QUTVPEACE Peace and Conflict Studies Course description

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har omfattende kunnskap om kristne tekster og om kristent mangfold lokalt og globalt
• har omfattende kunnskap om et utvalg av tekster og aktuelle perspektiv i religioner, religiøse bevegelser og sekulære ideologier og om arbeidet med dette i skolen
• har kunnskap om filosofihistorie med vekt på nyere tid og på moderniteten og utfordringene knyttet til arbeidet med filosofiske problemstillinger i faget
• har kunnskap om pluralisering, sekularisering og religions- og livssynskritikk som undervisningstema og bakgrunnsorientering for andre deler av faget
• har kunnskap om sentrale etiske og filosofiske problemstillinger som minoritetsspørsmål, diskriminering og kroppsfokusering i barnekulturen
• har kunnskap om hvordan estetiske arbeidsformer kan være med å fremme læring, motivasjon og variasjon i arbeidet med faget
• har kunnskap om forskning på barn i forhold til religion, livssyn og etikk

Ferdigheter

Studenten

• kan gjøre grundig rede for tekster og kildekritikk, på ulike praksiser og mangfold og for aktuelle perspektiv i kristendommen og i andre lokalt valgte tradisjoner (jf. innledningen om lokale valg)
• kan lage undervisningsopplegg som benytter estetiske arbeidsformer og digitale verktøy
• kan drøfte aktuelle filosofiske og etiske problemstillinger ut fra ulike religiøse, livssynsmessige og ideologiske posisjoner
• kan reflektere selvstendig over ulike arbeidsformer som blir benyttet i skolefaget
• kan drøfte lokale læreplaner og utvikle skisser til slike

Generell kompetanse

Studenten

• har omfattende kunnskap om religioner, livssyn og ideologier og kan bruke kunnskapen på ulike måter i skolen generelt
• har omfattende kunnskap om aktuelle filosofiske og etiske problemstillinger og kan bruke dette på ulikt vis i og utenfor skolefaget
• kan drøfte og bruke de grunnleggende ferdighetene i KRLE

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Mer informasjon om arbeidskrav finnes i den innledende delen av fagplanen.

;

Arbeidskrav og faglige aktiviteter med krav om deltakelse til deleksamen 1

• Det stilles krav om 80 % tilstedeværelse i undervisningen. Ved fravær utover 20 %, og inntil 40 %, vil det gis en kompensatorisk oppgave. Form og omfang avtales med faglærer. Ved fravær utover 40 % vil studenten trekkes fra eksamen.
• Deltakelse i verksted: byvandring i Oslo. Gjennom verkstedet tilegnes kunnskap om humanisme, byutvikling og arkitektur. Krav om deltakelse begrunnes i at denne kompetansen ikke kan tilegnes ved teoretisk selvstudium. Ved manglende deltakelse må studenten utføre en kompensatorisk oppgave som avtales med faglærer.
• Deltakelse på ekskursjoner til Den katolske kirke, Holocaustsenteret, sikhtempel, fredagsbønn i moské og til Rikets Sal (Jehovas Vitner). Krav om deltakelse har sammenheng med at det faglige innholdet i ekskursjonene er en kompetanse som ikke kan tilegnes gjennom et teoretisk selvstudium. Fravær på enkelte ekskursjoner kan etter avtale med faglærer tas igjen ved at studenten oppsøker ekskursjonsmålet på egen hånd, får en bekreftelse på oppmøtet og skriver en rapport på 400 ord +/- 10 % fra besøket.
• Studentene skal, i grupper på 2-3 personer, lage en digital læringsressurs om estetiske uttrykk;i en hellig bygning som tempel, moske, synagoge, gurdvara eller kirke. Læringsressursen kan omfatte ulike;kunstformer som bilder, statuer, eller arkitektur mer generelt, og skal være relevant for arbeidet med KRLE-faget i skolen. En nærmere presisering av hva arbeidskravet innebærer, gis ved semesterstart.
• Deltakelse i et faglig seminar, der studentene gruppevis muntlig presenterer og diskuterer et utdrag fra pensum for eksempel en artikkel eller et kapittel i en fagbok. Det brukes omlag 15 minutter på hver presentasjon.

;

Arbeidskrav og faglige aktiviteter med krav om deltakelse til deleksamen 2

Følgende arbeidskrav må være godkjent før FoU-oppgaven kan leveres til sensur:

• Innlevering av et notat på 400 ord +/- 10 % om opplegg for oppgaven. Notatet skal ha med omtale av emne, spørsmål en vil undersøke, aktuell forskningslitteratur og annet fagstoff studenten forventer å sette seg inn som del av oppgavearbeidet, hva slags materiale studenten planlegger å samle inn og undersøke, forskningsmetode studenten skal bruke, og skisse til oppgavedesign.
• Notat før siste veiledning med utdrag av oppgavetekst på 1500 ord +/- 10 %.

