PVUS6000 Supervision and Mentoring for Schools and Early Childhood Education an Care Institutions, module 1 Course description

Undervisningen gjennomføres med forelesninger, diskusjoner, gruppearbeid, modellering av gruppeprosesser, studentpresentasjoner og seminarer. Arbeid med utviklingsprosjektet og arbeidskrav legges mellom samlingene. Egenaktivitet er en forutsetning for gjennomføringen. Undervisningen vil i stor grad være problembasert, og det vil bli tatt utgangspunkt i eksempler fra studentenes erfaring som styrer/assisterende styrer.

Studenten skal gjennomføre et utviklingsprosjekt i egen barnehage som skal være knyttet til lederrollen. Gjennom prosjektet skal studenten arbeide systematisk med problemstillinger basert på barnehagens utviklingsbehov. Koblingen til egen lederjobb og barnehageeier ivaretas gjennom presentasjoner og prosessgrupper knyttet til utviklingsprosjektet, casearbeid og ferdighetstrening i prosessgruppen under samlingene.

Hver student blir knyttet til en prosessgruppe ved studiestart, og hver prosessgruppe har en prosessveileder. I gruppene utøver studentene ferdighetstrening, som blant annet kan være kollegaveiledning, refleksjon og observasjon. Slik ferdighetstrening knyttes opp mot teori, undervisning og egen praksis.

Det forventes at studentene benytter elektronisk læringsplattform for å holde seg oppdatert i forhold til informasjon, for innlevering av arbeidskrav og prosjektrapport, til veiledning og til diskusjoner seg imellom og med veiledere.

Etter fullført del 1 har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om veiledning, kommunikasjon og samspill
• kunnskap om veiledning som sentralt kompetanseelement i læringsarbeid med hensyn til profesjonsutvikling av studenter og nyutdannede lærere

Ferdigheter

Studenten

• har ferdigheter i å planlegge, begrunne, gjennomføre og kritisk analysere og diskutere veiledning, kommunikasjonsprosesser og læringsprosesser
• har ferdigheter i å støtte og utfordre i veiledning

Generell kompetanse

Studenten

• har generell kompetanse i å anvende og vurdere ulike veiledningsteorier og -metoder i lærings- og utviklingsprosesser
• har generell kompetanse i å forstå kulturens og kontekstens betydning for veiledning
• har generell kompetanse i å kunne reflektere kritisk over veiledningens bidrag til profesjonell utvikling i skolen

Etter fullført del 2 med fokusområde rettet mot praksislærer i grunnskolelærerutdanningen, har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om de særlige krav og oppgaver som ligger til funksjonen som praksislærer, deriblant god innsikt i utdanningens planverk, forskrifter for praksis, skikkethet m.m.

Ferdigheter

Studenten

• har ferdigheter i kritisk og etisk refleksjon knyttet til ulike sider ved profesjonsutøvelse

Generell kompetanse

Studenten

• har et reflektert forhold til egen veilederrolle, blant annet innenfor rammen av egen organisasjon og relasjonen til universitetet

Etter fullført del 2 med fokusområde rettet mot veileder for nyutdannede i skole, har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om utfordringer knyttet til overgang fra utdanning til yrke
• har kunnskap om hvilke utfordringer nyutdannede står overfor i møte med lærerprofesjonen knyttet til personlige, sosiale og profesjonelle forhold
• har kunnskap om relasjonelle, didaktiske og organisatorisk-administrative forhold som nyutdannete kan møte
• har kunnskap om særlige krav og oppgaver som en veileder av nyutdannede/nytilsatte står overfor

Ferdigheter

Studenten

• har ferdigheter i kritisk og etisk refleksjon knyttet til ulike sider ved profesjonsutøvelse

Generell kompetanse

Studenten

• har et reflektert forhold til egen veilederrolle blant annen innenfor rammen av egen og den nyutdannedes organisasjon

Innføring i veiledning

• Grunnleggende begreper i veiledning
• Teorier og metoder i veiledningen
• Kommunikasjon og samspill
• Profesjonsutvikling i skole
• Etikk, makt og kontroll

Del 2

I del 2 velges det enten veiledning i praksis i skole eller veiledning av nyutdannede lærere i skolen.

