough understanding of the relation between actual research and theories about research
• a well developed understanding of the foundations of research results and design

I tillegg til fagets arbeids- og undervisningsformer, som er beskrevet i den innledende fagplandelen, er arbeidet med FoU-oppgaven organisert som undervisning og kurs, veiledning/veiledningsseminar, muntlig framlegg og innlevering av skriftlig oppgave. Hver kandidat vil få oppnevnt en faglig veileder. Temaområde, problemstilling og opplegg for oppgaven skal godkjennes av veileder.

Undervisningen i emnet skal i tillegg til undervisning i faglige emner gi støtte for oppgavearbeidet. Sentrale temaer for denne undervisningen er:

• Utdanningsvitenskap for lærere - Sentrale forskningstradisjoner og metoder
• Seminar i pedagogikk som tar opp sentrale utfordringer i dagens grunnskole
• Forskningsetikk og grunnlagsspørsmål
• Skriving i forskning om skole og undervisning og i læreryrket

Oppgaveskrivingen er en problemløsningsprosess, der studenten gjennom en systematisk og etterprøvbare metoder skal belyse den valgte problemstillingen. En del av dette vil gjerne være å utarbeide en oppdatert kunnskapsoversikt. Studenten vil også ofte samle et erfaringsmateriale og bruke aktuell utdanningsvitenskapelig metode til å undersøke, systematisere og belyse materialet. Arbeidet med oppgaven skal gi erfaring med å søke og anvende litteratur og bygge på både oppgitt pensum og selvvalgt pensum. Omtaler, analyser og vurderinger i oppgaven skal være solid faglig utviklet og underbygget.

FoU-oppgaven er et individuelt arbeid. Framstillingen skal være i samsvar med regler og retningslinjer for vitenskapelig og faglig forfatterskap.

The following coursework requirements must have been approved in order for the student to take the exam:

• Student must participate in at least four of the seminar exercises.
• An oral presentation, presented by the group, as well as peer feedback to another group's work. The presentation can be anything from a presentation of results from that group's work, to presenting the most interesting group discussion or reflection on course related topics.

Attendance during the group presentation is mandatory, and presentations and feedback must be approved by the course lecturer. Students who are not present or that have not provided input to the group or have not participated in providing feedback to a peer group, and presentations that are not approved, will have to submit an alternative qualification to be able to sit for the examination.

Lack of an approved course work requirement will disqualify the student from taking part in the final examination.