PFKH1110 Art and design education 1 Course description

Emnet omhandler grunnleggende problemstillinger knyttet til undervisnings­arbeid innen design, kunst og håndverk slik det kommer til uttrykk i skoleverkets læreplaner. Emnet er rettet mot grunnskolen. Dette omfatter å opparbeide innsikt i fagets egenart og tilegne seg erfaring med læreplaner og hvordan studentene kan bruke sin fagkompetanse inn i skolepraksis. Det legges vekt på å øve opp evnen til å formidle og bruke fagspråk i eget arbeid og i undervisning.

Fagdidaktikk reiser viktige spørsmål om skolens faglige innhold, fagets egenart og fagets begrunnelse som skolefag. Et vesentlig spørsmål er hvilke forutsetninger og rammebetingelser som er nødvendige for et godt læringsmiljø og for å utvikle potensialet hos hver enkelt elev.

Opptak til studiet.

Kunnskap

Studenten har kunnskap om:

• læreplaner, opplæringsloven og forskrifter, læreplananalyse og rammefaktorer og kan knytte disse til undervisning i grunnskolen
• fagets historie og kan diskutere fagets legitimitet i både et historisk og nåtidig perspektiv
• ulike vurderingsformer som egner seg i fagene design, kunst og håndverk og hvordan disse brukes i vurdering av elevenes arbeider og læring
• fagområdets relevans og forankring i dagens samfunn og om etiske problemstillinger knyttet til fagfeltet i skolen
• vurdering i faget kunst og håndverk i grunnskolen
• fagdidaktisk litteratur, skolebøker og fagressurser

Ferdigheter

Studenten kan:

• planlegge og gjennomføre undervisningsopplegg i grunnskolen med utgangspunkt i læreplaner og tilpasse undervisningen til elevenes forutsetninger, interesser og lokale rammefaktorer
• kan drøfte form, farge og komposisjon som grunnleggende felleskomponent i design, kunst og håndverk, både innen undervisning og egen utøvelse
• formidle, reflektere over og vurdere egen faglig utøvelse både visuelt, muntlig og skriftlig
• beskrive og drøfte relevant teori i forhold til praktisk estetisk skapende arbeid med elever

Generelle kompetanse

Studenten:

• kan samarbeide med andre studenter i gruppearbeid og felles prosjekter
• har kunnskap om relevante HMS- tiltak som er regulert i gjeldende lover og forskrifter knyttet til faglig arbeid
• kan vurdere sammenhenger mellom materialer, helse og ressursbruk i et økologisk perspektiv

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om ulike perspektiver på barn og unge, og spesialisert innsikt i kategoriseringsprosesser i barnevernets hverdagspraksiser,
• har avansert kunnskap om foreldreskap og forelderepraksiser i ulike kulturelle kontekster,
• kan analysere faglige problemstillinger knyttet til risikovurderinger og ulike forklaringer og tilnærminger til barn og barns problemery, og
• kan skille mellom ulike preferanser og levemåter og forhold som bryter med barns rettigheter og barns behov for beskyttelse.

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere barns utvikling og forelderepraksiser i lys av aktuelle teorier,
• kan i samarbeid med andre reflektere over hva det vil si å handle etisk i situasjoner med sterke interessemotsetninger og konflikt,
• kan analysere sitt eget bidrag i en interaksjonsprosess, forholde seg til kritikk fra ulike parter og revurdere egne vurderinger og beslutninger i lys av ny kunnskap og informasjon, og
• kan anvende relevant teori knyttet til utvalgte kasus fra praksis.

Generell kompetanse

Studenten

• forstår betydningen av makt og avmakt i møte med mennesker i utsatte posisjoner,
• kan kommunisere om ulike hensyn som inngår i en omsorgsvurdering både tverrprofesjonelt og overfor allmennheten, og
• kan bidra til innovasjon og nytenkning i tjenestene.

Studentene kan skrive masteroppgaven individuelt eller i gruppe på to.

Studenten(e) skal utarbeide en prosjektbeskrivelse med tilhørende fremdriftsplan. Alle prosjektbeskrivelser må godkjennes av emneansvarlig innen gitte tidsfrister.

Student/ studentgruppe får tildelt veileder for masterprosjektet. Veileder kan være intern eller ekstern. Det gis normalt inntil 20 timer veiledning per prosjekt. Omfanget av veiledningen vil avhenge av fagområde og arbeidsmetoder. Veiledningen skal sikre en tilfredsstillende progresjon og kvalitet i arbeidet. Student/studentgruppe, hovedveileder og eventuelle biveiledere inngår en avtale etter at prosjektet er godkjent av emneansvarlig. Avtalen skal regulere ansvars- og rettighetsforhold, tidsrammer og tilgjengelighet. Når flere studenter skriver sammen, skal det følge et vedlegg til oppgaven som dokumenterer hva den enkelte student har bidratt med.

Studentene samles til seminarer i løpet av masteroppgaveperioden. Seminarene gir studentene mulighet til å dele erfaringer fra eget prosjektarbeid. Studentene skal delta i faglige diskusjoner, øve på å strukturere og formulere faglige resonnementer og formidle konstruktiv kritikk. Presentasjoner av eget arbeid og tilbakemelding fra medstudenter og lærere er en viktig del av seminarene. Seminarene vil gjennomføres digitalt eller ved fysisk oppmøte på universitetet.

Detaljerte retningslinjer for masteroppgaven blir publisert på OsloMets læringsplattform.

Varied forms of teaching will be used, with a combination of lectures, guest lectures, cases and class discussions and student presentations.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F.

Jorunn Vindegg.