PS9350 Theories in Library and Information Science (7,5 ECTS) Course description

The subject is mandatory for all candidates in the Information, Library and Archival specialization. The candidates are encouraged to complete the course early in their studies.

No prerequisites.

Knowledge

The candidate has in-depth knowledge of

• the development and institutionalization of library and information science as a field of research
• an understanding of the concept of information and the relationship between information, knowlege, and culture
• the intellectual foundation for and theoretical perspective of the field's core areas
• the academic/professional debate of what the platform of library and information science consists of

Skills

The candidate is able to

• place his/her dissertation project in a library and information science theory and research tradition
• communicate with researchers in the field and other students across sub- academic areas that the candidates chose to specialize in
• reflectively discuss the relationship between library and information science as an area of research and practice

The subject consists of seminars, lectures and independent studies. The pedagogical approach involves active participation in seminars/lectures, and commenting on presentations from the other students.

Participation is mandatory and expected in all lectures and seminars. Only a minor absence can be accepted in certain circumstances after application.

The candidate shall write an essay of approximately 4.500 - 5.500 words. The essay shall be handed in no later than 2 months after the subject is concluded.

If an essay is considered not passed, the candidate may submit a revised essay once within a specified time.

All examination support material is allowed as long as source reference and quotation technique requirements are applied.

Emnet omhandler nukleærmedisinske metoder for diagnostikk og behandling av sykdommer. Det legges vekt på kunnskap om strålevern, samt de forskjellige typer ioniserende strålings medisinske anvendelsesområder. Videre fokuseres det på nukleærmedisinske avbildnings- og deteksjonsprinsipper og på hvordan radiofamaka blir produsert og tillaget sterilt på nukleærmedisinske avdelinger. Diskusjon og refleksjon om etiske utfordringer knyttet til arbeid på nukleærmedisinske avdelinger er også en viktig del av emnet.

Nukleærmedisinske metoder tilhører kategorien molekylær bildedanning, mens andre metoder i denne kategorien ligger i MABIO4700 Molekylær bildediagnostikk.

Studenten må være tatt opp på studiet. Emnet tilbys også som enkeltemne.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om radioaktive legemidlers kjemiske, biologiske og farmakokinetiske egenskaper
• har avansert kunnskap om de vanligste nukleærmedisinske kliniske undersøkelser og terapier og disse metodenes relevans i forhold til forskjellige sykdommer og sykdomsmekanismer
• har avansert kunnskap om nukleærmedisinsk bildetaking og bearbeiding av bilder
• har inngående kunnskap om hva som karakteriserer de forskjellige typer radioaktiv stråling
• har inngående kunnskap om prinsippene for kvalitetskontroll av nukleærmedisinsk utstyr og preparater
• har inngående kunnskap om tillaging av radiofarmaka
• kan redegjøre for gjeldende strålevernbestemmelser innenfor det nukleærmedisinske fagområdet

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende medisinsk-teknisk utstyr i nukleærmedisinske avdelinger
• behersker rutinemessig kvalitetskontroll av utstyr og preparater
• behersker aseptisk arbeidsteknikk og vet hvordan man kan beskytte seg selv og andre mot kontaminering og smitte ved preparering av radiofarmaka
• kan bruke sikkerhetsutstyr ved håndtering av radioaktivitet

Generell kompetanse

Studenten kan

• sette seg inn i nye metoder og apparater som brukes i nukleærmedisin med vekt på anvendelsesområder, muligheter og begrensninger