SBV4100 Child Welfare and Society Course description

The course places child welfare in a social, historical and socio-political context The organisation of childhood and the position of children in the family and in society are discussed and analysed in light of the state’s role in children’s upbringing, the relationship between the state and family, and different understandings of family and parenthood. Parenting practices are analysed in light of living conditions, life experience, gender, majority/minority and class. The course will examine social inequality at the structural, cultural and relational levels. The welfare state’s schemes, services and professions are key factors in efforts to achieve the goals of evening out social inequality and improving living conditions. At the same time, addressing the needs of children and their families presents moral and ethical challenges in policy-making, service development and professional practice.

The language of instruction is Norwegian.

None.

After completing the course, the student should have the following overall learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: 

Knowledge

The student has

• advanced knowledge of the child welfare service’s position and duties in the Norwegian welfare services, and the child welfare service’s social remit in a social policy context
• in-depth knowledge of the main features of the child welfare service’s history at the national level and an understanding of child welfare in a comparative and international context
• knowledge of international conventions and national immigration policy in light of child welfare legislation, as well as knowledge of the special rights of indigenous peoples and national minorities and their consequences for child welfare work
• advanced knowledge of the role of the state in children’s upbringing.
• advanced knowledge of what children’s and families’ living conditions and life experience mean for their everyday lives, practices, relationships and encounters with the support system

• in-depth knowledge of basic social science concepts such as power, structure/actor, social inequality and marginalisation
• in-depth knowledge of perspectives on children and families from minority backgrounds, including indigenous peoples and national minorities, as well as knowledge of the significance of living conditions, labour market participation, education, upbringing, marginalisation, racism and discrimination for how people exercise the role of parent
• in-depth knowledge of how violence, crime, substance abuse, poverty, health issues and disabilities affect children and families’ living conditions, relationships and everyday life

Skills

The student can

• analyse and discuss child welfare phenomena on the basis of social science theory and research
• analyse problems relating to child welfare on the basis of the discipline’s history, traditions, distinctive nature and place in society
• analyse and take a critical approach to the child welfare service’s position of power in society and its importance for cooperation with children, young people and parents

General competence 

The student can

• critically analyse and reflect on how power relations and political guidelines constitute conditions for child welfare work
• analyse and reflect critically on how attitudes, language and cultural norms and values influence child welfare work
• analyse relevant professional ethical issues in child welfare work

Teaching methods vary between lectures and student-active learning methods.

Kunnskaper

Studenten

• har teoretisk innsikt i de forskjellige mediers egenart ved å studere samspillet mellom mediene og kulturelle, sosiale og politiske prosesser i samfunnet
• har kunnskap om og innsikt i medievitenskapens sentrale teorier og metoder

Ferdigheter

Studenten

• kan reflektere over hovedtrekk i nyere og eldre medie- og journalistikkforskning og forskningsmetode
• kan vurdere medienes rolle og funksjon i historisk, politisk, økonomisk, etisk og kulturelt perspektiv
• kan gjøre rede for medieinstitusjonenes roller og oppgaver, samt mediepolitikk, medienes juridiske og etiske rammeverk
• kan analysere mediebildet/medierte tekster ut fra teorier knyttet til aktuelle utviklingstendenser som ny medieteknologi, konvergens, globalisering og internasjonalisering og kjønn og medier

Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, gruppearbeid, oppgaveløsning og kollokviearbeid.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

Kunnskap

Studenten

• har bred kunnskap om gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevant for læringsarbeid i fagskolen
• har kunnskap om fagskolens mandat, verdigrunnlag og rolle i samfunn og utdanningssystem
• har kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet fra fag og yrkesopplæring til fagskoleutdanning
• har bred kunnskap om ulike arbeids- vurderingsformer inkludert realkompetansevurdering
• har kunnskap om kvalitetssikringssystemet i fagskolen
• har bred kunnskap om mangfold i læring og flerkulturelle kontekster
• har kunnskap om sosialisering, identitetsutvikling, likestilling og likeverd
• har kunnskap om utviklings- og endringsarbeid i fagskolen som en lærende organisasjon
• har kunnskap om nyere nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærere i fagskolen