;

Følgende krav om deltakelse må være godkjent før FoU-oppgaven kan leveres til sensur:

• Deltakelse på undervisning om utdanningsvitenskap og metode, forskningsetikk og grunnlagsspørsmål.
• Deltakelse på undervisning i akademisk skriving og IKT
• Deltakelse på to veiledninger i seminar eller individuelt. Veileder setter opp tidspunkter og krav til bidrag.
• Deltakelse på delingskonferanse med eget framlegg og respons på medstudenters framlegg.

Eksamen består av to deleksamener:

Deleksamen 1: Individuell muntlig eksamen, omfang ca. 30 minutter, med utgangspunkt i pensum for emnet.

Deleksamen 2: Individuell FoU-oppgave med omfang på 7000 ord +/- 10% leveres elektronisk innen oppgitt frist. Oppgaven må oppfylle IKT-krav og bestemte krav til utforming. Slike kriterier publiseres på høgskolens læringsplattform i god tid før studenten begynner på sin oppgave. Egenerklæring vedrørende fusk og plagiering og egenerklæring knyttet til hvorfor oppgaven ikke utløser NSD-krav, skal ligge som vedlegg i FoU-oppgaven ved innlevering.;

;

Eksamensdelene vektes 50/50 i samlet karakter for emnet.

;

Ny/utsatt eksamen

Ved gyldig fravær eller ikke bestått resultat, må kun den aktuelle eksamensdelen tas opp igjen.

;

Deleksamen 1: Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

;

Deleksamen 2: Ved ikke bestått karakter vil det være anledning til å omarbeide oppgaven ved første ny/utsatt eksamen. Etter dette leveres ny oppgave. Dersom FoU-oppgaven får bestått karakter, kan studenten ikke levere forbedret oppgave, men må eventuelt skrive ny FoU-oppgave ved ny eksamen. Dette innebærer at man skifter temaområde, eventuelt materiale for undersøkelse, faglig grunnlag og problemstilling. Innlevering av forbedret versjon av samme oppgave som ved tidligere eksamen er ikke tillatt, og slik innlevering vil ikke bli vurdert.

The course is organised around three principal themes: Introduction to Peace and Conflict Studies, Conflict Resolution and Peace building and Peace and Conflict in South Asia. Each of these parts will be covered by ten sets of two-hour lectures. An introduction to research methodology and academic writing is part of the course.

1. Introduction to Peace and Conflict Studies (equivalent to 9 credits)

The introduction presents an overview of the field of peace and conflict studies, from its early beginnings towards its contemporary understandings. The literature, lectures and seminars will discuss traditional and modern understandings of peace and conflict as well as related themes (i.e. gender, war, terrorism, human rights, development, security, non-violence); and further discuss them in perspective to other existing theories and readings in the field. The students will acquire a general overview of the field of peace and conflict studies, its multi-disciplinary avenues, as well as about recent developments within the field itself.

Introduction to the concepts of Peace, Violence and Conflict

The introduction to the course investigates the field of peace and conflict studies and its multi-disciplinary approach and the meaning of peace as one of the main subjects within the field. Concepts of violence and various forms of violence are presented. While looking at perspectives of organised violence, the causes of wars and violent conflicts are further examined and discussed; in particular through examining trends and causes of armed conflict as well as possible mechanisms of prevention. Further an overview of understandings of conflict and war are explored historically as well as through presenting notions of -old wars- and -new wars-. These lectures are concerned with answering the seemingly simple but actually quite complex question: Why do violent conflicts occur? They do so by considering the reasons for war and violent conflicts in a series of ever-increasing levels of complexity and social causation.

Building Negative and Positive Peace

Peace and Conflict Studies differs from traditional approaches of social sciences, political science and international relations in several ways, one of which is that it concerns itself not only with the prevention and ending of war (negative peace), but also with the articulation of desirable outcomes (positive peace).

Through exploring various meanings of peace the second half of the lectures presents peace and conflict studies through the concepts of negative and further positive peace. Having surveyed the causes of wars, from traditional to modern understandings, we next move to the question of achieving peace via international organisations (including but not limited to the UN) and international law. The lectures also debate in general the relationship between human rights and peace, and in particular try to analyse the paradigm shift from state security to human security.

