EPN-V2

PSYK1600 Organizational Understanding and Work Lfe Course description

Course name in Norwegian
Organisasjonsforståelse og arbeidsliv
Study programme
Bachelor's Programme in Psychology with an Emphasis on Behavior Analysis
Weight
10.0 ECTS
Year of study
2019/2020
Course history

Introduction

The course provides an introduction to organisation theory and how different ways of thinking in the organisation of work are linked to the development of society, from the emergence of the industrial society to today’s knowledge society. Particular emphasis is placed on understanding processes that contribute to stability and change in organisations.

Required preliminary courses

Mangfoldsledelse i barnehage er en videreutdanning opprettet på oppdrag fra Bydel Søndre Nordstrand i forbindelse med Områdesatsingen i Oslo kommune. Områdesatsingen er et samarbeid mellom stat og kommune og er et virkemiddel for å bidra til bedre levekår i byområder med store levekårsutfordringer. Oppvekst og utdanning er ett av innsatsområdene i områdesatsingen, og studiet Mangfoldsledelse i barnehage skal i den sammenheng bidra til å styrke barnehagestyreres mangfoldskompetanse knyttet til de særlige levekårsutfordringene som ligger til de aktuelle bydelene i Områdesatsingen.

Endringer i samfunnet og endringer i barnehagefeltet påvirker ledere i barnehagen og deres ledelsesoppgaver. En generell endring i samfunnet er økende grad av mangfold, noe som gjenspeiles blant de ansatte i barnehagen, samt i familiene og i barnegruppene. Kompleksiteten innebærer at det stilles større krav til barnehageledere.

EmnetMangfoldsledelse i barnehage tar utgangspunkt i økt kulturell kompleksitet i det norske samfunnet. Dette ses i sammenheng med andre mangfolds- og forskjellsdimensjoner som etnisk bakgrunn, kjønn, sosial klasse og religion. Studentenes ledererfaringer og kritiske perspektiver er sentrale i tilnærmingen til ledelse i en mangfoldig barnehage, blant annet knyttet til ulike maktposisjoner, innenforskap og utenforskap i barnehagefellesskapet.

Sentrale overordnede temaer omhandler ledelse av utviklingsprosesser i barnehagen, ledelse av demokratiske prosesser og uenighetsfellesskap, og ledelse av refleksjons- og kommunikasjonsprosesser knyttet til posisjoner og relasjoner.

Fullført og bestått emne kan, etter søknad, innpasses som del av masterprogrammet i Barnehagekunnskap (120 studiepoeng) ved OsloMet. Kandidater må søke om opptak til masterstudiet på ordinær måte, basert på de opptakskriterier som gjelder for masterstudiet (inkludert karakterkrav).

Learning outcomes

Ingen.

Teaching and learning methods

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har avansert kunnskap om barnehageprofesjonen i et mangfoldig samfunn
  • har inngående kunnskap om teorier om ledelse av mangfold i ansattgruppen, foresattegruppen og barnegruppen i barnehagen
  • har omfattende kunnskap om å lede utvikling av mangfoldskompetanse i barnehagen
  • har bred kunnskap om faglige problemstillinger i barnehagehverdagen knyttet til maktrelasjoner og ulike forskjells- og mangfoldskategorier

Ferdigheter

Studenten

  • kan analysere, og kritisk reflektere, over teorier og metoder knyttet til ledelse i en mangfoldig barnehage
  • kan planlegge, gjennomføre og evaluere et faglig utviklingsarbeid i barnehagen
  • kan analysere og vurdere relevante styringsdokumenter på barnehagefeltet og lede faglige refleksjoner i barnehagepersonalet

Generell kompetanse

Studenten

  • kan identifisere og analysere profesjonsetiske problemstillinger knyttet til ledelse av mangfold i ansattgruppen, foresattegruppen og barnegruppen i barnehagen
  • kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter i mangfoldsledelse til nytenking og for å utvikle nye prosjekter i barnehagen i et samfunn og nærmiljø i endring
  • kan reflektere kritisk over egne og andres verdier og normer/oppfatninger og barnehagens faglige virksomhet i møte med barn, foresatte og ansatte
  • kan formidle faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til allmennheten

Course requirements

Studiet er samlingsbasert med to fysiske samlinger à to dager per semester. Samlingene foregår på OsloMet, studiested Pilestredet. Digitale læringsformer og universitetets læringsplattform anvendes til studentaktiv læring mellom samlingene.

