PRG6100 Introduction to Programming for Teachers, Level 5-10 Course description

Læringsutbyttebeskrivelsene i programplan og emnebeskrivelser er utarbeidet i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring som ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet i desember 2011.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i tråd med forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning.

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag, og det helhetlige opplæringsløpet fra ungdomstrinnet til endt fag- eller yrkesopplæring (8. - 13. trinn)
• har kunnskap om helse-, skole- og oppvekstsektorens oppbygning og organisering, og om gjeldende lovverk og styringsdokumenter for den enkelte sektor
• har bred kunnskap om pedagogikk og yrkesdidaktikk, om fellestrekk og forskjeller mellom yrkene som inngår i utdanningsprogrammet og dybdekunnskap innen eget primæryrke
• kan sette yrkesopplæring og yrkesutøvelse i helse- og oppvekstfaglige yrker inn i et bredt historisk, kulturelt og globalt perspektiv
• har bred kunnskap om de helse- og omsorgsutfordringer som helse- og oppvekstfaglige yrkesutøvere vil møte i sin yrkesutøvelse, og om forebyggende helsearbeid rettet mot ulike brukergrupper
• har bred kunnskap om ungdomskultur, barn og unges helse, utvikling og læring og om ungdom i vanskelige situasjoner
• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen innenfor det yrkespedagogiske og det yrkesfaglige området, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet

Ferdigheter

Kandidaten

• kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant fag- og yrkesopplæring tilpasset elevenes/lærlingenes behov
• kan vurdere hvilke krav til kompetanse og personlige egnethet som de enkelte yrkene innen utdanningsprogrammet stiller, og kan anvende sine yrkesfaglige, pedagogiske og yrkesdidaktiske kunnskaper til å gi en variert og relevant opplæring
• kan identifisere grunnleggende ferdigheter som er sentrale for yrkene i utdanningsområdet, og integrere et systematisk arbeid med disse i opplæringen
• kan vurdere, og dokumentere elevers/lærlingers læring og utvikling, gi læringsfokuserte tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring
• kan analysere egne behov for kompetanseheving, og kan reflektere over og videreutvikle egen yrkesutøvelse i lys av aktuell forskning og samfunnsmessige og kulturelle endringer
• kan orientere seg i faglitteratur og aktuelle forskningsresultater, forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier, og kunne gjennomføre yrkesfaglig og pedagogisk utviklingsarbeid

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i helse- og oppvekstsektorens verdigrunnlag, fag- og yrkesetiske problemstillinger og dilemmaer, og kan arbeide systematisk med dannelse av eleven/lærlingen som yrkesutøver
• kan gjennom faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne, skape et konstruktivt og inkluderende læringsmiljø, og motivere for elevenes/lærlingenes læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet
• kan kommunisere og samhandle med mennesker uavhengig av sosial, religiøs og etnisk bakgrunn, og kan bygge gode relasjoner til elever/lærlinger, kolleger, foresatte og andre aktuelle samarbeidspartnere
• kan legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen
• har endrings- og utviklingskompetanse til å møte framtidens behov i skole, arbeids- og samfunnsliv, og kan videreutvikle skolen som en institusjon for læring og dannelse i et demokratisk samfunn

Bachelorutdanningen for yrkesfaglærer i helse- og oppvekstfag har et omfang på 180 studiepoeng (stp) og består av

• profesjonsfag 60 stp med veiledet yrkespedagogisk praksis - pedagogikk 30 stp og yrkesdidaktikk 30 stp
• yrkesfag 120 stp med veiledet yrkesfaglig praksis - yrkesfaglig bredde 60 stp yrkesfaglig dybde 60 stp

Veiledet yrkespedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring inngår som en integrert del av de ulike emnene i studiet.

Utdanningen organiseres i to emnegrupper

• emnegruppe 1: Ledelse av læreprosesser - ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv
• emnegruppe 2: Skolen i samfunnet - ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et organisasjons- og samfunnsperspektiv

Studiets innhold konsentreres om ledelse av læringsprosesser på ulike læringsarenaer med fokus på pedagogiske, yrkesdidaktiske, faglige og etiske kompetansekrav i det daglige arbeidet med elever/lærlinger. Opplæringen skal omfatte kjerneoppgaver som kartlegging, planlegging, tilrettelegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av læreprosesser som er tilpasset den enkelte elev/lærling og klasse/gruppe. I tillegg skal studiet gi kunnskap om skolens plass i samfunnet. Dette innebærer forståelse for skolens mandat, virksomhetens mål og egenart som organisasjon, arbeidsplass og læringsarena.