The concept of positive peace is presented in four lectures. We start the first lecture by examining the concept of positive peace, followed by assessing the role of peace movements, both in history and in current practice. Accordingly, the concluding lectures in this section will deal with issues on gender and war, development strategies, social justice, as well as on aspects of environmental sustainability and ecological justice. We conclude the introduction part with a concluding discussion on a culture of peace, and on non-violence as a strategic and tactical tool, but also as a way of life.

2. Conflict Resolution and Peace building (equivalent to 9 credits)

This part gives the students an understanding of the foundations for - and the conceptual differences between - conflict resolution and conflict transformation, the different instruments at work in processes of both, and the various contexts in which these processes operate. In addition, it provides an introduction to the concept of peace building, its history and challenges, as well as a discussion on its political and ethical dimensions.

Conflict Resolution and Conflict Transformation

The section begins with a focus on conflict resolution and conflict transformation, the definitions, foundations and theoretical approaches. Different instruments for conflict resolution and conflict transformation are next introduced, such as track I, II and III negotiations, involving respectively the main conflicting parties; NGOs and individuals from civil society; the grassroots, and local communities. An important focus here is the role of third parties, negotiators and/or mediators. The course further seeks to establish the main differences between challenges of conflict resolution in civil wars and conflict resolution in wars between states. Next, the role of the UN in conflict resolution is discussed, as well as the role of gender. The first part of the lecture series ends with examining aspects of culture, religion and nonviolence in conflict resolution and conflict transformation.

Peace Building

Peace building has a much wider focus than conflict resolution. The second part of this section is dedicated to clarifying the difference between conflict resolution, which generally tends to be actor-focused, and peace building, which is both actor-focused and has more of a structural approach. This is done by diving deeply into the different dimensions of peace building. Accordingly, the challenges of post-conflict peace building are assessed through looking at security dimensions, socio-economic dimensions, political dimensions and reconciliation processes. Through the work with these different dimensions the students will learn about the usefulness of peace building along a continuum - in preventing armed conflict from recurring, in supporting on-going peace processes, and in contributing to post-conflict reconstruction.

We end this part with addressing some important questions on -political and ethical intervention from above- in conflicts and on the agenda of -Liberal Peace building-.

3. Peace and Conflict in South Asia (equivalent to 9 credits)

The lectures of this part explore various aspects of conflict and peace in South Asia. We begin with an overview of recent South Asian history, and especially the history of post-colonial countries in the region. The contemporary situation is presented within this context, especially looking at communalism in India. We continue with exploring the contemporary social, political and economic conflicts in the region, exemplifying them through specific case studies of Dalits, Adivasis and Naxalites in India.

We then look at the complexity and the role of the state in religious-political conflicts in Pakistan and India. Further, the complexity of the role of an -International Community- is analysed through looking at the impact of post war reconstruction as well as International Aid in Afghanistan.

Next, the dynamics of the conflict and peace process in Nepal are examined. Nepal provides an interesting case study for understanding the complex social and political conditions of post-conflict society and the various efforts of peace building - local as well as international. Further we will look into the conflict and peace process in Sri Lanka. Here the role of Norway as a peace facilitator with reference to the peace process in Sri Lanka is discussed, looking at its various successes and failures.

Having formed an understanding of the various complexities of conflict in South Asia, the lectures look into the specific case study of Kashmir, as a conflict between India and Pakistan.

Nuclear weapons, international nuclearisation and nuclear deterrence are also addressed through a contemporary case study of India and Pakistan. Further, the connection between forced migration and conflict is presented with case studies from South Asian countries, directing our attention towards questions concerning refugee protection, security and peace.

Lastly, the understandings of peace and non-violence are explored through the case studies of Gandhi-s non-violence (Hinduism) and Abdul Ghaffar Khan (Islam). This places peace in the South Asian context, preparing us especially for a multiple of views on and within religions.

The South Asia region represents a wide range of topics of relevance to peace and conflict studies, all of which cannot be covered by the lectures and readings of this part. The students should therefore complement the readings with their own material on themes of specific interest. The 200 pages of the student-s own choice can very well be used for this purpose. Among the topics mentioned in the course that can be further investigated are:

• The relationship between human rights, development and peace in South Asia
• International war and the atomic threat in Kashmir
• Civil war and peace processes in Sri Lanka and Nepal
• Civil war, international intervention, peace building, insurgency and terrorism in Afghanistan
• South Asian history of war and peace
• Conflicts of caste, class, ethnicity, religion and politics in contemporary India and Pakistan
• Gandhi and Indian post-colonial philosophy of peace and war
• Ethics of war and peace in Hinduism, Islam, Buddhism and Christianity
• Nationalism and post-colonial nation building
• Independence movements and anti-colonialism in South Asia

Methodology (equivalent to 3 credits)

