PHVIT9570 Needs Led Research Course description

This course adopts a basis and critical perspective of Needs Led Research. The process linked to the first step in the research pathway dealing with the identification and prioritization of research issues. Needs Led Research is characterized by two parallel processes; user involvement and identification and verification of evidence gaps by systematic searches in databases.

User involvement is characterized by processes in which users/stakeholders (eg patients, relatives, health workers) suggest, discuss, prioritize and agree on research questions they consider important. Several framework and methodologies for user involvement in research exist, of which the most relevant ones will be focused on in this course.

Identification and verification of evidence gaps, being the core of evidence-based research, is based on a systematic and transparent review of existing research in order to guide new studies in answering relevant and valid research questions. The course will focus on how to identify, verify and document evidence gaps by systematically searching the existing evidence.

The course will be run as a five-day course over a period of three months.

Admission requirements

This course is primarily aimed at PhD candidates admitted to the PhD Programme in Health Sciences but is also open to other applicants. Admission requirements are a completed hovedfag, master's degree (120 ECTS credits) or equivalent qualification.

The course can also be offered to students who have been admitted to the "Health Science Research Programme, 60 ECTS", by prior approval from the supervisor and based on given guidelines for the research programme.

On completion of the course, the PhD candidate has achieved the following learning outcomes, defined in terms of knowledge, skills, and competence:

Knowledge

The PhD candidate: 

• has an outstanding insight into the most relevant methodologies for user involvement in decision-making processes for identifying relevant research questions
• is at the forefront of knowledge about how to identify and verify evidence gap. 

Skills

The PhD candidate can:

• identify, facilitate and use the most suitable methodology in which users/stakeholders suggest, discuss, prioritize and agree on research questions they consider important, in a given context/study
• identify, verify and document evidence gaps by systematically searching the existing evidence, that is, conducting literature searches and selecting relevant and high-quality articles

General competence

The PhD candidate can:

• utilize processes for user involvement, as well as identification and verification of evidence gaps, in order to identify relevant and unanswered research questions.
• facilitate Needs Led Research in close collaboration with the relevant field of practice
• develop project management and communication skills.

Work and teaching methods consist of lectures, seminars, small group work and discussions, self-study, and practical exercises. In the seminars the students will present and discuss the status of their work and progress in plenary sessions.

None

Emnet gir ei grunnleggjande innføring i retorikk og språkleg kommunikasjon, med vekt på korleis medietekstar representerer og påverkar røynda. Studentane skriv og analyserer tekstar innanfor journalistiske sjangrar.

Undervisningsspråket er norsk.

Etter å ha fullført emnet skal studenten ha følgjande totale læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• Har kunnskap om norsk rettskriving og normer for god språkføring
• kjenner grunnleggjande perspektiv, omgrep og modellar innanfor retorikk og andre former for tekstanalyse
• Er medviten og har kunnskap om samanhengen mellom språk, tanke og røyndom
• har kunnskap om kva rolle språket speler i samfunnet

Ferdigheiter

Studenten

• Kan skrive korrekt norsk
• kan skrive klare, poengterte og engasjerande tekstar innanfor nyheits- og kommentarjournalistikk
• kan argumentere overtydande og vurdere andres argumentasjon kritisk
• kan analysere journalistiske tekstar med utgangspunkt i retorikk og andre teoriar om språk og tekst

Generell kompetanse

Studenten

• har eit reflektert forhold til språkbruken hos seg sjølv og andre
• kan ytre seg i tråd med klarspråksideal og rettleie andre språkbrukarar i tråd med desse ideala

Undervisninga vekslar mellom plenumsforelesingar og meir studentaktive undervisningsformer i større eller mindre grupper. Prosessorientert skriving står sentralt, der studentane diskuterer tekstutkast i responsgrupper og forbetrar tekstane sine etterpå. I tillegg les studentane pensum individuelt.

Undervisninga føregår fysisk, på campus.

Det er obligatorisk å delta på minst 80 prosent av forelesingane. Ved fråvær over 20 prosent mistar studenten eksamensretten. I enkelte tilfelle kan faglæraren gjere ei individuell vurdering av om ein kompensasjon er mogleg.

For å kunne ta eksamen må studenten i tillegg ha gjennomført og fått godkjent desse arbeidskrava:

• Arbeidskrav 1 er eit obligatorisk heildagsseminar der studentane skal skrive individuelle kommentarartiklar. Dei jobbar prosessorientert og diskuterer tekstutkast i responsgrupper. Samla tekstlengde er om lag to sider. Formålet er å utvikle evna til å argumentere sakleg og overtydande, og å trene på kommentaren som sjanger.

• Arbeidskrav 2 er eit obligatorisk todagarsseminar der studentane skal analysere og diskutere normer for godt nyheitsspråk, og øve seg på å redigere ein nyheitstekst. Dei jobbar både individuelt og i grupper. Samla tekstlengde er to til fem sider. Formålet er å bli medviten om dei ulike aspekta ved godt språk, og å trene på nyheitsartikkelen som sjanger.

• Arbeidskrav 3 er ei gruppeoppgåve der studentane gjer ein retorisk analyse av argumentasjon i journalistikken. Studentane jobbar i små grupper og presenterer analysen munnleg for ei større studentgruppe (varigheit 10-20 min). Formålet er å bli medviten om korleis journalistikken kan setje fram indirekte påstandar, og kva for etiske problemstillingar dette fører med seg.

Det er obligatorisk å delta på heildagsseminara (arbeidskrav 1 og 2) og på gruppepresentasjonen av arbeidskrav 3. Fråvær kan føre til at studenten mistar eksamensretten.

Formålet med arbeidskrava og obligatorisk aktivitet er å sikre at studentane oppnår læringsutbyte.

Alle arbeidskrava må være gjennomførde og godkjende innan dei fastlagde fristane for at studenten skal kunne gå opp til eksamen. Dersom eit arbeidskrav ikkje blir godkjent, kan studenten levere ein forbetra versjon éin gong innan ein gitt frist.

Studentane skal levere arbeidskrava på norsk, da emnet er eit norskfagleg ferdigheitsfag.

Ingen hjelpemiddel er tillatne.