Veiledning i praksis i skole

• Å være student i en profesjonsutdanning
• Å være praksislærer
• Veiledning og vurdering
• Fagdidaktisk veiledning og didaktiske analysemodeller som grunnlag for veiledning
• Profesjonskunnskap
• Skolen som praksisarena

Veiledning av nyutdannede lærere

• Fra student til lærer - å være nyutdannet
• Forskning om veiledning av nyutdannede lærere
• Profesjonsutvikling
• Skolen i møte med den nyutdannede
• Tilrettelegging av systemer for veiledning av nyutdannede

Ved bruk av varierte vurderingsformer legges det til rette for at studentene skal kunne dra nytte av sin erfaringsbakgrunn.

Eksamen gjennomføres i siste semester. Avsluttende vurdering er en individuell rapport fra utviklingsprosjekt med påfølgende muntlig eksamen.

Studenten arbeider med rapporten gjennom utdanningens tre semestre, forventet omfang 9000-11000 ord, ca. 30 sider. Muntlig eksamen tar utgangspunkt i rapporten og pensum. Varighet på muntlig eksamen er beregnet til ca. 30 minutter. Nærmere informasjon blir gitt etter studiestart.

Avsluttende vurdering uttrykkes i én karakter ut fra karakterskalaen A-F. Denne karakteren fastsettes etter avsluttet muntlig eksamen. Det benyttes ekstern og intern sensor.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen gjennomføres som ordinær eksamen. Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen fremgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Gjennom studiet skal studentene gjennomføre praktiske veiledningsoppgaver som skal dokumenteres (se oversikt over arbeidskrav). I vurderingen blir det lagt vekt på studentens evne til å knytte sammen teori og praksis. Arbeidskravene skal være gjenstand for vurdering både fra lærer og medstudenter etter kriterier utviklet gjennom studiet. Notatene skal publiseres på universitetets digitale læringsplattform.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskrav del 1

• Gjennomføring av tre veiledningssamtaler, fortrinnsvis med studenter/nyutdannede. Veiledningssamtalene dokumenteres med refleksjonslogg eller muntlig framlegg nærmere beskrevet i studiet.
• Refleksjonslogg på bakgrunn av deltakelse i veiledningsøvelser der rollene veileder, veisøker og observatør blir utprøvd, omfang 1300 ord + /- 10%
• Skriftlig oppsummering av egen utvikling i veilederrollen etter øvelse på samling, omfang 1000 ord +/- 10 %

Arbeidskrav del 2

Fokusområdene «Praksislærer i barnehagelærerutdanningen» og «Praksislærer i grunnskolelærerutdanningene»:

• Fremlegg i grupper, varighet 20 - 30 minutter, over et selvvalgt tema knyttet til studiets innhold. Gruppen leverer et fellesnotat som grunnlag for fremlegget, omfang om lag 350 ord. Temaet belyses med pensumlitteratur.

Fokusområde «Veileder for nyutdannede i skole»:

• Fremlegg i grupper, 20 - 30 minutter, over et selvvalgt tema knyttet til studiets innhold. Gruppen leverer et fellesnotat som grunnlag for fremlegget, omfang om lag 350 ord. Temaet belyses med pensumlitteratur.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

Det er krav om tilstedeværelse i all undervisning. Gjennom studiet skal studentene utvikle praktiske ferdigheter og relasjonskompetanse knyttet til veiledningsmetoder og kommunikasjonsprosesser. Slike ferdigheter og kompetanse kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med blant annet medstudenter og lærere og ved tilstedeværelse i undervisningen.

Manglende deltakelse medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse.

Fravær ut over 20 % kan i enkelte tilfeller kompenseres etter avtale med faglærer.

Gradert karakter A-F.

Vurderingskriterier/karaktergradering

A: Meget høyt kunnskapsnivå. Meget god analytisk evne. Kan bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser solid analytisk forståelse. Kandidaten viser særdeles god kunnskap og særdeles god oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser svært gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen.

B: God oversikt over kunnskapsfeltet. Kan bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser meget god analytisk forståelse. Kandidaten viser god kunnskap og oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen.

C: Kan gjøre greie for de viktigste elementene i fagfeltet. Kan til en viss grad bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser god analytisk evne og forståelse. Kandidater viser god innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker bruken av disse kunnskapselementene

D: Har liten oversikt over de viktigste kunnskapselementene. Kan i liten grad bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser i en viss grad analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser noe innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker i en viss grad bruken av disse kunnskapselementene.

E: Tilfredsstiller minimumskravene. Kan i svært liten grad bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser begrenset analytisk evne og forståelse. Kandidaten har liten oversikt over viktige kunnskapselement i eksamensemnets faglige innhold. Kandidatens kunnskap er ufullstendig og preget av begrenset innsikt i sammenhengene i emnet. Kandidaten behersker i begrenset grad bruken av disse kunnskapselementene.

