PHUV9520 Educational Science Course description

Utdanningsvitenskap er et felles sammenbindende emne i ph.d.-programmet i utdanningsvitenskap. Emnet skal gi inngående kunnskap om utdanningsvitenskap som et flerfaglig felt og om utdanningsvitenskapelig forskning. Utdanningsvitenskap omfatter studier av både formell og ikke-formell utdanning og kunnskapsutvikling i ulike institusjonelle kontekster og på forskjellige arenaer, både nasjonalt og globalt. Emnet introduserer teoretiske, metodiske og empiriske perspektiver i utdanningsvitenskapelig forskning, som bygger på ulike fag og forskningstradisjoner.

Emnet er et 5 studiepoengs obligatorisk emne i ph.d.-programmet i utdanningsvitenskap.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har dyptgående kunnskap om:

• utdanningsvitenskap som et flerfaglig forskningsfelt
• sentrale fag og retninger innenfor utdanningsvitenskapelig forskning
• utdanningsvitenskapelige temaer, teorier og forskningstilnærminger i studier av formell og ikke-formell utdanning og kunnskapsutvikling, nasjonalt og globalt

Ferdigheter

Studenten

• kan kritisk lese og vurdere utdanningsvitenskapelig forskning, i et nasjonalt og globalt perspektiv
• kan analysere og forstå ulike utdanningskontekster og komplekse sammenhenger i fagfeltet
• kan formidle faglig innhold tydelig og presist, både skriftlig og muntlig, til ulike faglige og profesjonelle målgrupper

Generell kompetanse

Studenten

• kan identifisere og tilegne seg solid innsikt i relevant utdanningsvitenskapelig forskning og forskningstilnærminger
• kan identifisere kunnskapsbehov for ny utdanningsvitenskapelig forskning som er relevant i et nasjonalt og globalt perspektiv
• kan presentere og kommunisere utdanningsvitenskapelig kunnskap til et vitenskapelig og allment publikum

Emnet gir en oversikt over sentrale utdanningsvitenskapelige begreper, perspektiver og kontekster. I læringsforløpet skal studentene styrke sitt kunnskapsgrunnlag for arbeid med utdanningsvitenskap som et flerfaglig felt, og gjennom en innføring i dette flerfaglige feltet (pedagogikk, sosiologi, filosofi, statsvitenskap, antropologi, historie, psykologi mfl.) kunne plassere sitt eget prosjekt innenfor det utdanningsvitenskapelige forskningsfeltet. Dette inkluderer å rette oppmerksomheten mot at innenfor ulike deler av utdanningsvitenskapen representerer både samfunnsvitenskap, humaniora og psykologi nødvendige perspektiver. Studentene skal forstå viktige forskjeller i vitenskapsteoretisk fundament, metodologi og problemfelt mellom disse fagene, og kunne anvende denne innsikten på egne prosjekter.

Emnet belyser hvordan utdanningsvitenskap utvikles i et spenningsfelt mellom kunnskap og makt, politikk og profesjonell praksis. Med utgangspunkt i kunnskapssosiologiske perspektiver rettes oppmerksomheten mot hvordan kunnskap om utdanning produseres, legitimeres og tas i bruk i forskning, politikk og profesjonelle praksiser. Det rettes også oppmerksomhet mot hvordan ulike former for styring og kunnskapsgrunnlag påvirker utviklingen av utdanningspolitikk, reformer og profesjonelle praksiser. I denne sammenheng aktualiseres også hvordan ulike og til dels parallelle styringsidealer i utdanningspolitikken – knyttet til blant annet kvalitet, likhet og likeverdighet – skaper spenninger og prioriteringer i utviklingen av utdanningssystemer.

Videre aktualiseres pedagogikkfagets historiske utvikling og skiftende kunnskapsregimer, der vitenskapelige idealer kontinuerlig har blitt forhandles opp mot politiske føringer og praktiske behov i utdanningsfeltet. En gjennomgående utfordring som tas opp er bruken av uklare begreper, som utfordrer både forskningens kvalitet og dens relevans for praksis.

