PRG6200 Programming for Teachers, Level 5-10, Subject 2 Course description

Emnet tar for seg mer avansert programmering og har fokus på didaktisk tilnærming til programmering i skolen.

Innføring i programmering for lærere for trinn 5-10, emne 1.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• Har kunnskap om utvikling og oppbygging av tekstbaserte program
• Har kunnskap om prinsipper og metoder for utprøving og feilfinning
• Har kunnskap om ulike tekstbaserte programmeringsspråk og -verktøy
• Har kunnskap om bruk av programmeringsprinsipper: løkker, betingelser, variabler, funksjoner i tekstbaserte programmeringsspråk
• Har kunnskap om tilrettelegging for undervisning og læring i og med programmering
• Har kjennskap til forsknings- og utviklingsarbeid om programmering i skolen

Ferdigheter

Studenten

• Kan identifisere og dekomponere et problem, og utforme løsninger som gjør bruk av tekstbasert programmering
• Kan dokumentere, teste og feilsøke tekstbasert programmeringskode
• Kan generalisere, tilpasse og videreutvikle eksisterende programkode og algoritmer
• Kan planlegge og gjennomføre undervisning for og med programmering i skolen
• Kan veilede og vurdere elevers prosess og produkt i arbeid med algoritmisk tenkning og tekstbasert programmering

Generell kompetanse

Studenten

• Kan kommunisere kunnskap om algoritmisk tenkning og programmering i profesjonsfellesskapet
• Kan reflektere over programmering i skolen, i læreplan og integrert i fag
• Kan reflektere over bruk av programmering i undervisning og læring
• Kan reflektere over hvordan programmering kan ses i sammenheng med kreativitet, estetiske arbeidsformer, samarbeid, problemløsning, kritisk tenkning og dybdelæring
• Har innsikt i etiske problemstillinger relatert til programmering

Eksamen er ei individuell semesteroppgåve der studentane vel sjanger og tema i samråd med emneansvarleg. Omfang er 12-14 sider. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

Kandidatar som ikkje består ordinær eksamen, kan framstille seg til ny/utsett eksamen. Ein student kan ved ikkje bestått levere omarbeidd versjon til sensur éin gong.

Studiet er helt nettbasert, men krever at studentene følger en gitt plan og progresjon, for å skape et felles læringsmiljø med øvrige deltakere og involverte lærere. Studiet vil ta i bruk instruksjonsvideoer, nettbaserte forelesninger og diskusjoner og det vil bli gitt tilbud om veiledning i nettmøter.

Studiet forutsetter studentaktivitet knyttet til praktiske øvingsoppgaver, samarbeid, refleksjoner, medstudentvurderinger og erfaringsdeling på egen arbeidsplass.

Praksis

Det er ingen praksisopplæring knyttet til emnet.

Det er to arbeidskrav på emnet. Retten til å avlegge eksamen forutsetter at begge arbeidskravene er godkjent.

• Arbeidskrav 1:

1. Del 1: Individuell programmeringskode, med dokumentasjon.
2. Del 2:Gruppearbeid: Refleksjonsnotat med vurdering av programmeringskodene fra del 1 (om lag 400 ord per gruppemedlem + 400 ord felles).

• Arbeidskrav 2:

1. Individuelt eller i gruppe sammen: utvikle, gjennomføre og reflektere over undervisningsopplegg i tekstbasert programmering med kunnskapsdeling i profesjonsfellesskap på egen arbeidplass (om lag 1000 ord).

For utfyllende informasjon om arbeidskrav, se programplanen.

Ulike aktørar, interessentar og lesarar legg ulik meining i kva lesing er, forvandlingane i dei litterære og mediale økosystema endrar lesingas plass og funksjon likesom føresetnadene for individuelle og institusjonelle perspektiv på lesing.

Så kva snakkar vi om når vi snakkar om lesing, og kva for ideologiske føringar ligg under måten lesing vert omtalt på i ulike samanhengar? Emnet følgjer to kryssande spor.

For det første utforskar vi kva lesing er og kan vere for ulike individ og grupper i ulike samanhengar. Blikket vert retta mot kompleksiteten i lesing forstått som ein praksis og eit fenomen med til dømes kroppslege, affektive, materielle og teknologiske dimensjonar.

Emnet rettar for det andre eit kritisk søkelys mot korleis lesing vert konstruert sosialt. Vi undersøker kva kunnskapsgrunnlag, normer og verdiar som ligg under aktuelle, men òg historiske, ytringar om lesing som til dømes formidlingstiltak, politiske styringsdokument, pedagogiske opplegg eller kunstnariske og litterære verk.

Undervisningsspråk er norsk

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgande totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• inngåande kunnskap om kva lesing er og kan vere.
• inngåande kunnskap om korleis ytringar om lesing målber bestemte interesser og normer.
• har inngåande kunnskap om korleis individuelle og institusjonelle ytringar om lesing speglar førestillingar om kva lesing er og kan vere.

Ferdigheiter

Studenten kan

• kritisk analysere og fortolke ytringar om lesing.
• argumentere sjølvstendig og fagleg for val som vedkjem tilhøvet mellom lesing, litteratur og andre media.
• ta sjølvstendige og fagleg grunngjeve standpunkt i debattar om lesing.

Generell kompetanse

Studenten

• Kan forstå og reflektere kritisk over korleis ulike tekstar kan bli lese på ulike måtar.
• Har evne til å lese og formidle tekstar og fenomen i ulike perspektiv.

Undervisninga er organisert i fysiske samlingar.

Arbeidsformene vekslar mellom sjølvstudium, førelesingar og diskusjonar i gruppe og plenum.

Studentane får rettleiing og tilbakemelding gjennom den dialogbaserte undervisninga.

Ingen arbeidskrav eller obligatoriske aktivitetar.