RAD2100 Radiotherapy, nuclear medicine, PET, mammography and angiography/interventional procedures Course description

I forbindelse med diagnostikk og behandling av cancer må radiografer forholde seg til en rekke ulike modaliteter. Radiografene har i dette arbeidet en sentral rolle der man møter pasienter i en særlig sårbar situasjon. Utredning og behandling av cancer kan blant annet skje ved hjelp av stråleterapi og/eller nukleærmedisin. Det må understrekes at det kreves fagfordypning/videreutdanning etter bachelorgrad for å kunne arbeide innen disse to modalitetene.

Mammografi benyttes i utredning av cancer mammae (brystkreft), og i det norske mammografiprogrammet screenes kvinner i alderen 50-69 år med tanke på å oppdage cancer i tidlige stadier.

Angiografi og intervensjon inngår i stadig større grad nyetablerte behandlinger som erstatning for tradisjonell invasiv kirurgi. De stadig nye undersøkelser og behandling medfører nye arbeids- og ansvarsområder for radiografer.

Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen angitt i studiepoeng (ECTS):

• 1B Sykdomslære og mikrobiologi 1
• 1C Farmakologi og kontrastmiddellære 0,5
• 1E Strålebiologi og strålevern 1,5
• 3A Pasientomsorg og sykepleie 1
• 3B Fysikk for bildediagnostisering og behandling 1,5
• 3C Apparatlære 1
• 3E Radiografi: bildeframstilling, bildebehandling og bildeanalyse 1
• 3F Metodiske prinsipper og teknikker 2
• 3G Kvalitetsutvikling 0,5

Studenten må være tatt opp på studiet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap Nukleærmedisin

Studenten

• kan forklare grunnleggende fysiske prinsipper ved nukleærmedisin (3B)
• kan forklare oppbygging, tilvirkning, preparering, administrering og avfallshåndtering av radionuklider (1C)
• har kunnskap om relevante sykdommer for nukleærmedisinske undersøkelser (1B)
• kjenner til stråledosenivåene i nukleærmedisin (1E)
• kan forklare strålevern ved håndtering og bruk av radiofarmaka (1E)
• kan forklare oppbygging og funksjon av nukleærmedisinsk utstyr (3C)
• kan beskrive pasientomsorg i nukleærmedisin (3A)

Ferdigheter Nukleærmedisin:

Studenten kan

• gjenkjenne tydelig patologi i nukleærmedisinsk bildemateriale (1B)
• har kjennskap til planlegging og gjennomføring av nukleærmedisinske undersøkelser (3F)

Generell kompetanse Nukleærmedisin:

Studenten

• har kjennskap til nukleærmedisinske undersøkelser i forbindelse med diagnostikk og behandling (3A)

Kunnskap Stråleterapi:

Studenten

• kjenner til bruk av radionuklider/radiofarmaka i stråleterapi (preparering, klargjøring og virkning) (1C)
• har kunnskap om de vanligste kreftsykdommer og sykdommer relevant for stråleterapi, samt behandling av disse. (1B)
• kjenner til stråledosenivåene stråleterapi (1E)
• kan forklare doseeffekt på normalvev og tumorvev i forbindelse med stråleterapi (1E)
• kan forklare strålevern ved stråleterapi (1E)
• kjenner til vanlige bivirkninger av stråleterapi og aktuelle tiltak ved bivirkninger (3A)
• kan forklare grunnleggende fysiske prinsipper ved stråleterapi (3B)
• kjenner til ulike metoder for høyenergetisk behandling med lineærakselerator (3F)
• kan beskrive hva som inngår i stråleterapiprosessen (3F)
• kan beskrive prinsipper for planlegging og anvendelse av stråleterapi og bruk av ulike bildemodaliteter (CT, MR, PET, røntgen) i dette arbeidet (3F)
• kan beskrive pasientomsorg i forhold til stråleterapi (3A)
• har kjennskap til apparatur og programvare brukt ved stråleterapi (3C)

Ferdigheter Stråleterapi:

Studenten kan

• forklare planlegging og gjennomføring av stråleterapi (3F)

Generell kompetanse Stråleterapi:

Studenten

• har kjennskap til strålebehandling i forbindelse med diagnostikk og behandling (3A)

Kunnskap Mammografi:

Studenten

• har kjennskap til apparatur brukt ved mammografi (3C)
• kjenner til eksponeringsparametere og stråledosenivåene i mammografi (1E)
• beskrive posisjonering og bildekriterier ved mammografi (3E)
• kan forklare forskjell på screening og klinisk mammografi (3E)
• kan beskrive kommunikasjon og pasientomsorg i forbindelse med mammografi (3A)
• kan beskrive ulike prøvetagnings-prosedyrer innen brystdiagnostikk (3E)
• kjenner til kvalitetssikring, dokumentasjon og kontroll ved mammografi (3F)

Generell kompetanse Mammografi:

• studenten har kjennskap til mammografiscreening og generelle prinsipper for tidlig diagnostikk ved sykdommer i mammae (3E)

Kunnskap Angio/intervensjon:

• kan forklare bruk av kontrastmidler ved angiografi og intervensjon (1C)
• kan beskrive vaskulære og nonvaskulære intervensjonsteknikker og hvordan angio- og intervensjonsprosedyrer planlegges (3F)
• kjenner til kvalitetssikring, dokumentasjon og kontroll ved stråleterapi, angiografi, intervensjon og mammografi (3G)

Ferdigheter Angio/intervensjon:

Studenten kan

• gjenkjenne tydelig patologi i angiografisk bildemateriale (1B)
• vurdere dosenivå og tiltak for dosereduksjon ved intervensjonsprosedyrer i relasjon til kliniske hensyn i situasjonen (1E)
• forklare planlegging og gjennomføring av angio og intervensjonsundersøkelser.(3F)

Generell kompetanse Angio/intervensjon

Studenten

• har kjennskap til de vanligste angio og intervensjonsundersøkelser i forbindelse med diagnostikk og behandling (3A)

Arbeidsformene i emnet består av forelesninger, ferdighetstreninger inklusiv utarbeidelse av rapporter og selvstudier.

I ferdighetstreningene skal studentene lære seg å bruke røntgenlaboratoriet og arbeide med å konkretisere og visualisere strålefysikken. Ferdighetstreningene på røntgenlaboratoriet omhandler temaene: 1) elektrisitet 2) røntgenrør og røntgenstråling 3) bruk av laboratoriet/ geometri. 4) bildekvalitet og eksponeringsparametere og 5) stråledose.

For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk tilstedeværelse være tilfredsstilt.

Eksamen

Vurderingsinnhold: LæringsutbytteneVurderingsform: Individuell muntlig eksamen inntil 20 min.

Ingen hjelpemiddler tillatt.

Bestått/ikke bestått

Alle studenter vurderes av to sensorer. En ekstern og en intern sensor vurderer minimum 25 % av studentene. De øvrige vurderes av to interne sensorer. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.

Alle besvarelser vurderes av to sensorer. En ekstern og en intern sensor vurderer minimum 25 % av besvarelsene. De øvrige vurderes av to interne sensorer. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.