Undervisningen legges til de fysiske samlingene på universitetets område og gis som forelesninger, seminarer og veiledning. Studentaktive læringsformer vektlegges. Gjennom forelesninger og seminarundervisning skal studentene tilegne seg teoretisk kunnskap og opparbeide praktiske ferdigheter til å gjennomføre et prosjekt knyttet til mangfoldsledelse i barnehagen. Studentene skal planlegge og gjennomføre et aksjonsforskningsprosjekt i barnehagen som gir trening i mangfoldsledelse på ulike nivåer, og som involverer personalet.

Assessment

Retten til å avlegge eksamen forutsetter at følgende arbeidskrav er godkjent:

  1. Individuell, skriftlig oppgave, omfang 1200 ord (+/- 10%). Studenten skal utarbeide tema, problemstilling og prosjektbeskrivelse for prosjekt i barnehagen i samarbeid med barnehagepersonalet. Prosjektet må begrunnes i relevante styringsdokumenter for barnehagen og settes inn i en samfunnsmessig kontekst
  2. Individuell, skriftlig oppgave, omfang 1200 ord (+/- 10%). Studenten skal redegjøre for planlegging og gjennomføring av aksjon i samarbeid med personalet som involverer foresatte, samt dokumentere og diskutere dette i etterkant.
  3. Individuell, skriftlig oppgave, omfang 1200 ord (+/- 10%). Studenten skal redegjøre for planlegging og gjennomføring av aksjon i samarbeid med personalet som involverer barna, samt dokumentere og diskutere dette i etterkant.

Formål med arbeidskravene er å sikre faglig utvikling og å gi studenten tilstrekkelig tilbakemelding og faglig veiledning. Arbeidskravene danner grunnlag for studentens arbeid med den avsluttende semesteroppgaven.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til «godkjent» eller «ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «ikke godkjent», har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk og trekkes fra eksamen.

;

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Det er krav om tilstedeværelse på minst 80 prosent av samlingene på OsloMet. Dette begrunnes med at studentene i de fysiske samlingene skal arbeide med refleksjon og læringsprosesser i grupper, med relevans for profesjonsrollen og pedagogisk arbeid i barnehagen. Kravet om tilstedeværelse har sitt utgangspunkt i målet med læringsutbyttene for videreutdanningen der læring utvikles gjennom samarbeid, utprøving og praktisk arbeid med medstudenter og lærere.

Fravær utover 20 prosent, eller mer enn én samling, medfører at studenten blir trukket fra eksamen i emnet. Studenter som overstiger fraværskvoten på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil etter vurdering av studieleder og avtale med fagansvarlig kunne få alternative oppgaver. Slike alternative oppgaver gis ikke studenter som har fravær som overstiger 50 prosent, uansett fraværsgrunn.

Permitted exam materials and equipment

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om faglige og fagdidaktiske teorier og metoder i geografi, historie og samfunnskunnskap
  • har kunnskap om vurdering for læring i samfunnsfag
  • har kunnskap om skolefaget samfunnsfag og samfunnsfagets styringsdokumenter i et historisk perspektiv
  • har kunnskap om samspillet mellom mennesker, teknologi og natur med vekt på ressursfordeling og bærekraftig utvikling til ulike tider: I jeger-/sanker-samfunnet, jordbrukssamfunnet, industrisamfunnet og det postindustrielle samfunnet
  • har kunnskap om sted og landskap som natur, kultur og historie
  • har kunnskap om hovedtrekk i norsk og internasjonal historie
  • har kunnskap om ulike perspektiver på bruk av IKT i samfunnsfagundervisningen og barn og unges digitale hverdag, digitale dømmekraft og samfunnsdeltakelse
  • har kunnskap om samarbeid og konflikt omkring bærekraftig utvikling, FN og menneskerettigheter i et nasjonalt og globalt perspektiv
  • har kunnskap om ideologier, makt og det norske styringssystem
  • har kunnskap om medborgerskap, demokrati og demokratiseringsprosesser
  • har kunnskap om samene som urfolk og de nasjonale minoritetene
  • har kunnskap om kulturelt mangfold, globalisering og migrasjon
  • har kunnskap om sosialisering, identitetsdanning og ulikhet i et samfunnsfaglig perspektiv

