PLU6000 Pedagogical Leadership and Development in Sandefjord Course description

Videreutdanningen Pedagogisk ledelse og utvikling i Sandefjord (15 studiepoeng) er et samlingsbasert studium for pedagogiske ledere og barnehagelærere. Studiet er en videreutdanning på masternivå og tilbys på deltid. Kravene til pedagogisk leder forutsetter gode lederferdigheter, og at disse ferdighetene må springe ut av et reflektert teoretisk perspektiv på ledelse og mulighet til å trene egne ferdigheter over tid i et godt strukturert kompetansetilbud. Tilbudet skal bidra til at studentene utvikle seg som ledere og blir bedre yrkesutøvere i rollen som pedagogisk leder. Studiet har fokus på ledelse av utviklingsprosesser i barnehagen, og legger vekt på tett tilknytning mellom teoristudier og praksisfelt.

I videreutdanningen har gjennomføring av prosjektarbeid som mål å utvikle den enkelte leder, samtidig er tilbudet bygget på en ledelsesforståelse der vi legger til grunn at den pedagogiske leder også involverer personalet i sin lederutvikling. Vi ser medarbeiderne som sentrale samarbeidspartnere i å bistå den pedagogiske lederen i utvikling av sin lederrolle. Studiet vil gi de pedagogiske lederne verktøy til å utvikle en lærende organisasjon der hele personalet involveres. Videreutdanningen er bygd på en todelt tilnærming. Dels dreier det seg om et individuelt studium, hvor barnehagelærerne som deltar, blir utfordret på nødvendigheten av å holde et kritisk blikk på egen forståelse av det å være leder. Dels er det et studium med fokus på barnehagens kultur og potensiale for faglig utvikling, som er en viktig forutsetning for å styrke barns læringsmiljø. Med trening, oppgaver og øvelser ønsker vi å utvikle studentenes ferdigheter i å se egen rolle i sammenheng med medarbeideres forutsetninger og behov, med barnehagens øvrige lederroller og med sentrale føringer på barnehagesektoren.

Studiet er nett- og samlingsbasert og går over tre semester med eksamen i høstsemesteret.

Undervisningen består i forelesninger som presenterer sentrale tema i emnet og prosjektarbeid i workshops hvor både gruppearbeid og eget, selvstendig arbeid inngår. Det gis individuell veiledning og gruppeveiledning. Studentene deltar i undervisningen og i gruppearbeid. Det stilles store krav til selvstendig, kreativt arbeid og kritisk refleksjon. Det blir utarbeidet detaljerte undervisningsplaner for workshops, prosjekt og forelesninger med utgangspunkt i emneplanen.

Opptak til emnet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:

Studenten:

• Har avansert kunnskap om ulike teoretiske perspektiver på ledelse
• Har inngående kunnskap om organisasjonsteori og barnehagen som lærende organisasjon
• Har kunnskap om teoretiske perspektiver på personalutvikling; motivasjon, kommunikasjon og veiledning
• Kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i overordnede dokumenter og føringer for barnehagen som organisasjon

Ferdigheter

Studenten:

• Kan analysere egen lederpraksis og se den i sammenheng med medarbeideres forutsetninger og behov.
• Kan anvende relevante metoder for kommunikasjon, motivasjon, veiledning og refleksjon
• Kan analysere barnehagens kultur for læring, samt kan velge hensiktsmessige metoder for læringsprosesser og møteledelse.
• Kan analysere og fortolke barnehagens ledelsesfunksjoner opp mot sentrale føringer på barnehagesektoren på en måte som ivaretar barnehagens samfunnsmandat.

Generell kompetanse

Studenten:

• Kan kritisk vurdere betydningen av relasjonell forståelse og kompetanse, og kan kommunisere faglig med personalet, foresatte og eksterne samarbeidspartnere
• Har evne til å reflektere etisk over egen lederrolle, og kommunisere om profesjonsetiske utfordringer.
• Kan gjennomføre og kritisk analysere et selvstendig, avgrenset utviklingsprosjekt under veiledning
• Bidrar til nytenkning og innovasjon

Arbeidsmåtene vil variere mellom forelesning og annen undervisning, seminarer og workshops, gruppearbeid og gruppeoppgaver, individuelle arbeidsoppgaver, veiledning og selvstudium. Det forventes at studentene er aktive i egne læringsprosesser mellom samlingene, og at de reflekterer over egen læring i en læringslogg. Deltakerne organiseres i læringsgrupper. Med utgangspunkt i det teoretiske begrepsapparatet studenten utvikler i løpet av studiet, skal gruppa gi mulighet til å styrke kollegiale refleksjoner og erfaringslæring knyttet til utviklingsarbeid i egen barnehage. Kommunikasjon med andre studenter og lærere mellom samlingene foregår via OsloMets digitale læringsplattform. Til innlevering og vurdering av arbeidskrav etter samlinger vil en benytte læringsplattformen Canvas. Informasjonsteknologi (IKT) inngår som integrert del av læringsaktivitetene i studiet.

