PMED1110 Anatomy, Physiology and Biochemistry Course description

In clinical emergency medicine, a paramedic is dependent on good basic knowledge about the structure and functions of the body and the interaction between them. Skills in anatomy and physiology form the basis for independent assessment of the seriousness and need for intervention in acutely ill and injured patients. The course provides the students with knowledge of normal physiological processes, which are decisive in order to understand disease processes and injury mechanisms.

Skills acquired in this course provide an important basis for further acquisition of knowledge in general pathology, emergency medicine and pharmacology. It is also important that the paramedic learns to use medical terminology to describe different conditions and communicate in a structured, objective manner with other healthcare workers.

The course also provides an introduction to the structure and function of different microbes, and their interaction with the individual. This provides a basis for assessment and treatment of patients with acute conditions caused by infection.

The student must have been admitted to the study programme.

After completing the course, the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student

• can name key anatomical structures and organs in the human body
• can describe where organs are located in relation to each other
• can describe the anatomical structure of organs and organ systems, cells and tissue
• can describe the function of different organs and organ systems in the body
• can describe key biochemical processes in a healthy body
• can explain physiology in the different organs and organ systems, with particular emphasis on the nervous, circulatory and respiratory system
• can describe regulation mechanisms and homoeostasis in a healthy body
• can distinguish between different types of microorganisms’ structures and properties
• can describe how different microorganisms affect health and disease
• can describe preventive measures to avoid antibiotic resistance

Skills

The student

• can apply and disseminate broad knowledge about human anatomy and physiological processes
• can convey knowledge about biochemical processes
• can identify and recognise anatomical structures on the surface of the body
• can collect and assess vital physiological parameters

General competence

The student

• acknowledges the importance of knowledge in the subject for professional clinical practice
• applies fundamental hygienic and ethical principles in patient examinations

Lectures, group work, seminars, simulation and skills training, written assignments, guidance, multiple-choice tasks, and self-study. Parts of the teaching are organised as flipped classroom. Digital learning resources will be made available in advance.

Parts of the teaching are shared with the bachelor’s degree in nursing.

The following must have been approved in order for the student to take the exam:

• Attendance at seminars, 80% attendance of scheduled activities marked as mandatory.
• Attendance at study groups, 80% attendance of scheduled activities marked as mandatory.
• Attendance at simulation and skills training, 90% attendance of scheduled activities marked as mandatory.
• Multiple-choice task, 60% correct answers on digital multiple-choice tasks under supervision.
• Oral presentation in a group, each group is assigned a problem/task in microbiology to present in a seminar

Supervised individual written exam, 4 hours.

No aids permitted.

Grade scale A-F.

Studentene skal, under veiledning, gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid i form av en masteroppgave. Arbeidet må ta utgangspunkt i spesialsykepleierens ansvars- og funksjonsområder. I arbeidet med masteroppgaven skal studentene videreføre den kompetansen studentene har tilegnet seg gjennom de øvrige delene av studiet. Masteroppgaven skal vise selvstendighet, forståelse, modning og refleksjon. Før arbeidet med masteroppgaven kan starte, må det foreligge en oppdatert og godkjent prosjektbeskrivelse.

Masteroppgaven kan være:

• et eget forskningsarbeid eller inngå som en avgrenset del av et pågående forskningsarbeid ved universitetet eller andre samarbeidende institusjoner.
• et kvalitetsarbeid i form av et kvalitetsforbedringsarbeid eller et kvalitetskontrollarbeid.
• en litteraturstudie (tidligere kalt systematisk oversikt) over forskning innen relevant tema (på grunn av metodekrav må oppgaven skrives i en gruppe på minimum 2 studenter)

Masteroppgaven kan leveres i form av en monografi, som et artikkelmanus, en retningslinje, standard for en prosedyre, informasjonsbrosjyre eller en informasjonsvideo. Innlevering av masteroppgaven i artikkelform forutsetter at artikkelen er utviklet i tråd med kriteriene (guidelines) for det valgte og faglig relevante vitenskapelige tidsskriftet (fagfellevurdert). Leveres masteroppgaven i et annet format enn en monografi, må det i tillegg skrives et fordypningsnotat/en kappe.

Masteroppgaven skrives i gruppe på 2-3 studenter. Hensikten med å arbeide i gruppe er å utvikle samhandlingskompetanse, slik det er beskrevet under generell kompetanse i læringsutbyttet for hele programmet. Å utøve spesialsykepleie krever i stor grad samhandlingskompetanse i behandlingsteamet, og samhandlingskompetanse er derfor en viktig del av handlingskompetansen som spesialsykepleier.

Masteroppgaven skal ha en systematisk og vitenskapelig oppbygning og skal baseres på aktuell og relevant vitenskapelig litteratur som besvarer den problemstillingen studentene selv har utviklet.

Masteroppgaven skal utarbeides i henhold til Masterhåndbok for gjeldene kull, og kan etter avtale med veileder skrives på engelsk.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan analysere et avgrenset område relevant for utøvelse av spesialsykepleie
• kan drøfte hvordan vitenskapelig teori og metoder kan søkes, utvikles og anvendes
• kan kritisk vurdere forskningsprosessen
• kan vurdere analyse av forskningsdata
• kan drøfte forskningsetikk
• kan drøfte metoder for kvalitetsarbeid i helsetjenesten
• kan analysere og evaluere faglige problemstillinger med utgangspunkt i akutt-, anestesi-, barne-, intensiv-, kardiologisk - eller operasjonssykepleierens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og anvende teori og metoder til å strukturere og formulere faglige og teoretiske problemstillinger innen spesialsykepleie
• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen spesialsykepleie
• kan analysere og forhold seg kritisk til eksisterende teori og metoder
• kan arbeide selvstendig med valgt problemstilling
• kan anvende kunnskap på nye områder innenfor spesialsykepleie
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller kvalitetsarbeid, under veiledning, i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse

Studenten

• kan kritisk analysere og reflektere over forholdet mellom de ulike stegene i forskningsprosessen
• kan anvende relevante metoder for kunnskapsformidling
• kan anvende kunnskap og ferdigheter innen spesialsykepleie for å bidra til implementering av fag og forskning i klinisk praksis
• kan kritisk analysere og vurdere ulike vitenskapsteoretiske, metodiske og forskningsetiske tilnærminger ved planlegging og gjennomføring av forsknings- eller kvalitetsarbeid
• kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen spesialsykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
• kan kommunisere faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor spesialsykepleie både med spesialister og til allmennheten
• kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser innen spesialsykepleie
• kan anvende og formidle forsknings- eller kvalitetsarbeid for å bidra til utvikling av spesialsykepleie og helsetjenesten