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende yrkespedagogisk, yrkesdidaktisk og yrkesfaglig kunnskap fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger, og treffe selvstendige, begrunnede valg
• kan gi vurdering som bidrar til at fagskolestudenter kan reflektere over egen og andres læring
• kan tilpasse opplæring som ivaretar demokratiske prosesser og legge til rette for voksnes læring og realkompetanse
• kan kartlegge og anerkjenne voksnes realkompetanse innen sitt fagområde i fagskolen
• kan bruke ulike veiledningsstrategier i læringsarbeid
• kan anvende digitale verktøy som ressurs i fagskoleutdanningen

Generell kompetanse

Studenten

• kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov i tilknytning til yrkesutøvelsen og ha endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte fremtidens utfordringer i sin yrkesutøvelse
• er seg bevisst at gode læringsfelleskap handler om lærerens ansvar for kvaliteten på relasjonsbygging mellom studenter, kolleger og yrkesfeltet
• kan bidra til et profesjonelt arbeidsfellesskap og bygge gode relasjoner til fagskolestudenter og kommunisere og samarbeide med relevant yrkesfelt
• kan legge til rette for entreprenørskap, nytenkning, innovasjon, og at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i fagskoleutdanningen og gjennom dette bidrar til god, oppdatert og fremtidsrettet praksis
• kan bidra til at verdier som demokrati, mangfold og likestilling ivaretas
• kan tilrettelegge for et helsefremmende læringsmiljø for studenter i fagskolen

• kan anvende yrkesetisk kompetanse i alt læringsarbeid

Følgjande arbeidskrav må vere godkjende før studentane kan gå opp til eksamen i emne 2:

• Munnleg framlegg gruppevis i plenum. Framlegget skal vere knytt til barne- og ungdomslitteratur. Arbeidskravet føreset deltaking på tredje samling.
• Innlevering av tekstar i digital arbeidsmappe. Arbeidsmappa skal innehalde inntil fire fagtekstar knytt til språklege og litterære fagemne i emne 2. Det blir gitt tilbakemelding på tekstane ved hjelp av digitale merknader frå lærar og/eller medstudentar. Studentane vel sjølve ut to av tekstane til ei vurderingsmappe og grunngir dette valet i eit refleksjonsnotat. Tekstane og refleksjonsnotatet blir vurdert i samband med avsluttande vurdering.

• Mappetekst 1: Fagnotat om nynorsk - historisk og didaktisk. Omfang: 1500 ord +/- 10 %.
• Mappetekst 2: Fagnotat om litterære samtalar. Arbeidet med litterære samtalar inneber utprøving i eigen grunnskoleklasse og kunnskapsdeling i eige kollegium. Omfang 1500 ord +/- 10 %.
• Mappetekst 3: Bokmelding av ei barne- eller ungdomsbok. Omfang: 1000 ord +/- 10 %.
• Mappetekst 4: Omtale av ei vaksenbok eller eit drama. Omfang: 1500 ord +/- 10 %.

Alle tekstane skal skrivast på nynorsk.

Innleveringsmappe blir oppretta med faste tidsfristar for kvar oppgåve. Godkjenning av tekstane er ei føresetnad for å kunne gå opp til eksamen i emnet.

Eksamen vert gjennomført i vårsemesteret. Den avsluttande vurderinga er ein mappeeksamen. Vurdering av mappe med to tekstar valt frå arbeidsmappa, samt refleksjonsnotat (omfang: 1000 ord +/- 10 %). Målform: nynorsk.

Dato for innlevering til mappeeksamen er i mai/juni.

Ny/utsett eksamen

Ny/utsett eksamen vert gjennomført på same måte som ordinær eksamen. Ved første ny og utsett eksamen kan det leverast inn reviderte tekstar med utgangspunkt i opphaveleg arbeidsmappe. Det blir ikkje gitt ny rettleiing frå lærar. Ved seinare forsøk må nye tekstar leverast.

Studentens rettar og plikter ved ny/utsett eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studentar er sjølve ansvarlege for å melde seg opp til eventuell ny/utsett eksamen.

Alle hjelpemidler er tillatt.