PVUS6000 Supervision and Mentoring for Schools and Early Childhood Education an Care Institutions, module 1 Course description

Profesjonsyrker preges av kontinuerlig endring og utvikling. Profesjonsutøvere har dermed behov for veiledning både under studiene og som en del av en livslang yrkeskarriere. Veiledningsoppgaver er knyttet til ulike sammenhenger: Veiledning av studenter i grunn- og videreutdanning, veiledning av nyutdannede lærere, veiledning av kollegaer og andre og veiledning som ledd i organisasjonsutvikling. Studiet i pedagogisk veiledning i utdanning og yrke tar sikte på å imøtekomme disse behovene. Felles for all veiledning er at evnen til analyse og utvikling av egen veiledningspraksis står sentralt.

Studiet gir en innføring i veiledning og kommunikasjon i lærings- og utviklingsprosesser. Det gir også grunnlag for videre studier i pedagogisk veiledning.

Studiet består av to deler. Del 1 (10 studiepoeng) gir en generell innføring i veiledning. Del 2 (5 studiepoeng) er rettet mot spesifikke fokusområder for skole.

Emnet inneholder følgende alternative fokusområder:

• Praksislærer i grunnskolelærerutdanningene
• Veileder for nyutdannede i skole

Det velges ett fokusområde ved søknad om opptak.

Etter fullført del 1 har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om veiledning, kommunikasjon og samspill
• kunnskap om veiledning som sentralt kompetanseelement i læringsarbeid med hensyn til profesjonsutvikling av studenter og nyutdannede lærere

Ferdigheter

Studenten

• har ferdigheter i å planlegge, begrunne, gjennomføre og kritisk analysere og diskutere veiledning, kommunikasjonsprosesser og læringsprosesser
• har ferdigheter i å støtte og utfordre i veiledning

Generell kompetanse

Studenten

• har generell kompetanse i å anvende og vurdere ulike veiledningsteorier og -metoder i lærings- og utviklingsprosesser
• har generell kompetanse i å forstå kulturens og kontekstens betydning for veiledning
• har generell kompetanse i å kunne reflektere kritisk over veiledningens bidrag til profesjonell utvikling i skolen

Etter fullført del 2 med fokusområde rettet mot praksislærer i grunnskolelærerutdanningen, har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om de særlige krav og oppgaver som ligger til funksjonen som praksislærer, deriblant god innsikt i utdanningens planverk, forskrifter for praksis, skikkethet m.m.

Ferdigheter

Studenten

• har ferdigheter i kritisk og etisk refleksjon knyttet til ulike sider ved profesjonsutøvelse

Generell kompetanse

Studenten

• har et reflektert forhold til egen veilederrolle, blant annet innenfor rammen av egen organisasjon og relasjonen til universitetet

Etter fullført del 2 med fokusområde rettet mot veileder for nyutdannede i skole, har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om utfordringer knyttet til overgang fra utdanning til yrke
• har kunnskap om hvilke utfordringer nyutdannede står overfor i møte med lærerprofesjonen knyttet til personlige, sosiale og profesjonelle forhold
• har kunnskap om relasjonelle, didaktiske og organisatorisk-administrative forhold som nyutdannete kan møte
• har kunnskap om særlige krav og oppgaver som en veileder av nyutdannede/nytilsatte står overfor

Ferdigheter

Studenten

• har ferdigheter i kritisk og etisk refleksjon knyttet til ulike sider ved profesjonsutøvelse

Generell kompetanse

Studenten

• har et reflektert forhold til egen veilederrolle blant annen innenfor rammen av egen og den nyutdannedes organisasjon

Studiet er et deltidsstudium over to semestre. Det er samlings- og nettbasert.

Å bli en kompetent veileder forutsetter læring gjennom praktiske erfaringer med veiledning, refleksjon over eget og andres arbeid og diskusjon med andre. Det vil bli lagt vekt på studentaktive læringsformer - gruppedrøftinger, erfaringsdeling og øvelser.

Både i emnets del 1 og 2 vil studentene bli organisert i grupper som skal arbeide med ulike læringsaktiviteter på samlingene og i mellomperiodene, samt ulike arbeidskrav. Deltakerne må gjennom litteraturstudier, gruppedrøftinger og forelesninger sette seg inn i aktuell teori og gjennom egne veiledningserfaringer tilegne seg relevant kunnskap.

Studiet benytter digital læringsplatform. Studentene forventes å skaffe seg kunnskap om og benytte seg av de digitale mulighetene som finnes på læringsplattformen.