I emnet tematiseres også forholdet mellom teori og praksis i profesjonsutdanning og profesjonspraksis, og hva som ligger i begreper som profesjonsrettet og praksisnær forskning, og hvordan vitenskapelig kunnskap, erfaring og praktisk klokskap må forstås som ulike, men gjensidig avhengige kunnskapsformer. Emnet vil også inkludere refleksjoner over utdanningsvitenskapens samfunnsrolle og ansvar, både i relasjon til politikk og praksis.

Sentrale temaer er også kunnskap, kompetanse og ekspertise som noe relasjonelt, situert og handlingsrettet, der læring skjer i samspill mellom mennesker, redskaper, kunnskapssystemer og organisatoriske rammer. I denne sammenheng drøftes spenninger mellom individuelle ferdigheter og kollektive, institusjonelle betingelser for kunnskapsproduksjon og handling. Utfordringer knyttet til grenser mellom kunnskapsformer og fagtradisjoner vil tas opp, der ulike forståelser av hva som teller som relevant og viktig kunnskap kan skape konflikt.

Emnet er inndelt i tre hovedområder:

• Utdanningsvitenskap som begrep og forskningsfelt
• Global og nasjonal politikk og styring
• Profesjon, kunnskap og læring

Undervisningen i emnet går normalt over ett semester, og gis i form av forelesninger, seminarer og veiledning. Det er forventet at studentene deltar aktivt i alle deler av undervisningen. I løpet av emnet skal studentenes prosjektbeskrivelse presenteres og diskuteres. Studentene skal også gi respons på andres prosjektbeskrivelser.

Det er krav om 80 prosent tilstedeværelse på emnet. Kun i spesielle tilfeller kan fravær utover 20 prosent godtas etter søknad. Arbeidsformen i emnet forutsetter studentaktivitet og samhandling. Den gir en kompetanse som ikke kan tilegnes kun ved lesing av pensum, men må opparbeides ved tilstedeværelse, i reell dialog mellom studenter og forelesere.

Emnet har et arbeidskrav som innebærer en muntlig presentasjon av utkast til individuelt essay. Det gis veiledning knyttet til utforming av essayet. Ved manglende tilstedeværelse vil studenten miste retten til å få essayet vurdert.

Deltakere skal skrive et avsluttende vitenskapelig essay på 3000 ord, +/- 10 % (referanselisten teller ikke med i ordtellingen). Essayet skal:

• ha en tydelig avgrenset problemstilling
• omhandle ett eller flere sentrale utdanningsvitenskapelige spørsmål
• være skrevet i en drøftende stil
• forholde seg aktivt til emnets pensum

Utover dette vurderes essayet på grunnlag av læringsutbyttebeskrivelsene for emnet.

Essayet må leveres til eksamensdato som er satt til ca. fire uker etter siste undervisningsdag. Det gis ikke anledning til forlengelse av innleveringsfristen. Unntak er sykdom som dokumenteres med sykemelding. Etter søknad kan det gis utsettelse tilsvarende den dokumenterte sykdomsperioden.

Essayet må inkludere en redegjørelse for om og eventuelt hvordan KI-verktøy (f.eks. ChatGPT) er blitt brukt:

• Dersom man har brukt KI-verktøy, forventes en spesifikk redegjørelse for hvordan verktøyene er tatt i bruk (inklusive skjermdump av prompt som legges ved som vedlegg til essayet).
• Dersom KI-verktøy kun er brukt til språklige forbedringer, holder det å skrive dette inn i oppgaven.
• Dersom man ikke har brukt KI-verktøy, kan man oppgi dette.

Vurderingsuttrykket er bestått/ikke bestått.

Dersom esseyet vurders til ikke bestått, kan studenten levere inn et bearbeidet essay én gang innen fastsatt frist.