Alle emnene er knyttet opp mot emnegruppe 1 og/eller emnegruppe 2. Første studieår har størst fokus på ledelse av læringsprosesser i et individ- og gruppeperspektiv (emnegruppe 1), mens andre studieår omhandler både ledelse av læring og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv og i et organisasjons- og samfunnsperspektiv (emnegruppe 1 og 2). I tredje studieår er fokuset størst på læring og utviklingsarbeid i et organisasjons- og samfunnsperspektiv (emnegruppe 2). Se tabell side 9.

For at studentene skal utvikle en bred og helhetlig kompetanse, hentes kunnskapsgrunnlaget fra både samfunnsvitenskapelige, humanistiske og naturvitenskapelige fagområder.

Profesjonsfag

Studiet i pedagogikk gir forståelse for hvordan barn, unge og voksne utvikler kunnskaper, ferdigheter og holdninger - og hvordan dette skjer i et samspill mellom individuelle og samfunnsmessige forhold. Arbeidet med pedagogisk teori skal belyse betingelser for, og prosesser som angår undervisning og læring i skole og arbeidsliv. Pedagogisk teori skal også bidra med tolknings- og analyseredskaper for det praktiske lærerarbeidet og som referanseramme for studentenes praksiserfaringer. Pedagogikken skal gi grunnlag for refleksjon og valg i undervisningsplanlegging. Faginnholdet er rettet mot pedagogiske spørsmål relatert til yrkesutdanning og kunnskapsutvikling i skole og arbeidsliv.

Yrkesdidaktikk omfatter sentrale spørsmål som ligger i skjæringsfeltet mellom yrkesutøvelsen og opplæringen til denne. Yrkesdidaktikk er rettet mot planlegging, gjennomføring og kritisk vurdering av undervisning og læring, der en tar utgangspunkt i yrkesoppgavene.

Innholdskomponenter

• den menneskelige faktor i opplæring, pedagogisk psykologi
• læringsteorier og læringsstrategier
• lærerrollen og etikk
• utdanningsorganisasjoner, samt lover, forskrifter, læreplaner og andre styringsdokumenter fra myndigheter og skoleorganisasjon
• læringsmiljø og mobbing
• samarbeid i skole og på arbeidsplass, og med omgivelsene
• ledelse i skole og arbeidsplass med perspektiv på opplæring
• differensiering og tilpasset opplæring
• bruk av IKT i yrkes- og samfunnsperspektiv (digital kompetanse)
• opplæringssystemenes historie, nå situasjonen og fremtidsperspektiv
• pedagogisk idehistorie
• veiledning
• didaktiske kategorier og modeller
• yrkesdidaktiske prinsipper og undervisningsprinsipper
• undervisningsplanlegging og læreplananalyse
• arbeidsmåter og metoder i opplæring som er spesielt egnet for yrkene innen utdanningsprogrammet
• yrkesforankring av opplæring, nøkkelkvalifikasjoner og entreprenørskap

Yrkesfaglig bredde

Studiet i yrkesfaglig bredde for helse- og oppvekstfag skal gi kunnskap om de ulike yrkene innen fagområdet, og gi studenten kompetanse til å undervise i grunnopplæringen innen fagområdet. Studentene skal kjenne fellestrekk og særtrekk ved de ulike yrkene innfor utdanningsprogrammet og ha bred kompetanse innen sentrale områder. Yrkesfaglig bredde tar utgangspunkt i den praktiske yrkesutøvelsen i det enkelte yrket og bygger på kompetansebeskrivelsene i læreplanene for Vg1og Vg2 Helse- og oppvekstfag.

Yrkesfaglig dybde

Studiet i yrkesfaglig dybde for helse- og oppvekstfag skal videreutvikle studentens yrkeskompetanse utover Vg3 nivå og gjøre studenten i stand til å se yrkesutøvelsen i relasjon til endringer i kultur og samfunn. Studentene skal beskrive og analysere sin kompetanse innenfor eget yrke og identifisere behovet for kompetanseheving. Yrkesfaglig dybde skal sette studentene i stand til å undervise i spesialiserte og fagspesifikke områder både på Vg2 og Vg3 nivå.

Samlinger

Studiet organiseres med 5 ukesamlinger i hvert semester for heltid. Deltidsstudentene tar 45 studiepoeng hvert år og det varierer om de har 5 eller 2,5 ukesamlinger i hvert semesteret.

