PSYK2100 Research Methods 1 - Introduction to Quantitative and Qualitative Methodology Course description

Students who complete the course are expected to have the following learning outcomes, defined as knowledge, skills and general competence:

Knowledge

On successful completion of the course, the student:

• has in-depth knowledge within specific topics in robotics and control that supplement the specialisation syllabus.
• is at the forefront of knowledge within the topic of his/her doctoral thesis project.
• has a profound understanding of the state-of-the-art and the latest developments in the field relevant to his/her doctoral thesis.

Skills

On successful completion of the course, the student can:

• apply theoretical knowledge, scientific methods and simulation tools suitable for solving complex robotics and control problems.
• plan and conduct scholarly work within the topic of his/her the doctoral thesis project.
• analyse existing theories, methods and standardised solutions on practical and theoretical engineering problems.

General competence

On successful completion of the course, the student:

• is competent in literature study, self-study and research-based learning
• can apply his/her knowledge and skills to carrying out advanced tasks and projects.
• can communicate issues, analyses and solutions to both specialists and non-specialists.
• can assess the need for, and initiate innovation in his/her field of expertise.

Knowledge:

On successful completion of the course, the student:

• can account for the terminology and models related to ethics in engineering science
• has thorough knowledge of the requirements and standards for registration, processing, and storage of information about of participants in scientific research
• has a deep understanding of the role of scientific, societal and ethical values on their research.

Skills:

On successful completion of the course, the student can:

• present arguments and viewpoints relevant to ethical dilemmas prevalent in engineering science
• analyse and assess arguments relevant to ethics in engineering science in relation to their relevance and validity
• argue for solutions to ethical problems using theories and techniques relevant to engineering science
• deal with complex professional issues with an academic approach and reflect critically on established knowledge and practice in his/her own field in relation to sustainability, ethics and to other engineering disciplines
• reflect deeply on the nature of their research and its contribution to the production of knowledge

General competence:

On successful completion of the course, the student can:

• identify, discuss and reflect upon ethical and societal implications of his/her own research as well as of the applications they enable,
• reflect over values and ethical boundaries within engineering science

Gjennom emnet tilegner kandidatene seg kunnskaper og ferdigheter som setter dem i stand til å navigere og veilede i et stadig mer komplekst digitalt informasjonslandskap. Det innebærer å både kunne søke etter, vurdere søkeresultatet på en kritisk måte og finne fram til relevant og troverdig informasjon og kunnskap. Kildekritikk, medie- og informasjonskompetanse og teknologiutvikling innenfor søk og gjenfinning er sentrale tema i emnet. Kandidatene skal kunne granske informasjonen og aktuelle kilder på en kritisk måte, og forstå teknologiens underliggende virkemåter og påvirkningskraft. Samtidige utfordringer knyttet til desinformasjon, feilinformasjon, falske nyheter, algoritmer og kunstig intelligens vektlegges.

Undervisningsspråk er norsk.

Studieprogrammets innhold og oppbygging (se nedenfor) tar utgangspunkt i følgende seks kompetanseområder definert i forskrift om nasjonal retningslinje for paramedisinutdanning (§ 3):

• Paramedisinsk profesjon, etikk og helserett
• Helse, sykdom og skade
• Operativt ambulansearbeid og beredskap
• Kommunikasjon, samhandling og beslutningstaking
• Kunnskapsbasert praksis, innovasjon og teknologi
• Kvalitet, ledelse og pasientsikkerhet

Studiet er delt inn i 11 obligatoriske emner og omfatter både praktisk og teoretisk undervisning ved universitetet og praksis i helsetjenesten. Hvert studieår teller 60 studiepoeng.

Bachelorprogrammet i paramedisin er satt sammen av medisinske basalfag, kliniske fag og ambulanseoperative fag. Ferdighetstrening, simulering og praksisstudier er en integrert del av studiet og skal sikre at læringsutbyttene oppnås. Det skal være progresjon i studentens kompetanse i løpet av studiet. Emnene bygger på hverandre med gradvis progresjon både når det gjelder teoretisk og praktisk kunnskap for å oppnå tilfredsstillende kompetanse og selvstendighet.