Veiledning vil bli gitt av lærer og medstudenter på et utvalg logger etter nærmere retningslinjer.

Praksis

Studenten gjennomfører veiledningssamtaler på eget arbeidssted som grunnlag for arbeidskrav, fortrinnsvis med student(er) eller nyutdannede.

Gjennom studiet skal studentene gjennomføre praktiske veiledningsoppgaver som skal dokumenteres (se oversikt over arbeidskrav). I vurderingen blir det lagt vekt på studentens evne til å knytte sammen teori og praksis. Arbeidskravene skal være gjenstand for vurdering både fra lærer og medstudenter etter kriterier utviklet gjennom studiet. Notatene skal publiseres på universitetets digitale læringsplattform.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskrav del 1

• Gjennomføring av tre veiledningssamtaler, fortrinnsvis med studenter/nyutdannede. Veiledningssamtalene dokumenteres med refleksjonslogg eller muntlig framlegg nærmere beskrevet i studiet.
• Refleksjonslogg på bakgrunn av deltakelse i veiledningsøvelser der rollene veileder, veisøker og observatør blir utprøvd, omfang 1300 ord + /- 10%
• Skriftlig oppsummering av egen utvikling i veilederrollen etter øvelse på samling, omfang 1000 ord +/- 10 %

Arbeidskrav del 2

Fokusområdene «Praksislærer i barnehagelærerutdanningen» og «Praksislærer i grunnskolelærerutdanningene»:

• Fremlegg i grupper, varighet 20 - 30 minutter, over et selvvalgt tema knyttet til studiets innhold. Gruppen leverer et fellesnotat som grunnlag for fremlegget, omfang om lag 350 ord. Temaet belyses med pensumlitteratur.

Fokusområde «Veileder for nyutdannede i skole»:

• Fremlegg i grupper, 20 - 30 minutter, over et selvvalgt tema knyttet til studiets innhold. Gruppen leverer et fellesnotat som grunnlag for fremlegget, omfang om lag 350 ord. Temaet belyses med pensumlitteratur.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

Det er krav om tilstedeværelse i all undervisning. Gjennom studiet skal studentene utvikle praktiske ferdigheter og relasjonskompetanse knyttet til veiledningsmetoder og kommunikasjonsprosesser. Slike ferdigheter og kompetanse kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med blant annet medstudenter og lærere og ved tilstedeværelse i undervisningen.

Manglende deltakelse medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse.

Fravær ut over 20 % kan i enkelte tilfeller kompenseres etter avtale med faglærer.

None

After completing the course, the student should have the following overall learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

• has advanced interdisciplinary knowledge of climate change, and the societal/psychological/communicational challenges for climate journalism
• has thorough knowledge of both the difficulties and the possibilities of climate change communication in the media and in journalism

Skills

The student

• is able to critically analyze different perceptions and experiences of global climate change in the media
• is able to relate these differences to the global and universal dimensions of climate change for the past, present and future of humanity and life on earth
• can explain and communicate climate change journalistically, with insights from both environmental communication, climate psychologies and perspectives on social change
• can convey climate change journalistically as a dimension to a host of different climate change stories
• can find new and innovative ways to approach global climate change

General competence

The student

• is able to understand the basics of global climate change, with the help of knowledge from both the natural, social and human sciences.
• is well qualified to approach climate change as a justice issue, for example between the North and South, the developed and the developing world
• is well qualified to discuss ethical questions in both science and journalism
• has acquired journalistic skills of combining observations of different experiences of climate change with broader, theoretical perspectives

The course will be based on two to three gatherings of 2-5 days at Oslo Metropolitan University, including lectures, exercises and group work. One of the gatherings, or part of one gathering, may also entail field work/excursions.

The following coursework requirements must have been approved in order for the student to take the exam:

• Coursework 1: Present a text from the reading list in a plenary session of the course where the curricula will be discussed. 5-10 PowerPoint slides.
• Coursework 2: Hand in a term paper draft once during the gatherings. The length of this term paper is 5-10 pages.

The purpose of these work requirements is to ensure progress in both the readings of the curricula and the work with the term paper. All required coursework must be completed and approved by the given deadline in order for the student to take the exam. If one or more coursework requirements have not been approved, the student will be given the opportunity to submit an improved version one time by the given deadline. If the student does not meet the set deadline(s), the student loses the possibility to hand in the paper/hold the presentation, and thereby loses to right to sit for the exam. In case of illness or other valid reasons for absence, the teacher can set an individual deadline for the course requirements.

There are no mandatory activities in the course, with the exception of the above mentioned work requirements.