Obligatorisk fremmøte

Studiet er lagt opp med faglig aktivitet der det er krav om deltakelse. Studenter med mer enn 20 % fravær fra i et emne får ikke avlegge eksamen. Gyldig fravær, dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for kravet om deltagelse. Gyldig fravær kan kompenseres etter avtale med faglærer/emneansvarlig lærer.

Pensum

Pensum er anbefalt under hvert emne, og det beregnes 60 - 70 sider pr studiepoeng. Noe pensum vil være selvvalgt.

Studentene skal gjennomføre en tverrfaglig bacheloroppgave på 30 studiepoeng i 3. studieår heltid og 4.studieår deltid knyttet til profesjonsfag og yrkesfaglig bredde/dybde.

Lovverk og offentlige styringsdokumenter er ikke ført opp som pensum, men det forutsettes at studenten gjør seg kjent med det som er aktuelt innen ulike emner.

Studiet krever at studentene er aktive deltakere på samlinger og at de bidrar med sine refleksjoner og erfaringer i det læringsfellesskapet klassen utgjør. Innhold og arbeidsmåter i studiet krever tilstedeværelse og deltakelse, derfor er samlingene obligatoriske.

Følgende prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer og organisering av innhold

• Praksisorientering

Utgangspunktet for studiet er utfordringer og oppgaver i læreryrket. Dette betyr at studentenes erfaringer fra praksisfeltet og refleksjoner knyttet til dette har en sentral plass i studiet.

• Problemorientering

Studentene skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære problemstillinger og situasjoner. Problemorienteringen kan gjennomføres ved for eksempel observasjons-/feltstudier, problembasert læring og oppgaveløsning, prosjektarbeid og utviklingsarbeid.

• Opplevelsesorientering

Studentene skal bli bevisst og kunne gi uttrykk for sine følelser og tanker i ulike situasjoner. De skal også kunne tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine elever/lærlinger.

• Erfaringslæring

Studentene skal bli bevisst og kunne reflektere over egne yrkeserfaringer for å kunne nyttiggjøre seg disse i sin profesjonsutvikling. Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over ny praksis vil studentene øke bevissthet og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner.

• Eksemplarisk læring

Studentene lærer ved at egnede eksempler analyseres, bearbeides, anvendes og generaliseres for bruk i egen praksis.

• Verdiorientering

Studentene skal bli bevisst og klargjøre sine normer og holdninger i forhold til yrkesetiske standarder og konsekvenser av egne valg.

• Studentinnflytelse og målstyring

Studentene skal utarbeide mål og planer for egen læring. De skal delta i planlegging av studieforløpet innenfor rammene i programplanen og trekkes med i en fortløpende vurdering av studieopplegg, undervisnings- og læringsprosesser.

Studiet er planlagt med stigende krav til selvstendighet og ansvar for egne læreprosesser.

Emnet gir en innføring i grunnleggende programmering og begreper inkludert algoritmisk tenkning. Det blir lagt vekt på hvordan programmering kan inngå i skolekonteksten som eget fag og integrert i fag. Først og fremst blir det fokusert på praktisk arbeid med visuell programmering. Følgende tema vil bli vektlagt:

• Problemløsing og algoritmisk tenkning.
• Visuell programmering og programmeringsprinsipper.
• Programmering som kompetanse i samfunnet, læreplaner og i Fagfornyelsen.
• Utvikling av kreativitet og samarbeid i programmeringsaktiviteter.

Studiet er helt nettbasert, men krever at studentene følger en gitt plan og progresjon, for å skape et felles læringsmiljø med øvrige deltakere og involverte lærere. Studiet vil ta i bruk instruksjonsvideoer, nettbaserte forelesninger og diskusjoner og det vil bli gitt tilbud om veiledning i nettmøter.

Studiet forutsetter studentaktivitet knyttet til praktiske øvingsoppgaver, samarbeid, refleksjoner, medstudentvurderinger og erfaringsdeling på egen arbeidsplass.;

Praksis

Det er ingen praksisopplæring knyttet til emnet.