Students will be familiarized with basic concepts of academic research and methodology (incl. peace research, data collection, field work, content and material analysis) oriented towards their group paper work tasks. Students will get clear information on how to write an academic paper (i.e. structure, content, context, format) and how to implement theoretical and empirical findings in their writing.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Group examination and individual home examination

• The written group examination is linked to the topics of the course as a whole. This is a paper on a topic of each group's own choosing, of approx. 4500 words (+/- 10 %) / approx. 10-12 pages, which the students write in groups during their stay. Here, they shall combine perspectives from the literature and lectures, preferably link up with empirical cases from the region, while drawing on literature that the group finds relevant. The paper shall be submitted electronically within the given deadline. The group examination is given a mark (A-F) counting 40 % of the final result.

• Individual written home examination, i.e. an essay of approx. 4400 words (+/- 10 %) / approx. 10-12 pages, where students shall prove their analytical skills and understanding in the discussion of a given topic. The essay is to be submitted electronically within the given deadline.. The individual home examination is given a mark (A-F) counting 60 % of the final result.

Final Assessment

The students- academic performance is assessed on the basis of the written group examination and the individual written home examination (see above). The student will be awarded a composite grade where the group examination counts 40 % and the individual home examination counts 60 % of the final mark. Both exams must be passed in order to be awarded a final grade. If a student does not pass one of the exams, only the failed exam shall be re-taken.

Examination support material is permitted.

RLE 2 gir fordypning i alle de fire hovedområdene (fagdidaktikk, kristendomskunnskap, religions- og livssynskunnskap, etikk og filosofi), dels i emner og perspektiv fra læreplanen for grunnskolen, dels i emner eller perspektiv som utdanningsinstitusjonen eller studenten selv velger. RLE 2 skal videre gi fordypning i arbeidet med yngre (1.-4. trinn) og eldre (5.-7. trinn) barn og hvordan de lærer i faget.

;

I forbindelse med praksis skal studenten arbeide med lokale læreplaner og vurderinger som fremmer læring og utvikling i faget og særlig arbeide med utfordringer knyttet til læringsorienterte vurderinger i holdnings- og trosspørsmål.

;

Studiet legger vekt på bruk av estetiske arbeidsformer og digitale ressurser i faget. En skal særlig arbeide med spørsmål knyttet til nyere religions- og filosofihistorie, aktuelle etiske spørsmål og med sammenlikninger av religioner. Det samme gjelder forskning om minoriteter, modernitet og sekularisering med relevans for skolen.

;

Sentralt i emne 3 er FoU-oppgaven. Oppgaven skal ha en klart formulert problemstilling som det må være mulig å undersøke og utdype. FoU-oppgaven skal gi studentene muligheter til å dokumentere faglig kunnskap og innsikt gjennom belysning og drøfting av et RLE-faglig problem som er relevant i grunnskolen.

;

Studentene skal velge å fordype seg i ett eller flere temaer i fagplanen, og kan velge å skrive en teoretisk oppgave, en empirisk oppgave eller en kombinasjon. En teoretisk oppgave tar utgangspunkt i analyser og drøftinger i aktuelle forskningsarbeider innen et område og oppsummerer og sammenlikner. En empirisk oppgave bygger på ny informasjon som studenten selv samler inn eller bygger videre på analyse av materiale som andre har samlet inn.

;

I oppgaver som bruker materiale studenten selv samler inn, er det et krav at dette innhentes slik at meldeplikten til Norsk senter for forskningsdata (NSD) ikke utløses. Hvis elever under myndighetsalder deltar i undersøkelsen, skal foresatte gi samtykke. Gjennom oppgaven skal studenten dokumentere kjennskap til aktuell forskning på det området som studenten skriver om. Studenten skal bruke teori og annet fagstoff som grunnlag for å undersøke problemstillingen. I metodedelen skal framgangsmåter dokumenteres slik at det er mulig å se hvordan studenten har innhentet og brukt materialet, og hvordan han eller hun har kommet fram til resultatene. Resultatene skal drøftes ut fra alminnelige vitenskapelige krav til pålitelighet og gyldighet.;

Examiners

One internal and one external examiner conduct the assessment of the group examination.

For the individual home examination the exam will be jointly marked by an internal and an external examiner. The external examiner will read a selection of the exam papers and collaborate with the internal examiner in a way that benefits all the students.

Target groups

Peace and Conflict Studies directs itself to

• students who wish to include peace and conflict studies as a part of a bachelor's degree
• professionals (teachers, diplomats, journalists, NGO workers, etc.) and others who seek further education in international and multicultural matters

Admission requirements

Applicants must qualify for university admission in Norway.