Studiet er hovedsakelig samlingsbasert med noen nettbaserte elementer. Gjennomføringen av studiet vil være som følger:

• En samling à to dager i starten av hvert semester med undervisning, organisert som heldagsseminarer.
• En dag med nettverksmøte i læringsgrupper i midten av hvert semester. To prosessveiledere vil være tilstede.
• Hvert semester avsluttes med en veiledningssamling bestående av to dager med to prosessveiledere.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• Individuelt utviklingsarbeid på egen arbeidsplass; prosjektskisse med problemstilling og fremdriftsplan. Formålet med arbeidskravet er å utvikle kunnskaper om de ulike fasene i utviklingsarbeid og egen lederrolle i dette. Omfang: om lag 800 ord.
• Individuelt refleksjonsnotat. Studenten skal dokumentere egen prosessledelse for å utvikle barnehagen til å være en lærende organisasjon. I dette arbeidet inngår minst tre selvvalgte læringsaktiviteter. Refleksjonsnotat skal dokumentere møteledelse og møtestruktur. Omfang: om lag 1000 ord.

Utfyllende informasjon om arbeidskravene gis i undervisningen.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til" Godkjent" eller, "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen" Ikke godkjent", har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

I læringsløpet skal studentene dele erfaringer og faglig kompetanse med hverandre, slik at mangfold og variasjon i fagbakgrunn og erfaringer utnyttes som ressurs for gjensidig læring. Denne typen faglig aktivitet kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere og ved tilstedeværelse i undervisningen. Det er derfor krav om deltakelse i følgende faglige aktiviteter:

• Veiledning på skisse til prosjektrapport.
• Alle deler av samlingene. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse.

Avsluttende vurdering gjennomføres i tredje semester, og er en eksamen med to deler:

Del 1 er en individuell prosjektoppgave (omfang 3000 ord +/-10%).

Del 2 er en individuell muntlig eksamen (omfang om lag 25 minutter).

De to delene vektes 60/40%. Kandidater som får resultat «ikke bestått» på den skriftlige delen gis ikke anledning til å avlegge muntlig eksamen.

Ny/utsatt eksamen

Utsatt eksamen gjennomføres som ordinær eksamen. Til første nye eksamen leveres en omarbeidet versjon av prosjektoppgaven. Ved senere forsøk leveres ny prosjektoppgave. Ved ny eksamen avlegges både skriftlig og muntlig eksamen.

Ingen ut over opptakskrav.

Etter gjennomført emne har studenten følgende kunnskaper og ferdigheter:

Kunnskap

Studenten:

• har kunnskap om utvikling av praktisk-estetisk prosjektarbeid i en forskningskontekst
• har oversikt over presentasjonsmuligheter og visningsformer for eget praktisk-estetisk arbeid
• har inngående kunnskap om relevante estetiske samtidsuttrykk
• har kunnskap om perspektiver på økologi, globalisering, mangfold, kjønn og likestilling i det estetiske feltet
• har profesjonell kunnskap om teknikk og metoder som trengs i eget praktisk-estetisk arbeid

Ferdigheter

Studenten:

• kan planlegge, gjennomføre og dokumentere et selvstendig praktisk-estetisk prosjekt.
• kan reflektere kritisk over eget og andres praktisk-estetiske arbeid sett i en forskningskontekst
• kan foreta etiske refleksjoner innenfor teori og praksis i praktiske-estetiske prosjekter
• kan reflektere over, diskutere og velge relevante presentasjons- og formidlingsformer
• kan orientere seg i kunst- og kulturfeltet og bruke aktuelle referanser
• kan sette estetiske uttrykk inn i aktuelle samfunnssammenhenger i forhold til perspektiver på økologi, globalisering, mangfold, kjønn og likestilling,