Praksisopplæringen skal bidra til at studentene oppnår relevant og god kompetanse for sin framtidige utøvelse av læreryrket. I praksisopplæringen skal studentene prøve ut og bearbeide relevante erfaringer og refleksjoner i forhold til læringsutbyttene i studiet. Praksisen deles i yrkesfaglig praksis og pedagogisk praksis

• Yrkesfaglig praksis skal tilsvare 60 dager veiledet praksis fra instruktør/faglig leder og/eller faglærer. Målet med denne praksisen er at studenten får innsikt i yrkeskultur og yrkesutøvelse på arbeidsplassen.
• Pedagogisk praksis skal tilsvare totalt 70 dager veiledet praksis knyttet til profesjonsfaget. Praksisopplæringen omfatter de aktiviteter som inngår i en lærers arbeidsplanfestede dag. 10 dager pedagogisk praksis gjennomføres på ungdomstrinnet knyttet mot emnet Ungdom, oppvekst og livsløp.

Yrkesfaglig praksis

Hensikten med yrkesfaglig praksis er at studentene får innsikt i de ulike yrkene som inngår i utdanningsprogrammet (breddekunnskap) og fordypning i eget yrke (dybdekunnskap). Alle yrkesfaglige praksisperioder skal dokumenteres, godkjennes og kommenteres av faglærer. Dokumentasjon av yrkesfaglig praksis gjøres på eget skjema og skal ha underskrift fra både praksissted og student. Skjemaet inneholder opplysninger om antall dager i praksis og leveres inn på Fronter. Dersom en student er syk eller av andre grunner ikke får levert dokumentasjon innen fastsatt frist får studenten ikke gå opp til eksamen.

Pedagogisk praksis

Alle studenter skal gjennomføre pedagogisk praksis på ungdomstrinnet, minimum 10 dager, og i videregående opplæring i eget programområde på ulike trinn (60 dager). Totalt skal studentene gjennomføre 70 dager pedagogisk praksis.

Studenten gjennomfører fire praksisperioder i løpet av studiet

• 1. praksisperiode: 20 dager, fortrinnsvis på vg2 eller vg3 innen eget fagområde i den videregående skole
• 2. praksisperiode: 20 dager, fortrinnsvis på vg1 i helse- og oppvekstfag i den videregående skole
• 3. praksisperiode: 10 dager, pedagogisk praksis ved ungdomstrinnet direkte knyttet til emnet Mat, helse og helsefremmende aktiviteter
• 4. praksisperiode: 20 dager valgfri pedagogisk praksis knyttet til videregående opplæring eller andre opplæringsarenaer som for eksempel bedrifter, opplæringskontor og fagene Mat og helse, Arbeidslivsfag og aktuelle valgfag i grunnskolen.

Den pedagogiske praksisen skal være veiledet, variert og vurdert. De ulike periodene vurderes til bestått/ikke bestått. Karakteren fastsettes i samarbeid mellom praksislærer og lærer fra høgskolen ved slutten av hver praksisperiode. Praksisen skal ha gradvis progresjon fra observasjonspraksis til individuell undervisningspraksis. Det vil derfor bli stilt strengere krav for å bestå en praksisperiode på slutten av studiet enn i begynnelsen av studiet. Den enkelte praksisperiode må være bestått før neste periode kan påbegynnes. Det er krav 100 % tilstedeværelse i praksis.

Det er utarbeidet en egen praksisguide for pedagogisk praksis i yrkesfaglærerutdanningen.

Hvis en student ikke består en praksisperiode kan denne gjennomføres på nytt. Får studenten vurdert samme praksisperiode til ikke bestått to ganger må studiet avbrytes, jf. § 8-2 i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Innholdet i studiet skal belyses i et internasjonalt perspektiv og yrkesfaglærerutdanning i helse- og oppvekstfag har tilrettelagt for studentutveksling i tredje og fjerde semester. Dette gjelder emne YLHOH2000, YLHOD2000, YLHOHO2100, YLHOD2100 og YLHOHO2200, YLHOD2200. Emnene kan tilrettelegges for engelskspråklige studenter.

Alle hjelpemidler tillatt.

Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen.

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. Beskrivelser av den enkelte eksamen finnes i emneplanene.

Utvikling av vurderingskompetanse er en sentral del av studiet og kontinuerlig vurdering er en integrert del av læreprosessen. Vurderingen har som formål å gi studentene tilbakemelding på egen utvikling i forhold til studiets læringsutbytte, og å gi studentene erfaring i fremtidig vurderingsarbeid som yrkesfaglærere.

Faglærere, praksislærer og medstudenter gir tilbakemelding på arbeid og utvikling gjennom studiet. Studentene skal også vurdere seg selv gjennom loggskriving, refleksjonsnotater og samtaler. På denne måten kan studentene utvikle bevissthet og metodekompetanse om vurderingsarbeid i egen profesjonsutøvelse.

Se programplanen.