PHBA8220 Complexity, science and society Course description

General admission requirements for the Ph.D. Degree in Behavior Analysis.

Students will be able to:

• describe the scope and ambition of the complexity research field, and point to practical applications
• describe and discuss the essential concepts and research methods in complexity research. (Concepts include emergence, complexity, networks, self-organization, pattern formation, evolution and co-evolution, adaptation, chaos, cooperation, competition, interdependence, scaling, dynamic response, information and function. Methods include statistical methods, agent-based modeling, system dynamics and cultural analysis.)
• place their own research project in a complexity context

Studiets arbeids- og undervisningsformer er bygd rundt et sosiokulturelt læringsperspektiv. Det innebærer at studenten deltar og bidrar i et læringsfelleskap der både medstudenter, faglærere og andre er viktige for ens egen læring. Målet med arbeidsformene er å stimulere til selvstendighet, nytenkning, egenaktivitet og refleksjon. I læringsfellesskapet skal tilbakemelding, formativ (fortløpende) vurdering og veiledning være sentrale virksomheter som driver læringen fremover. Læring betraktes som en prosess som involverer hele mennesket, og synliggjøres gjennom endring hos den som lærer.

Gjennom hele studiet anvendes studieformer som fremmer kunnskapsbasert praksis, ved at studenten integrerer forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap.

I studiet vektlegges studentaktive metoder, som skal bidra til at studenten stimuleres til aktivt å søke relevante og pålitelige kunnskapskilder. Denne prosessen vil veksle mellom individuelt arbeid og samhandling med medstudenter og andre i gruppearbeid, seminarer, simulering og praksisstudier.

Forelesninger 

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike tema og formidle relevante problemstillinger. Forelesningene som er tilknyttet de 3 emnene som er felles for flere masterutdanninger, foregår samlet for disse studiene, men også forelesninger i andre emner vil bli organisert som fellesforelesninger. Forelesningene vil primært gis på skandinavisk men kan også foregå på engelsk.

Gruppearbeid 

Gruppearbeid er obliatorisk og anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen.

Seminarer 

Det arrangeres seminarer, som er obligatoriske, der studentene legger frem oppgaver de har arbeidet med, og der de får muntlig tilbakemelding fra medstudenter og faglærere. Hensikten med seminarene er å stimulere hverandres læringsprosess, tydeliggjøre egen fagforståelse og utvikle samarbeidsevne. Studentene får mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering, og det legges til rette for faglig diskusjon mellom studentene og faglærer.

I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det masterseminarer, der studentene presenterer og diskuterer utkast til masteroppgavetekst i et større forum. På disse seminarene vil sentrale temaer tilknyttet arbeidet med masteroppgaven tas opp. Hensikten er å tilrettelegge for faglige diskusjoner mellom studenter og faglærere, kritisk-analytiske metoderefleksjoner og vitenskapsteoretiske refleksjoner. 

Undervisning/veiledning til pasient og/eller medstudenter 

I løpet av studiet, fortrinnsvis i tredje semester, gjennomfører studenten undervisning av medstudenter, kolleger eller veiledning av pasient, for eksempel preoperativ informasjon.

Selvstudier

Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudier. Studentene kommer til studiet med ulike læreforutsetninger og gjennom selvstudier får de anledning til å prioritere temaer og områder de ønsker å arbeide mer med. Selvstudier er også med på å stimulere til selvstendig egenaktivitet og refleksjon.

Simulering 

Simulering, som er obligatorisk, brukes for å innøve prosedyrer og for å bli fortrolig med utstyr og apparater. Simulering anvendes også for å opparbeide erfaring og kompetanse i teamarbeid ved livstruende og sjelden forekommende situasjoner, særlig i kompliserte situasjoner som krever rask og korrekt handling. Simulatortrening gir studentene mulighet til å stoppe opp i situasjoner som krever refleksjon i handling. Etter refleksjon over egne handlinger kan studenten gjenta situasjonen og forbedre handlingsberedskapen.

