SBV5910 Master's Thesis in Child Welfare Course description

Masteroppgaven er et selvstendig og analytisk arbeid på 40 studiepoeng, med relevans for studiets fagområder.

Studenten skal velge et tema som skal belyses gjennom systematisk bruk av kvalitative og/eller kvantitative metoder. Problemstillingen kan være av enten teoretisk eller empirisk karakter.

Masteroppgaven kan leveres som en monografi eller artikkelbasert (artikkelmanus og kappe).

Alle emner som inngår i mastergraden må være bestått før studenten kan levere inn masteroppgaven til sensur.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• avansert kunnskap i et spesialisert felt innenfor fagfeltet barnevern
• inngående kunnskap i teorier som er relevante for temaet som behandles i masteroppgaven
• inngående innsikt i et tema eller fenomen sett fra flere ulike perspektiver
• inngående kunnskap, og anvendelse av akademiske krav for analyse og skriftlig produksjon

Ferdigheter

Studenten kan

• avgrense et større tema eller fenomen og gjøre det til gjenstand for forskning
• velge og ta i bruk en eller flere metoder for å utforske masteroppgavens problemstilling
• utvikle design for en empirisk undersøkelse
• analysere et datamateriale ved bruk av teoretiske perspektiver og begreper
• gjennomføre en systematisk og kritisk analyse, anvende sentrale forskningsprinsipper og gi en klar akademisk framstilling av resultatene
• vurdere forskningsetiske problemstillinger knyttet til eget prosjekt

Generell kompetanse

Studenten kan

• lese forskningslitteratur kritisk og reflektert
• vurdere problemstillinger knyttet til fag-, yrkes- og forskningsetikk
• formidle kunnskap og egne forskningsresultater skriftlig og muntlig
• anvende forskningsbaserte kunnskaper og ferdigheter i arbeidet med masteroppgaven

I andre semester skal studenten utarbeide prosjektskisse for sin masteroppgave. Dette arbeidet gjøres som del av emnets obligatoriske avsparkseminar. Prosjektskissen danner grunnlag for tildeling av veileder i slutten av andre semester, og det skal undertegnes veiledningsavtale. Avsparkseminar og veiledningsavtale er obligatoriske arbeidskrav. I emnet arrangeres det også mastertorg og midtveisseminar.

Avsparkseminar arrangeres i andre semester, fordelt på to samlinger (en i begynnelsen og en mot slutten av semesteret, hver samling av en dags varighet). Formålet med seminaret er å gi et tilbud som kan støtte den enkelte student i oppstarten av arbeidet med masteroppgaven, inkludert utarbeiding av prosjektbeskrivelse for masteroppgaven.

Avsparkseminaret består av ulike aktiviteter og læringsformer. Første samling består av innledninger om forskningsprosessen, utvikling av problemstilling, forskningsetikk og personvernhensyn. Det gis også praktisk informasjon om litteratursøk og universitetsbibliotekets tilbud. Veiledningsavtale, plikter og rettigheter i veiledningsforholdet blir gjennomgått. På den andre samlingen gis det gruppevis tilbakemelding på prosjektskissen, samt diskusjon av planlagt masterprosjekt i grupper. I etterkant av andre samling tildeles veileder.

Mastertorg arrangeres i begynnelsen av andre semester. Her får studentene presentert pågående forskningsprosjekter de kan søke om å bli tilknyttet.

Veiledningsavtale: Når veileder er oppnevnt, skal student og veileder innen en angitt tidsfrist gå gjennom innholdet av og signere veiledningsavtale. Denne regulerer forholdet mellom veileder og student, rettigheter og plikter i veiledningsforholdet.

Midtveisseminar arrangeres i begynnelsen av fjerde semester for heltid/sjette semester for deltid. Til seminaret leverer studenten et avgrenset sideantall med tekst som skal inngå i masteroppgaven. Teksten legges fram for drøfting og innspill i grupper bestående av medstudenter og en faglærer.

For å kunne levere masteroppgaven må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Deltakelse på avsparkseminar. Dersom studenten av ulike årsaker forhindres fra å delta på en eller begge samlingene, må studenten søke og begrunne dette. Studenten vil da få et kompenserende arbeidskrav som skal leveres innen en nærmere angitt tidsfrist.
• 2-sider prosjektskisse over studentens kommende mastergradsprosjekt. Egen mal skal følges. Dersom prosjektskissen ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon èn gang innen angitt frist.
• Signert veiledningsavtale innen angitt frist.

