Programplaner og emneplaner - Student
PHBA8200 The philosophical and conceptual basis of radical behaviorism and behavior analysis Course description
- Course name in Norwegian
- The philosophical and conceptual basis of radical behaviorism and behavior analysis
- Study programme
-
Health Science Research ProgrammePhD Programme in Behavior AnalysisPhD Programme in Health Sciences
- Weight
- 10.0 ECTS
- Year of study
- 2024/2025
- Programme description
- Course history
-
Required preliminary courses
Ingen.
Learning outcomes
Kunnskap
Studenten
- har kjennskap til vanlige begrunnelser for naturfagets plass i skolen
- har kunnskap om naturvitenskapens metoder og tenkemåter
- har kunnskap om begynneropplæring og grunnleggende ferdigheter i naturfag
- har kunnskap om hverdagsforestillinger knyttet til relevant fagstoff
- har kjennskap til navn, egenskaper og karakteristiske trekk til noen vanlige arter/grupper av organismer, samt mineraler og bergarter
- har kjennskap til naturlige og menneskeskapte faktorer som former populasjoner, biotoper og økosystemer, og kan ta utgangspunkt i lokale eksempler
- har kjennskap til hovedtrekk i den geologiske, klimatiske og biologiske utviklingen på jorda
- har oversikt over kroppens organsystemer og hovedfunksjoner med spesielt fokus på menneskets sanser
- har kjennskap til sammenhenger mellom helse og livsstil
- har kunnskap om menneskets utvikling fra befruktning til voksen
- har kunnskap om navnsettingsregler, oppbygning og egenskaper til vanlige kjemiske stoffer, og hvordan periodesystemet kan brukes til å forklare dette
- har kunnskap om enkle kjemiske reaksjoner på makro- og mikronivå
- har kjennskap til sentrale stoffers kretsløp i naturen
- har kunnskap om fysiske fenomener på makro- og mikronivå knyttet til vann, luft, lyd og lys
- har kjennskap til energibegrepet og kan knytte det til konkrete eksempler fra naturvitenskapene
- har kunnskap om jordas årstids- og døgnvariasjoner, månefaser, sol- og måneformørkelse
- har kjennskap til vanlige værelementer og lokale værfenomener
- har kjennskap til begrepet bærekraftig utvikling og miljøutfordringer knyttet til biologisk mangfold
Ferdigheter
Studenten
- kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i naturfag
- kan anvende naturfaglig kunnskap i samtaler med elever om naturen og naturfaglige fenomener
- kan anvende relevant naturfagsutstyr, flere modeller og praktiske aktiviteter som støtte for elevers læring
- kan anvende varierte undervisningsmetoder inne og ute, som fremmer elevers undring og læring i naturfag
- kan tilrettelegge naturfagundervisning som fremmer alle grunnleggende ferdigheter
- kan vurdere elevenes måloppnåelse og gi læringsrettede tilbakemeldinger
- har strategier for å avdekke og eventuelt endre elevenes hverdagsforestillinger
- kan drøfte problemstillinger i naturfagundervisningen knyttet til tilpasset opplæring og undervisning i et flerkulturelt miljø
- kan bruke resultater fra naturfagdidaktisk forskning i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning
- kan designe og lage teknologiske produkter, og vurdere produkter og prosesser
- kan bruke naturfag som støttefag i tverrfaglige og flerfaglige sammenhenger
- kan bruke naturfag som utgangspunkt for utvikling av elevers kompetanse om bærekraftig utvikling og globale miljøutfordringer
Generell kompetanse
Studenten
- har innsikt i hvordan gjeldende læreplan for grunnskolen kan brukes som utgangspunkt for naturfagundervisning
- har god forståelse av sin egen rolle og praksis som naturfaglærer
- har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger
- kjenner til krav til sikkerhet i naturfagundervisningen, og kan anvende disse i undervisningen
Content
Innholdet i kurset er delt i seks hovedemner. Emnene må sees i sammenheng, det kan trekkes tråder mellom arbeidet i de ulike emnene. Naturfaget som helhet danner en forståelse av sammenhengene i naturen og oppbyggingen av jorda og universet.