Praksisstudier

Praksisstudier er obligatorisk og utgjør en viktig arbeidsform i studiet. Se nærmere beskrivelse i kapittel om praksisstudier.

The course consists of 1 introductory meeting, and 6 - 12 seminars of 4 x 45 minutes, and time for discussion and a final seminar (4 x 45 minutes). The introductory meeting takes place 2 weeks ahead of the main part of the course. At this meeting, the structure, content and purpose of the course are presented. The students are asked to give short presentations of their Ph.D. projects, and describe how the course is relevant to it. The main purpose of this early session is to help the students to start systematic work with the course readings.

The seminars target central themes from the course readings for discussion and reflection. A high level of student participation is expected. During this time, students will produce several reaction papers (3 - 4 pages double spaced), and a final presentation of one central theme from the course. Themes are assigned by the lecturers. The final seminar consists of a discussion of the presentations, which are distributed in advance as papers not to exceed 10 pages double spaced, and introduced by each candidate in a short (3 minute) session. Course teachers mediate the discussions.

• All papers approved,
• attendance in at least 80 % of the seminars, and
• approved paper presentation in final seminar.

Målgruppen for studiet er autoriserte sykepleiere som ønsker å arbeide som anestesisykepleiere primært i spesialisthelsetjenesten, men også med behandling av tilstander som krever smertelindring eller anestesi i kommunehelsetjenesten.

Opptak til studiet gjennomføres i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet og rammeplan for anestesisykepleie fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005. 

Det faglige grunnlaget for opptak til studiet er 3-årig bachelorgrad i sykepleie eller tilsvarende. I tillegg kreves det norsk autorisasjon som sykepleier og minst 2 års somatisk yrkespraksis som sykepleier fra spesialisthelsetjenesten etter autorisasjon (inkludert prehospitalt arbeid) 

For opptak til alle masterstudier ved OsloMet kreves det gjennomsnittskarakter C eller bedre fra det faglige grunnlaget.  

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1 poeng) for all høyere utdanning utover minstekravet.  

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1 poeng) for relevant yrkespraksis utover minstekravet. Relevant yrkespraksis er yrkespraksis som sykepleier ved postoperativ-/intensivavdeling, overvåkningsavdeling, intermediæravdeling i spesialisthelsetjenesten, mottakelsesavdeling eller tilsvarende. 

Det kan gis ytterligere inntil 1 bonuspoeng for spesiell yrkespraksis, utdanning eller annen aktivitet. Spesiell yrkespraksis er praksis ved medisinsk overvåking, intensivavdeling og/eller postoperativ avdeling. Dokumentert gjennomføring av klinisk spesialistprogram/klinisk stige i sykepleie til akutt og/eller kritisk syke. 

25 % av studieplassene forbeholdes søkere som kun konkurrerer på grunnlag av karakterpoeng. 

Oppstart av studiet forutsetter tilstrekkelig antall studenter. 

Søkere som tas opp til studiet, må fremlegge politiattest, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6. 

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet.

EEn kandidat med fullført videreutdanning i anestesisykepleie har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap innen anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder
• har avansert kunnskap innen anestesiologi og akuttmedisin
• har avansert kunnskap om komplikasjoner ved akutt og kritisk sykdom, anestesi, sedasjon og analgesi
• har avansert kunnskap om det å opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner der de er truet
• har inngående kunnskap om pasientens og pårørendes opplevelser, reaksjoner og behov ved akutt og/eller kritisk sykdom i et alders- og flerkulturelt perspektiv
• har inngående kunnskap om vitenskapelig teori og forskningsmetode
• kan analysere og evaluere faglige problemstillinger med utgangspunkt i anestesisykepleiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike inormasjonsskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnement innen anestesisykepleie
• kan anvende kunnskap på nye områder og i nye situasjoner innen anestesisykepleie
• kan anvende relevant kunnskap i møte med pasienter og pårørende fra ulike kulturer
• kan arbeide selvstendig med teoretisk og praktisk problemløsning relatert til anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder
• kan opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner hos pasienten der de er truet
• kan gjennomføre observasjoner, monitorering og kliniske vurderinger ved akutt og/eller kritisk sykdom, anestesi, sedasjon og analgesi
• kan forebygge komplikasjoner ved akutt og kritisk sykdom, avansert medisinsk behandling og anestesisykepleie
• kan redusere stress, smerte og ubehag ved kirurgisk behandling og undersøkelse
• kan gjennomføre et selvstendig arbeid, avgrenset forsknings- eller kvalitetsarbeid (fagutviklingarbeid, kvalitetssikringsarbeid eller kvalitetskontrollarbeid) under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
• kan utøve anestesisykepleie i samsvar med etiske prinsipper og helselovgivningen