Første studieår er delt i fire emner. I første semester introduseres studentene for paramedisinyrket, blant annet med fokus på temaene pasientsikkerhet, kultur, jus og etikk. Studentene får videre en grunnleggende innføring i de medisinske basalfagene. Andre semester inneholder emnet vurdering og behandling av syke og skadde (del 1), med fokus på innledende kunnskap om akuttmedisin og traumatologi.

Andre studieår inneholder tre emner. I tredje semester har studentene sin første periode med klinisk praksis i ambulansetjenesten. I fjerde semester er det fokus på operativ samhandling på skadestedet samt psykisk helse, krevende kommunikasjon, avhengighetsproblematikk og forebygging av konflikteskalering.

Tredje studieår inneholder fire emner. Femte semester begynner med praksis i primær- og spesialisthelsetjenesten. Etter praksisperioden kommer emnet vurdering og behandling av syke og skadde (del 2) med fokus på sammensatte, behandlingsmessig utfordrende akuttmedisinske problemstillinger og pasientgrupper med særskilte behov. På slutten av femte og gjennom sjette semester arbeider studentene med sin bacheloroppgave og gjennomfører den andre perioden med klinisk praksis i ambulansetjenesten.

Alle emner har avsluttende vurdering. Det vises til emneplanene for en nærmere beskrivelse av innholdet i studiets emner.

Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Timetallet inkluderer både organisert undervisning slik den fremkommer i timeplanen, studentenes selvstudier, arbeidskrav og eksamen.

INTERACT - tverrprofesjonelt undervisningsopplegg som er felles med andre profesjonsutdanninger ved OsloMet

INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth - INTER1100, INTER1200 og INTER1300) er et tverrprofesjonelt undervisningsopplegg ved OsloMet, der studenter fra både helse- og sosialfagene og lærer/barnehagelærerutdanningene møtes i tverrprofesjonelle grupper. Hensikten er å sikre at studentene får kompetanse til å møte samfunnets krav til bedre samordning av tjenester som berører barn og unge. Undervisningsopplegget bygger på pedagogiske prinsipper om interaktivitet og spirallæring, med utstrakt bruk av digitale lærings- og vurderingsverktøy for å understøtte læringen. Undervisningsopplegget gjennomføres i begynnelsen av januar hvert studieår. For mer informasjon, se:

https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/interact

Det er krav til deltakelse i INTERACT (INTER1100, INTER1200 og INTER1300), som må være godkjent for å få tildelt vitnemål.

Progresjon i studiet

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:

• Første studieår må være bestått for å kunne påbegynne andre studieår*
• Første og andre studieår må være bestått for å kunne påbegynne tredje studieår

* Unntak fra progresjonskravet:

• Deleksamen 2 legemiddelregning i emnet PMED1300 Farmakologi og legemiddelregning er unntatt fra progresjonskravet, men må være bestått før studenten kan påbegynne tredje studieår.

Økende globalisering av arbeidsmarkedet og raske samfunnsendringer gjør at det blir stadig viktigere med internasjonal profesjonell erfaring, språk- og kulturkunnskap. Internasjonalisering bidrar til å oppnå bedre studiekvalitet og styrker fagmiljøet ved utdanningen, samtidig som det forbereder studentene til å bli globale borgere og tilegne seg nye perspektiver.

Fokus på flerkulturelle og globale problemstillinger i studiet forbereder studenten til å arbeide profesjonelt i et flerkulturelt samfunn. I paramedisinstudiet brukes mye internasjonal faglitteratur, som gir studentene tilgang til fagterminologi på engelsk og relevant kunnskap om aktuelle internasjonale faglige trender.

Internasjonalisering skjer både gjennom aktiviteter hjemme på campus og ved inn- og utveksling av studenter og ansatte mellom OsloMet og utenlandske utdanningsinstitusjoner.

OsloMet har utvekslingsavtaler med universiteter og høgskoler i Europa. Utveksling kan være aktuelt:

• i fjerde semester, i forbindelse med emnet PMED2110 Psykisk helse, rus og kommunikasjon (20 stp)
• i sjette semester, i forbindelse med emnene PMEDPRA30 Klinisk praksis i ambulansetjenesten (10 stp) og PMED3900 Bacheloroppgave (15 stp)

Utveksling forutsetter at samarbeidsinstitusjonen kan tilby undervisning innenfor fagområder som tilsvarer fagområdene som dekkes ved OsloMet i utvekslingssemesteret.