Hovedemner:
- Jorda, planeten som ble levende 1.
- Kjemi 1.
- Fysikk 1.
- Teknologi i skolen 1.
- Kropp og helse 1.
- Å være lærer i naturfag 1.
Oversikt over hovedemnene
Jorda, planeten som ble levende 1
Emnet omfatter noe geofag og deler av biologien, med vekt på økologi og artskunnskap. I tillegg har vi et miljøfokus på begrepet -bærekraftig utvikling-. Emnet belyser praktiske og didaktiske utfordringer knyttet til feltarbeid og biologi- og geofag.
- Samspillet mellom de levende organismene og miljøet - økosystemer og påvirkning på økosystemer.
- Feltarbeid i naturfag.
- Det biologiske mangfoldet, artskunnskap.
- -Bærekraftig utvikling- og miljøutfordringer knyttet til tap av biologisk mangfold.
- Kretsløp i naturen.
- Livets og jordas opprinnelse - geologisk og biologisk utvikling.
- Mineraler, bergarter og bergartsdannelse.
- Vær og klima.
Kjemi 1
Emnet omfatter grunnleggende kjemiske begreper og reaksjoner i vår hverdag og belyser didaktiske utfordringer knyttet til kjemiundervisning i grunnskolen.
- Kjemi i skolen og kjemididaktikk.
- Undervisning og læring av begreper som brukes om stoffer.
- Om praktisk arbeid i kjemi.
- Sikkerhet, oppbevaring og håndtering av stoffer.
- Grunnstoffene og periodesystemet.
- Stoffers oppbygning, egenskaper og nomenklatur - belyst ved modeller.
- Generelt om kjemiske reaksjoner.
- Hovedtyper av kjemiske reaksjoner.
Fysikk 1
Emnet omfatter grunnleggende fysiske begreper og fenomener og belyser didaktiske utfordringer knyttet til fysikkundervisning i grunnskolen.
- Fysikk i skolen og fysikkdidaktikk.
- Undervisning og læring av begreper som brukes om
- vann, luft, lyd og lys
- kraft, arbeid, effekt og energi
- vårt solsystem
- Kjennskap til noen fysiske fenomener i dagliglivet, før og nå, knyttet til vann, luft, lyd, lys eller energibruk
- Om praktisk arbeid i fysikk
Teknologi i skolen I
Emnet omfatter teknologi og teknologibegreper til skolebruk
- Teknologi og teknologididaktikk.
- Planlegging, gjennomføring og vurdering av teknologi- og designprosjekter med et flerfaglig perspektiv, med problemstillinger knyttet til utnyttelse og overføring av energi. Prosjektene skal diskuteres i et flerfaglig perspektiv.
Kropp og helse 1
Emnet omfatter kunnskaper om de delene av biologien som omhandler kroppens fysiologi i tillegg til aktuelle emner innenfor helse og livsstil. Det belyser innfallsporter til undervisning om kroppen for elevene og didaktiske utfordringer knyttet til undervisning om kropp og helse.
- Oversikt over organsystemene.
- Sanser - med vekt på syn og hørsel.
- Nervesystemet.
- Blodets kretsløp og respirasjon.
- Fordøyelsessystemet.
- Skjelett og muskler.
- Fra befruktning til voksen. Pubertet.
- Helse og livsstil.
Å være lærer i naturfag
Temaet er fagovergripende og deler av det vil også gjennomsyre de andre emnene. I tillegg går vi mer spesielt inn i den delen av naturfagdidaktikken som er generell for alle deler av naturfagene.
- Begynneropplæring i naturfag.
- Skolefaget naturfag; begrunnelser for fagets plass i skolen.
- Naturfagutstyr og varierte undervisningsmetoder i naturfag.
- Modeller i naturfag.
- Grunnleggende ferdigheter i naturfag.
- -Naturfagspråket-.
- Hverdagsforestillinger i naturfag.
- Naturfag i den flerkulturelle skolen.