F (Ikke bestått): Mangler både detaljkunnskap og oversikt. Kandidaten viser svært liten analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser store og åpenbare kunnskapsmangler i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser liten innsikt i sammenhengene i det faglige innholdet. Kandidaten viser liten evne til å bruke kunnskapen.

Det benyttes ekstern og intern sensor.

Opptakskrav

Kvalifiserte søkere må ha utdanning som førskolelærer/barnehagelærer eller annen høgskoleutdanning som gir barnefaglig og pedagogisk kompetanse. I tillegg må søkere være tilsatt som styrer/daglig leder eller assisterende styrer i barnehage og ha faglig ansvar, administrativt ansvar og personalansvar.

Målgruppe

Målgruppen for utdanningen er styrere/daglig ledere og assisterende styrere som ønsker å kvalifisere seg videre for ledelses- og styringsarbeid i barnehagen, og tilbys både nytilsatte og de med lengre erfaring i kommunale og private barnehager.

Godkjent av rektor 1. juni 2011

Godkjent av studieutvalget ved fakultetet 11. mai 2017

Siste revisjon godkjent av prodekan for studier 31. januar 2020

Emneplanen gjelder fra høstsemester 2020

Studiet består av følgende temaer:

1. Rollen som styrer og leder av barnehagen
2. Ledelse av barnehagen som pedagogisk virksomhet
3. Tidlig innsats og inkluderende fellesskap - Samarbeid med andre
4. Utvikling og endring

Det undervises i tema 1 i første semester, tema 2 i andre semester og tema 3 i tredje semester. Tema 4 er gjennomgående i studiets tre semestre.

Tema 1: Rollen som styrer og leder av barnehagen

I dette temaet fokuseres det på den rollen og funksjonen leder i barnehagen har. Undervisningen tar for seg forskning og teori omkring ledelse og organisasjon, og det legges vekt på at den enkelte skal utvikle sine lederferdigheter. Det handler blant annet om å se seg selv som leder, være en trygg og modig leder, møte utfordringer, analysere og definere egen lederrolle, og utvikle lederidentitet.

Kunnskap

Kandidaten har:

• inngående kunnskap om teori og forskning om organisasjon og ledelse
• avansert kunnskap om å skape et godt arbeidsmiljø for alle
• avansert kunnskap om barnehagens interne og eksterne krav

Ferdigheter

Kandidaten kan:

• definere egen lederrolle, utvikle identitet som leder, kartlegge egne lederutfordringer og arbeide med konkrete forbedringsønsker som leder
• tydelig kommunisere krav, forventninger og mål til de ansatte, samt støtte og veilede
• kritisk reflektere, ta initiativ, utnytte spillerom, påvirke og endre rammebetingelser

Generell kompetanse

Kandidaten:

• har integritet, er en modig og trygg leder innad og utad, kan vurdere egen funksjon og rolle i dialog med tilsatte.
• er forutsigbar, tydelig og synlig rollemodell og forbilde
• kan begrunne valg og prioriteringer på bakgrunn av profesjonelt skjønn

Tema 2: Ledelse av barnehagen som pedagogisk virksomhet

Sentralt i dette temaet er at deltakerne skal videreutvikle sine profesjonskunnskaper i barnehagepedagogikk for å kunne ivareta barnehagen som en pedagogisk virksomhet. Det handler blant annet om å utvikle en kultur i barnehagen hvor samfunnsmandatet ivaretas, hvor målsettinger nås, hvor barnehagen er en lærende organisasjon der styrer leder prosesser av faglige og etiske refleksjoner i personalgruppen. Videre omhandler temaet kompetanseutvikling og veiledning.

Kunnskap

Kandidaten har:

• inngående forskningsbasert kunnskap i barnehagepedagogikk, og kunnskap om hvordan ivareta barnehagen som en pedagogisk virksomhet
• avansert kunnskap om å bygge pedagogteam, styrke de ansattes faglige muligheter, utvikle gode profesjonelle læringsfellesskap, betydningen og utvikling av en felles kultur, felles pedagogisk plattform og felles mål
• inngående kunnskap om barnehagen som lærende organisasjon og om organisasjonsbygging

Ferdigheter

Kandidaten kan:

• kritisk reflektere og analysere sammenhenger mellom pedagogisk innhold og offentlig styring
• lede kollektive læringsprosesser
• kunne utvikle barnehagen som organisasjon og dens kultur