Generell kompetanse

Kandidaten

• har handlingskompetanse i anestesisykepleie
• kan analysere relevante etiske problemstillinger innen anestesisykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
• kan anvende kunnskap og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter innen anestesisykepleie
• kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker uttrykksformene innenfor anestesisykepleie
• kan anvende pedagogiske og fagdidaktiske prinsipper i informasjon, undervisning og veiledning til pasienter og omsorgspersoner fra ulike kulturer, og til egen faggruppe og andre i helseteamet
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor anestesisykepleie, både med spesialister og til allmennheten
• kan bearbeide egne reaksjoner i forbindelse med arbeidet, og bistå medarbeidere/kolleger med deres opplevelse og reaksjoner
• kan forholde seg kritisk til teknologiens muligheter og begrensninger
• kan samarbeide flerfaglig og tverrfaglig i pasientbehandlingen
• kan planlegge, organisere, koordinere og samarbeide om de ressurser man har til rådighet, slik at de blir brukt målrettet til pasientens beste
• kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i praksis

Studiets innhold er organisert i 9 obligatoriske emner, som til sammen utgjør 120 studiepoeng. Teoretiske studier utgjør 75 studiepoeng, inklusive masteroppgave på 30 studiepoeng, og praksisstudier utgjør 45 studiepoeng.

Studiet gjennomføres i løpet av 2 ½ år. De 8 første emnene gjennomføres på heltid over 1 ½ år med 30 studiepoeng pr. semester. Når disse emnene er bestått, har studenten handlingskompetanse i anestesisykepleie, jf. rammeplan for videreutdanning i anestesisykepleie. Det siste emnet, masteroppgaven, gjennomføres på deltid over 1 år. Ved å strekke arbeidet med masteroppgaven over 2 semestre tilrettelegges det for at studenten kan arbeide som anestesisykepleier parallelt med dette arbeidet.

Rammeplan for videreutdanning i anestesisykeleie 

For å sikre at en student med fullført mastergrad i anestesisykepleie er kvalifisert for å arbeide som anestesisykepleier, tilfredsstiller masterstudiet nasjonal rammeplan for videreutdanning i anestesisykepleie med forskrift, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005. De 8 emnene i masterstudiets 3 første semestre (90 studiepoeng) oppfyller kravene i rammeplan for videreutdanning i anestesisykepleie både når det gjelder innhold og studiepoengfordeling.

Progresjonskrav

• Alle arbeidskravene i et emne må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet.
• MAABI4000 Medisinsk og naturvitenskapelig kunnskap må være bestått for å kunne fremstille seg til eksamen i emne MANES5000 Anestesiologi
• MANESPRA10 Praksisstudier i anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 1 må være bestått for å kunne påbegynne MANESPRA20 Praksisstudier i anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 2.
• MANESPRA2 Praksisstudier i anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 2 må være bestått for å kunne påbegynne MANESPRA3 Praksisstudier i anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 3.
• Alle øvrige emner i studiet – teoretiske og kliniske – må være bestått for å kunne levere masteroppgaven til sensur.
• Den midlertidige karakteren på masteroppgavens skriftlig del må være A–E for å kunne fremstille seg til muntlig eksaminasjon.