- Jenter, gutter og naturfag - interesser og prestasjoner.
Teaching and learning methods
Organisering
Organisering av undervisningen veksler mellom forelesninger, gruppearbeid/prosjekt, ekskursjoner og individuelt arbeid alt etter hvilke deler av studiet en arbeider med. Det vil være enkelte ekskursjoner i felt eller på høgskolen som kan strekke seg over hele arbeidsdager. Dette vil gå fram av semesterplanene.
Arbeidsmåter
Studentene vil møte varierte arbeidsmåter i faget. Naturfagene omfatter teori og en rekke praktiske ferdigheter. Opplæring i naturfagenes praktiske ferdigheter foregår gjennom arbeid i felt eller i naturfagrom. Didaktiske ferdigheter oppøves blant annet gjennom arbeid på de ulike undervisningsarenaene, gjennom diskusjoner, framlegg, skriftlige refleksjoner, gruppearbeid, veiledning og praksis.
Flerfaglig samarbeid
Det er to flerfaglige emner andre studieår som alle studentene deltar i uavhengig av fag. I høstsemesteret dreier det flerfaglige arbeidet seg om samarbeid mellom praktisk-estetiske fag og andre skolefag. I vårsemesteret er temaet grunnleggende ferdigheter i alle fag.
Praksisopplæring
Praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn. Praksisopplæringen i fjerde studieår er lagt til 1.-7. trinn. Hovedtema er skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre samarbeidende instanser. I det fjerde studieåret har praksisopplæringen et omfang på 10 dager.
Elevene og naturfag - gjennomgående temaer i praksisopplæringen
- Bli kjent med naturfagrom eller naturfagsamling, naturfagutstyr og hvordan arbeid med naturfag organiseres ved skolen.
- Undervisningsarbeidet skal inkludere demonstrasjoner og elevforsøk.
- Det skal være fokus på hvordan man best får teori og forsøk til å henge sammen for elevene.
Det lages en -naturfag-i-praksis--rapport.
Course requirements
Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i naturfag 1 avlegges:
I hovedemnet Jorda, planeten som ble levende:
- Skriftlig rapport fra feltarbeid (inntil 1500 ord).
- Feltkurs med for- og etterarbeid.
I hovedemnet Kjemi 1:
- Praktisk prøve i laboratorieteknikker.
- Prøve i navn og formler for uorganiske forbindelser .
I hovedemnet Fysikk 1:
- Gruppepresentasjon.
- Forsøk med individuell skriftlig rapport (inntil 1500 ord) .
I hovedemnet Teknologi i skolen1:
- Planlegging, gjennomføring og vurdering av teknologi- og designprosjekter som gjelder utnyttelse og overføring av energi. Prosjektene skal diskuteres i et flerfaglig perspektiv.
I hovedemnet Kropp og helse:
- Designe og lage en modell som viser utseende og funksjon til et av kroppens organer/organsystemer framlegg i gruppe og skriftlig rapport (inntil 1500 ord) .
I hovedemnet Å være lærer i naturfag:
- Et individuelt over-tid-prosjekt med framlegg. Det knyttes IKT-krav til prosjektet.
- Presentasjon av naturfagnyhet.
- Deltagelse i et emneutvalg.
- Naturfag-i-praksis-rapport.
Deltakelse på framleggsdager er obligatorisk.
Assessment
Individuell muntlig eksamen. Omfatter fagstoff fra alle årets hovedemner. Temaene gjøres kjent om lag tre uker før eksamensdagen. Eksamen omfatter faglig teori, fagdidaktikk og praktisk arbeid knyttet til ett av temaene. Studenten trekker tema ved start av eksamen. Etter trekking er det én time til forberedelse. Hjelpemidler som kan brukes i forberedelsestiden:Fagseksjonens samlinger er tilgjengelig. Muntlig presentasjon og eksaminasjon har et omfang på inntil én time.
Permitted exam materials and equipment
Alle trykte og skrevne hjelpemidler tillatt.
Grading scale
Gradert karakterskala A-F
Examiners
Intern og ekstern sensor.