PINS9550 Educational perspectives on innovation for sustainability Course description

This course addresses sustainability through theoretical perspectives on education. Education has the potential to change current practices and contribute to the transformation of ideas, attitudes, habits and values in societies. Formal education, starting with kindergarten and general education and then, through professional studies and the PhD degree, offers a unique arena for developing the skills and competencies, that is, literacies, needed to create a more sustainable future. Learning is a lifelong project and involves the transfer of knowledge and skills. This course discusses the effect of education and invites reflection on changes within and across cultures and societies. It also addresses changes in the creative industries due to innovation, digitalisation, technology and globalism, and sustainable perspectives on learning and education. The syllabus may be abbreviated and adapted to fit the interest of the participants of the course in cooperation with the supervisors.

The focus will be on critical reflection and literacy. The course invites questioning of why we act as we do and how education can contribute to critical consumption and consciousness. The course addresses the reflective citizen and invites reflection on how sustainability as part of education can change behaviour and actions and pave the way for innovative cooperation between citizens and professionals on community environmental challenges. The course introduces perspectives on new materialism and making practises as well as on the social lives of materials and products and their implications for cultural identities. It emphasises the exploration of future scenarios throughout. The candidates are invited to identify future-oriented research needs.

The course will address the following, non-exclusive themes:

• • Critical reflection and literacy
  • Media literacies and media communication
  • The reflective citizen and consumption culture
  • Changing practises and sustainable production
  • New materialism and implications for cultural practices and sustainability
  • Material performativity

Completed Master’s degree (120 ECTS credits) or equivalent education level.

Upon completing the course, the candidates are expected to have gained the following learning outcomes (knowledge, skills and general competence).

Knowledge

The candidate:

• has in-depth, advanced knowledge of concepts and theories on critical reflection and literacy that are tied to sustainability and education.
• can critically reflect on the effect of education on innovation for sustainability and can contribute to new insights on consumption culture and changes within society.
• has advanced, updated knowledge about the social lives of materials (agency) and their implications for cultural identities.
• has advanced knowledge about new materialism theories and can critically reflect on their implications for cultural practices, innovation, and sustainability.

Skills

The candidate:

• can handle complex analysis of theory and practice and can contribute to new knowledge and insights on education for sustainability.
• can reflect on and combine different theoretical perspectives from critical reflection and literacy to identify future research needs on consumption culture and innovative cooperation between citizens and professionals.
• can evaluate existing theories on new materialism and can challenge established knowledge and practices.
• can formulate research questions based on advanced analysis of existing theories and can contribute to the development of the field, both nationally and internationally.

General competence

The candidate:

• can identify, reflect on and handle ethical issues in the field.
• can communicate with scholarly integrity and contribute to the national and international debate on sustainability and education.
• can assess the need for and initiate future-oriented, innovative cooperation between citizens and professionals.

Lectures and workshops, both theoretical and practical.

Active participation in the seminars is necessary to adequately understand the course material and themes. Participation is therefore mandatory, and candidates are expected to attend all days of teaching and required to attend at least 80 percent of teaching days. In special cases of documented illness, the course leader may accept exceptions to this requirement. In these cases, lack of participation can be substituted with alternative arrangements such as active reading of the relevant syllabus literature. Course requirements are assessed as confirmed or not confirmed. The course requirement must be completed and confirmed within the given deadline in order to have the right to submit the final exam.

The course requirements are:

• Each candidate will arrange a practical workshop relevant to the PhD project, alone or in collaboration with other candidates. In addition, participation in a number of the other workshops is mandatory.
• 80 % attendance is required.

Confirmed participation in the course and accepted exam.

Portfolio exam:

• Documentation of the development and execution of a practical workshop arranged by the candidate, alone or in collaboration with other candidates.
• An individual reflection note (3000-4000 words) discussing experiences and reflections drawn from the workshop and the syllabus, relevant to the PhD project. Cover page, illustrations, and list of references come in addition.

Videreutdanningen består av ett emne på masternivå og utgjør 10 studiepoeng. Emnet er tverrfaglig og heldigitalt.

Emnet har høy relevans for deltakernes faglige forankring og undervisningspraksis ved respektive profesjonsutdanning, innenfor helse- og sosialfag, og pedagogikk. Arbeid med egen og andres undervisning benyttes som utgangspunkt i emnet.

Profesjonsutdanninger i Norge mangler undervisning i seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR). Samtidig understreker både nasjonale (f.eks. Helse- og omsorgsdepartementet) og internasjonale (f.eks. Verdens helseorganisasjon) policydokumenter at seksuell helse skal inkluderes i relevante utdanningsløp.

Emnet er rettet mot undervisning, læring og vurdering koblet til SRHR og forutsetter at deltakerne allerede har kompetanse i de fagene de underviser i. Studiet er tilrettelagt som en serie med digitale samlinger (webseminar), hvor ulike pedagogiske metoder benyttes. Emnet bygger på arbeidsintegrert læring, der læring for arbeid skjer gjennom læring i arbeid.

Relevans for arbeidsliv

Studenten vil etter gjennomført emne ha økt sin profesjonelle kompetanse og kan veilede kollegaer i temaet, delta i faglig forbedringsarbeid og inngå i tverrprofesjonelle team.

Relevans for videre utdanning

Emnet ligger på masternivå og kan etter søknad søkes innpasset i masterstudier.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan

• redegjøre for hvorfor seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) er viktig i den profesjon der undervisning skjer
• redegjøre for kritiske perspektiver på mangfold og undervisning innen SRHR-område

Ferdigheter

Studenten kan

• velge, begrunne, vurdere og utvikle undervisnings-, lærings- og vurderingsformer innenfor fagområdet SRHR, og koble disse til eget fagfelt
• anvende forskningsbaserte metoder for å videreutvikle utdanningskvaliteten i SRHR

Generell kompetanse

Studenten kan

• kritisk analysere og evaluere egne holdninger, samt etiske og juridiske aspekter av betydning for undervisning i SRHR
• samarbeide tverrfaglig og anvende praksiserfaring i undervisning om SRHR

Arbeidskrav er alle former for arbeid, innleveringer, presentasjoner og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Det er studentens ansvar å påse at arbeidskrav er gjennomført innen de fristene som er angitt. Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

Obligatorisk deltakelse

Det er krav om minimum 75 % deltakelse i webseminar for å sikre at studenten har det nødvendige grunnlaget for å oppnå læringsutbyttene gjennom samlæring i grupper, erfaringsutveksling og diskusjon.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil emneansvarlig vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel individuell skriftlig oppgave. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

Arbeidskrav

1. Individuell oppgave. Utvikle ett undervisningsmateriale etter gitte kriterier.
2. Skriftlig oppgave i gruppe på inntil fire studenter, på 1500 ord (+/- 10 %) etter gitte kriterier, og presentert muntlig i webseminar
3. Gi én skriftlig og én muntlig medstudentrespons etter gitte kriterier

Skriftlige arbeidskrav som ikke blir godkjent, må omarbeides før ny vurdering. Dersom annen gangs vurdering ikke godkjennes, kan ikke studenten framstille seg til ordinær eksamen/vurdering. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.