Generell kompetanse

Kandidaten:

• kjenner til barnehageansattes aktivitetsplikt og ivaretar denne
• kan veilede, følge opp, motivere og støtte medarbeidere i ulike situasjoner og prosesser i organisasjonen, samt sørge for at alle medarbeidere tar medansvar for arbeidet i barnehagen
• kan sørge for at det pedagogiske arbeidet er i tråd med barnehagelov og rammeplan, inkludert samisk språk og kultur, samt å utvikle en felles forståelse for dette i hele personalgruppa

Tema 3. Tidlig innsats og inkluderende fellesskap - samarbeid med andre

Temaet tar utgangspunkt i at barnehagen skal være inkluderende og legge til rette for at alle barn skal ha et godt tilbud. Barnehagen skal sørge for at barn som trenger ekstra støtte, tidlig får den sosiale, pedagogiske og/eller fysiske tilretteleggingen som er nødvendig for å gi barnet et inkluderende og likeverdig tilbud i samarbeid med foreldre.

Temaet vil også omhandle styrers rolle i samarbeid med andre: styrer skal initiere, legge til rette for og gjennomføre samarbeid med barnevern, helsestasjon og skolen, blant annet for å sikre gode overganger og sørge for at barnehagen ivaretar sin helsefremmende og forebyggende funksjon og at barnehagen bidrar til å utjevne sosiale forskjeller.

Kunnskap

Kandidaten har:

• inngående kunnskap innen teori og forskning på feltet tidlig innsats og inkluderende barnehagemiljø
• avansert kunnskap om samfunnsendringer som syn på barndom, barn som medborgere i et demokrati, ulike familiesammensetninger, sosial ulikhet og mangfoldets betydning
• avansert kunnskap om ulike perspektiver på samarbeid, og ulike former for samarbeid

Ferdigheter

Kandidaten kan:

• utøve og lede en ressursorientert tilnærming i barnehagen som en pedagogisk virksomhet
• forebygge, avdekke, dokumentere og iverksette tiltak
• sikre at barnehagen har innarbeidet rutiner for samarbeid med relevante institusjoner

Generell kompetanse

Kandidaten:

• kan involvere og engasjerer ansatte og foreldre i arbeidet med å nå felles målsetting
• kan utvikle en kultur for samarbeid med andre
• kan håndterer usikkerhet, uklarhet, dilemmaer og konflikter, ha en tydelig kommunikasjon med alle aktører

Tema 4: Utvikling- og endringsarbeid

I temaet er utgangspunktet at ledelse av utviklings- og endringsprosesser er en helt sentral oppgave, og at det kreves gode didaktiske kunnskaper og lederferdigheter. Å forstå hvordan slike prosesser fungerer, å motivere sine ansatte, sørge for refleksjon og medvirkning og arbeide med mål, er sentralt i arbeidet. Ivaretakelse av personalgruppas behov for kompetanseutvikling er her viktig. For å gjennomføre gode prosesser kreves en kultur som tilrettelegger for at barnehagen fungerer som en lærende organisasjon, og at styrer fremmer kritisk refleksjon og felles forståelse av samfunnsmandatet. Dette handler også om å bygge gode profesjonsfellesskap.

Kunnskap

Kandidaten har:

• inngående kunnskap om organisasjonsutvikling, organisasjonslæring, endringsprosesser og beslutningsprosesser
• avansert kunnskap om å lede utviklings- og endringsprosesser, motivere, utvikle og utfordre læringsfellesskapet, og om makt og påvirkning
• avansert kunnskap om barnehagemyndighet, barnehageeier og barnehagens rolle i utviklings- og endringsprosesser

Ferdigheter

Kandidaten kan:

• lede og styre utviklingsprosesser, organisasjonslærings- og endringsprosesser og anvende ulike endringsstrategier
• motivere sine ansatte, støtte kompetanseutvikling, sørge for medvirkning og arbeide med mål
• samarbeide med barnehageeier og andre involverte i utviklings- og endringsprosesser

Generell kompetanse

Kandidaten:

• ivaretar samfunnsmandatet og håndterer foreldrekrav innenfor et slikt mandat
• kan til enhver tid sette seg inn i gjeldende nasjonale og lokale føringer, og bruke sin faglige kunnskap og sitt profesjonelle skjønn til å vurdere, oversette og implementere disse i barnehagen
• utøver etisk bevissthet og kritisk refleksjon