Eksamen består av to deler; masteroppgaven og muntlig høring. Masteroppgaven må være bestått før studenten (e) kan framstille seg for muntlig høring. Muntlig høring starter med at studenten(e) gir en presentasjon av masteroppgaven i forelesningsform (30 minutter, 45 minutter ved samskriving). Deretter gjennomgår studenten en individuell, muntlig høring (ca. 45 minutter).

Studenten kan få vite karakter på masteroppgaven før muntlig presentasjon av masteroppgaven (forelesningen) starter.

Muntlig presentasjon (forelesningen) og den påfølgende individuelle, muntlige høringen kan justere karakteren som er gitt på masteroppgaven. Deretter fastsettes endelig karakter. Den endelige karakteren inngår på vitnemålet.

Når to studenter samskriver masteroppgave, skal den skriftlige oppgaven gis en og samme karakter. Den enkelte student skal presentere sin del av oppgaven i forelesningsform og deretter gjennomgå en individuell, muntlig høring. Forelesningen og muntlig høring vurderes som den enkelte students bidrag og brukes til eventuell justering av endelig karakter.

En student kan levere ny eller revidert masteroppgave én gang dersom masteroppgaven ikke er bestått. Studenten får da tilbud om tre timer ytterligere veiledning før ny levering. Det er ikke adgang til å få vurdert en ny masteroppgave i samme studieprogram når studenten tidligere har fått vurdert sin oppgave med bestått resultat.

For at masteroppgaven skal kunne publiseres og bli offentlig tilgjengelig, må studenten godkjenne en publiseringsavtale i forkant av innleveringen. Forutsatt studentens godkjenning vil beståtte og ikke-klausulerte masteroppgaver publiseres i ODA, universitetets digitale vitenarkiv.

Bevegelsesteater er en kunstnerisk uttrykksform der kroppens bevegelser, uttrykk og formasjoner i rommet står i fokus for scenekunstens kommunikasjon og uttrykk. Bevissthet i eget bevegelsesuttrykk styrker samspillet mellom aktører, rommet og tilhørere.

Bevegelsesteater kan rendyrkes som eget kunstuttrykk men også integreres i vanlig teater. Bevegelsesteater egner seg også svært godt som et pedagogisk verktøy.

Målet for studiet er å gi en grunnleggende innføring i bevegelsesteatrets håndverk og teori, bevisstgjøre det historiske samt dens funksjon i samtiden. Dette emnet egner seg for alle som ønsker å uttrykke seg kroppslig, enten det er kunstnerisk eller anvendt. Bevegelsesteater er et praksisnært emne.

Ved ledig kapasitet kan emnet tilbys som videreutdanning på heltid over et semester og som enkeltemneopptak.

Læringsutbytte:

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om bevegelsesteatrets kunstneriske ståsted i samtiden
• har kunnskap om oppbygging av en forestilling
• har kunnskap om rollegestaltning og karakterisering
• har kunnskap om samspill mellom aktører, rom og publikum
• kjenner til historie- og sjangertrekk innenfor bevegelsesteateret som referanse for egen skapende virksomhet
• kjenner til fagets egenart og anvendelse gjennom ulike medier
• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid samt nytenkning innenfor fagområdet bevegelsesteater
• kjenner til bevegelsesteatrets didaktiske retningen   

Ferdigheter

Studenten

• kan fremstille bevegelsesaktører til scenisk bruk
• kan fremstille sceniske rom for bevegelsesteater
• kan utvikle egen dramaturgisk og visuell forståelse for bevegelsesteater
• kan analysere, dokumentere og vurdere praktisk skapende arbeid
• har kompetanse i å anvende kilder, formidle begreper og grunnleggende teorier innen bevegelsesteater.

Generelle kompetanse

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere bevegelsesteaterforestillinger med barn, unge eller voksne som målgruppe
• kan drøfte eget skapende arbeid og bidra til utvikling av god praksis
• kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering. Veileder kan ikke være sensor.

Ved eventuell klage på karakter blir ny kommisjon nedsatt og masteroppgaven får en ny vurdering. Ny muntlig eksamen blir avholdt dersom karakteren endres.