Vårsemesteret er tilrettelagt for å ta imot studenter fra utenlandske utdanningsinstitusjoner. For innreisende studenter kan utdanningen eksempelvis tilby følgende emnekombinasjoner:

• PMED3010 Vurdering og behandling av syke og skadde, del 2 (15 stp) og PMED3900 Bacheloroppgaven (15 stp)
• PMED1410 Vurdering og behandling av syke og skadde, del 1 (25 stp)

Det kan også være aktuelt å tilby disse emnene i kombinasjon med emner tilknyttet andre studieprogrammer ved Fakultet for helsevitenskap.

I tillegg er det gjennom Nordplus etablert et Nordparamedic-samarbeid, hvor det er mulig med ut- og innveksling inntil to uker i sjette semester. Det vises ellers til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold.

Undervisningen i emnet PMED3010 vil normalt foregå på engelsk. Andre emner kan også tilrettelegges på engelsk for internasjonale studenter ved behov. Studentene kan velge om de vil skrive sin bacheloroppgave på engelsk eller norsk. Studenter som reiser ut, må skrive oppgaven på engelsk dersom utvekslingsoppholdet er utenfor Skandinavia.

Arbeidskrav er alle former for arbeid, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen eller gjennomføre praksisstudier. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan.

Hensikten med arbeidskravene er å:

• fremme progresjon og faglig utvikling i utdanningen
• stimulere til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap

Studiet har hovedsakelig arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, skriftlige arbeider og praktiske tester.

Obligatorisk tilstedeværelse

Utdanningen vektlegger et sosialt læringsmiljø med studentaktive læringsformer. For å utvikle kunnskap, ferdigheter, skikkethet og klinisk kompetanse, forventes det at studentene er til stede i timeplanfestet undervisning. Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlige for å ha kompetanse som paramedisiner, og hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom selvstudier alene.

Det kreves:

• 90 prosent tilstedeværelse ved all simulerings- og ferdighetstrening
• 90 prosent tilstedeværelse ved alle former for praksis
• 80 prosent tilstedeværelse på seminarer og studiegrupper

Det kan også være krav om tilstedeværelse i andre aktiviteter. Undervisningsaktiviteter som er underlagt krav om tilstedeværelse, vil være merket som obligatorisk i studentens timeplan.

Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil emneansvarlig vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Fravær fra obligatorisk undervisning som ikke kan kompenseres kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

For praksisstudier i ambulansetjenesten gjelder egne bestemmelser om tilstedeværelse. For mer informasjon, se «Vurdering av praksis» nedenfor.

Skriftlige arbeider

Flere emner har skriftlige arbeider som arbeidskrav. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må omarbeides før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

For skriftlige arbeidskrav knyttet til praksis i ambulansetjenesten gjelder egne bestemmelser, se emneplanene for PMEDPRA10 og PMEDPRA30 for nærmere informasjon.

Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, frister etc. fremgår av undervisningsplanen for det enkelte emne.

Praktiske tester

Praktiske ferdigheter som er vesentlige for yrkesutøvelsen prøves gjennom praktiske tester. Dersom studenten får ikke godkjent på en praktisk test vil det bli tilrettelagt for ytterligere ett forsøk før ordinær eksamen. Studenten kan ikke fremstille seg til ordinær eksamen dersom den praktiske testen ikke er godkjent etter to forsøk.

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

For den praktiske testen knyttet til praksis i ambulansetjenesten i emnet PMEDPRA30 gjelder egne bestemmelser, se emneplanen for nærmere informasjon.

Pass or fail.

All support material is allowed as long as source reference and quotation technique requirements are applied.

Eksamen i emnet er en individuell semesteroppgave med omfang på 19000-24000 tegn inkludert mellomrom. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial/ Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

En student kan ved ikke bestått levere omarbeidet versjon av semesteroppgaven til sensur én gang.