Ferdigheter

Studenten

  • kan anvende faglige og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter i geografi, historie og samfunnskunnskap i henhold til gjeldende læreplan
  • kan planlegge elevers læringsarbeid og gi læringsrettede tilbakemeldinger, inkludert gjennom bruk av digitale medier.
  • kan finne, tolke og vurdere ulike typer kilder for å legge til rette for gode læringsprosesser;;
  • kan fremme bærekraftig handlingskompetanse og aktivt demokratisk medborgerskap hos elevene
  • kan arbeide med verdier og holdninger i samfunnsfag, stimulere til undring og respekt for mangfold og bruke dette som en ressurs i arbeidet med elevene
  • kan fremme politisk sosialisering og kritisk tenkning omkring samfunnsfaglige spørsmål hos barn og unge

Generell kompetanse

Studenten

  • har overblikk over perioder og utviklingsmønstre og kan gjøre greie for hvordan historie og kultur blir konstruert ;
  • kan reflektere om forholdet mellom individ og samfunn, og i dimensjonene tid og sted
  • kan legge til rette for demokratisk læringsfellesskap ;
  • kan stimulere til at elevene kan undersøke selv, samarbeide og ta ansvar
  • kan reflektere kritisk omkring læremidler og læringsressurser i samfunnsfag

Grading scale

Se fagplanen.

Examiners

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Nærmere informasjon finnes i den innledende fagplandelen.

Estetisk arbeidskrav

Studentene utformer et estetisk arbeidskrav knyttet til ett av emnets undervisningstemaer, som f. eks. et storyline-produkt. Arbeidet gjøres i grupper på ca. fire studenter, og produktet presenteres gjennom et kort muntlig framlegg for klassen støttet av en digital presentasjon. Formålet med arbeidskravet er å fremme estetiske arbeidsformer i arbeid med fagstoff.

Undervisningsopplegg og skriftlig fagtekst

Studentene utvikler et undervisningsopplegg knyttet til ett av emnets undervisningstemaer. Arbeidet gjøres i grupper på ca. fire studenter, og opplegget presenteres med muntlig framlegg på ca. 15 minutter. Studentene skriver en individuell fagtekst på bakgrunn av undervisningsopplegget. Omfang 2000 ord (+/-10%). Formålet med arbeidskravet er å utvikle studentenes muntlige og skriftlige ferdigheter, samt faglige og fagdidaktiske refleksjoner.

Gruppepresentasjon av praksiserfaringer

Praksisgruppene presenterer en problemstilling som bygger på erfaringer fra praksis. Problemstillingen skal begrunnes og drøftes i lys av faglitteratur og fagdidaktisk litteratur. Omfang av gruppepresentasjon er ca. 10 minutter. Gruppens presentasjon danner grunnlaget for den individuelle fagteksten som utgjør deleksamen 1.

Det er i tillegg krav om at studenten må gjennomføre flerfaglig arbeidskrav for å få avlegge eksamen i emnet. Se programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 for nærmere informasjon om arbeidskravene.

Deltakelse på ekskursjon

I løpet av semesteret blir det gjennomført en eller flere kortvarige endagsekskursjoner, med obligatorisk deltagelse. Ekskursjonen(e) vil være tilknyttet sentrale undervisningstemaer i semesteret og vil kunne kreve studentaktivitet både i forkant og etterkant, så vel som underveis i ekskursjonen. Eksempler på mulige ekskursjonsmål er Demokratisenteret på Eidsvoll og Hovedøya. Ekskursjonenes formål er å utvikle faglig kompetanse i samfunnsfag, samt ekskursjon og bruk av lokal- og utemiljø som metode.;

Refleksjonsnotat fra ekskursjon

Individuelt didaktisk refleksjonsnotat knyttet til en gjennomført samfunnsfaglig ekskursjon. Refleksjonsnotatet skal inneholde forberedelse til ekskursjonen, hvordan elevene kan aktiviseres faglig underveis i ekskursjonen og relevant etterarbeid. I tillegg skal notatet inneholde didaktiske begrunnelser for opplegget og drøfting av det faglige innholdet. Opplegget skal forankres i gjeldende lærerplan. Omfang 1000 ord (+/-10 %) Formålet med arbeidskravet er å få kjennskap til ekskursjon som undervisningsmetode i samfunnsfagopplæringen.

Deltakelse på eksamensseminar

Deltakelse på eksamensseminar der studentene legger fram løsningsforslag i grupper eller individuelt til tenkte eksamensoppgaver. Omfanget av presentasjonene er ca. 10 minutter.